*




23 mars 2014




Feil: Det betyr ingenting
– Om barnevernets språkbruk


Av Marianne Haslev Skånland
språkforsker




Advokat Hanne Lilleby gjør fortjenestefullt oppmerksom på at barnevernet bruker formuleringer og betegnelser som er vanskelige å begripe:

Barnevernsspråket: "Adekvat stimulering"
nrk Hedmark og Oppland, 22 mars 2014


Hanne Lilleby går allikevel i den fellen å tro at barnevernets språkbruk står for meningsfylte begreper og virkelige fenomener.

Slik er det ikke. Barnevernets språkblomster har intet innhold, men de har en hensikt: å kamuflere at barnevernets aksjoner mangler grunnlag, å imponere indolente dommere og godtfolk til å tro at dette er dyp vitenskap, at barnevernet har solid kunnskap om barns utvikling og om hele familien, slik at barnevernet får kloa i barna.

"mentaliseringsevne"
"adekvat stimulering"
"sosialisering"

Ved slik meningsløs svada som artikkelen siterer får barnevernet stigmatisert foreldrene tilstrekkelig til at det blir bissniss som vanlig: nemlig at all verdens nordmenn (unntatt de få som selv har opplevet eller sett ødeleggelsene som følger av barnevernets skrulleri og galskap, og har mannet seg opp til å trekke en konklusjon) fortsetter å tro på "fagkunnskapen" hos barnevernet og psyko-bablerne som assisterer dem, og derfor godta at det er så bra så bra for barn når barnevernet tar makten.

Nei, kjære Hanne Lilleby, det barnevernsfolkene rundt omkring i hele systemet sier, det er ikke vanskelig å forstå, det er
umulig å forstå, for det har intet innhold. Se på komikken i høyskolelektor Bergsvendsens "forklaring":

– Hva syns du om uttrykket "adekvat stimulering"?
– Barnevernet må være nøye med å forklare slike begreper. Her går det an å si at barnet trenger lek og fritidsaktiviteter. Jeg går ut fra at det er det som menes i dette tilfellet.


Jaha, ja. Og så får vi høre at barnevernsstudentene må trene på dette.

Midt i den mega-tragedien som norsk barnevern er, er latteren uunngåelig. Makan til naïv befolkning som vår heldekkende velferdsstat har utviklet! Dette biter de på, så til de grader troskyldig at en "barnefaglig" høyskolelektor til og med kan vise komikken i alt det "faglige" helt åpent, uten at han risikerer rabalder. Og barnevernslederen "tilbakeviser" kritikken, hun hevder at alt har vært forklart familien. Fantastisk - å klare å forklare rent sludder. Igjen skjer det uten at noen henviser henne og etaten til selv å motta noen elementære hjelpetiltak.

Så prøv nå å få inn i skolten dette, folkens: Hvis barnevernsfolkene brukte et fornuftig språk, ville alle forstå at de ikke har noe å fare med, at det ikke er noen fornuftig grunn til at de skal få hånd om de barna de er ute etter, at høyskoleutdannelsen for disse "yrkene" må feies bort, at jurister må omskoleres fullstendig og "barnefaglige" personer fjernes fra rettsapparatet, både som meddommere og sakkyndige, og at det ikke er noen fornuftig grunn til at Norge skal fortsette å øse ut milliarder på etaten med navn av "barnevern" i det hele tatt. De verner nemlig ikke barn. Ganske riktig ville "mange saker kunne endt annerledes" da. De ville ikke vært saker i det hele tatt. De virkelige sakene hvor foreldre skader egne barn, må overlates til politiet (men også politiet må omskoleres bort fra psykofantasteri og tiltro til "barnefaglighet"). Ingen grunn til at politiet skal få panikk, det er nemlig ikke så mange av disse sakene! De aller fleste barnevernssaker er fiktive, og tjener kun til å skape arbeid for barneverns-industrien selv.


Isteden kunne man jo ansatt noen fornuftige mennesker - som ikke har gjennomgått nåværende "utdannelse" (noen av oss pleier å kalle det for en "fratrekksutdannelse", idet den har motsatt effekt av en "tilleggsutdannelse" ut over barneskolen). Disse kan passende gjøre noe bra for barn, for eksempel hjelpe til med "lek og fritidsaktiviteter", som barn ganske riktig kan ha nytte av.








Se også:

Barnevern i gåseøyne
februar 2013 / juli 2009

Et barneverns argumenter: Hjemmefødsel og sjalusi og mystiske forbokstaver og vagabondering
februar 2014


Hjelpetiltag
av Else Sommer
juli 2013 / januar 2008


Skal foreldre og andre slektninger "vurderes" som om de søker jobb?
april 2003

Familie må komme først
av Suranya Aiyar
februar 2013


Borte fra mor og far
November 2010 / november 2005

Lettvint politi som barnevernets redskap
september 2013 / mai 2009

Politisk program for barnevern på lokalplan
4. utgave 10. mars 2012







*