*
27 november 2019
Marianne Haslev Skånland:
Noen barnefaglige eksperter (5)
Vigdis Bunkholdt, psykologspesialist
I debatten om norsk barnevern, som er blitt godt hørlig først etter Europarådets rapport i 2018 og så etter de nyeste dommene mot Norge i Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, har en del av barnevernets ledende lys kvikt re-posisjonert seg – utstyrt seg med nye meninger, som de visst tror vil være mere i samsvar med den nye retningen vinden ser ut til å blåse i. De vil kanskje først og fremst beholde sine posisjoner som barnefaglige topp-eksperter uansett hva de sier?
Men andre holder fast på sine tidligere meninger (meninger som har bidratt sentralt til at norsk barnevern står der det gjør, med tallrike tragiske familiesprengninger og deportasjoner av barna).
Én som på nytt eksponerer uforandrede meninger er psykologspesialist Vigdis Bunkholdt, som i mange år har vært en fremtredende tenker i barnevernsfeltet. Hennes nye artikkel
Hvorfor skal biologi være viktigst i barnevernssaker?
Aftenposten, 25 november 2019
viser klart hvor skjevt det ligger an i barnevernsideologi, og det er bra at slike oppfatninger, som har dominert i flere tiår, kommer frem på nytt, nå i sammenheng med den kraftigere opposisjon vi ser danne seg mot barnevernets ideologi. Vigdis Bunkholdt har hatt en ikke uviktig posisjon blant dem som har vedlikeholdt og utviklet barnevernet til det det er i dag.
Hun har en fremtredende plass blant barnefaglige eksperter som mener at alle slags 'familieformer' er like gode for barn.
Hun var således medlem av Raundalen-utvalget, som fikk gjennomslag for den oppfatningen at egne biologiske foreldre ikke er av noen spesiell verdi for barn, men bare når det var utviklet en 'tilknytning' mellom dem som var 'utviklingsstøttende' for barnet. Andre velkjente barneverns-topper i utvalget var Willy-Tore Mørch og Øyvind Kvello og naturligvis Magne Raundalen selv.
Utvalget garderer seg ved å si at tilsidesettingen av biologiske bånd bare skal avgjøre 'vanskelige' barnevernssaker. Men slik er det jo ikke gått, og det visste utvalgets og andre ledende krefter i barne-politikkens verden, blant annet Bunkholdt. Hun har etter det jeg vet ikke senere ytret noe imot det eller mot forestillingene om fagfolkenes ekspertise i å bedømme barn og foreldre og deres 'tilknytning'.
NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling
Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet
Regjeringen, 6 februar 2012
Ingen som har lest Raundalen-utvalgets innstilling behøver å være særlig forbauset over at det er nytteløst å debattere med utvalgets medlemmer. Heller ikke er det forbausende at utviklingen etter 2012 har vært preget av en ytterligere hardning av barnevernets, fylkesnevndenes og domstolenes holdning til foreldres og barns fortvilelse i hendene på barnevernet.
Noen momenter fra utvalgets anbefalinger er føyet til nederst her.
*
Jeg har noen av Vigdis Bunkholdts bøker. I Barnevernpsykologi fra 1990 viser hun til Bohman og Sigvardssons studier, og sier (s 105-6):
"I denne undersøkelsen ble tre grupper barn fulgt opp til 22-23-årsalderen. En gruppe barn ble adoptert i første leveår, en gruppe ble plassert i fosterhjem i løpet av første leveår, av dem ble 70% adoptert senere, mens den tredje gruppen hele tiden bodde hos sine mødre eller ble tidlig tilbakeført. Av de tre gruppene var det barna som ble adoptert som klarte seg best. Selv om de hadde visse nervøse problemer i barnealderen, var disse forsvunnet ved oppfølging da barna var 15 år. I den tidlige oppfølgingen hadde begge de to andre gruppene store problemer, men ved senere oppfølging var avstanden mellom fosterbarna og barna som vokste opp hos sine mødre stor – i gunstig retning for fosterbarna."
Dette er påfallende usannheter om Bohman/Sigvardssons undersøkelse. Enten har hun ikke maktet å forstå artiklene om den, eller hun unngår sannheten med vilje. Realiteten var: Ved 22-23-års alder var 30% av fosterguttene registrert for kriminalitet og alkoholmisbruk. Av "hjemmeguttene" (de som var vokst opp hos sine til dels vanskelig stillede mødre) var 16% registrert for dette, og det svarte til kontrollgruppen som representerte normalbefolkningen. Av de adopterte var faktisk et litt høyere antall registrert for kriminalitet og alkoholmisbruk enn av hjemmeguttene og kontrollgruppen, men forskjellen der var ikke så stor at den var signifikant.
Bohman/Sigvardsson-studien er svært kjent og den er ikke vanskelig tilgjengelig. Så det er ganske utrolig at Bunkholdt kan tillate seg å snu resultatene på hodet som hun gjør – for å få det til å passe med sine meninger? Advokat Sverre Kvilhaug har referert til studien flere ganger, for eksempel:
Hensynet til barnets beste i barnevernssaker i lys av forskningsbasert kunnskap
(Kritisk Juss 2007 (33), side 111-132)
BarnasRett, ingen dato
Barnevernet i Norge – Befringutvalget
Internasjonal barnevernforskning av betydning for spørsmålet om omsorgsovertakelse er til barnets beste
(Brev til Befring-utvalget, 7 juni 2000)
MHS's hjemmeside, ingen dato
*
Man trenger ikke å psykologisere så mye om hvorfor folk 'mener' det de gjør; det er ingen mekanisk sammenheng mellom ens erfaringer, ens livsform, og de konklusjoner man trekker av dem. Men det kan kanskje ha en relevans for Vigdis Bunkholdts oppfatninger at hun er selverklært lesbisk:
Høgskolens lesbiske pionerer
Khrono, 27 juni 2015
Her står det blant annet:
"— Jeg mener man må tillegge hvordan ungene har det, større vekt enn hvem de bor sammen med, sier Vigdis."
Nå hører jeg ikke til blant dem som mener at homofili er unaturlig eller skadelig eller ikke skal respekteres eller fører til bestemte meninger om foreldre og barn. Men Bunkholdts egne private erfaringer med samliv, som hun selv trekker frem offentlig, kan nok kanskje ha bidratt til at hun ikke ser noen spesiell verdi i samhørigheten mellom barn og deres biologiske opphav?
*
Til Bunkholdts spørsmål: Hvorfor skal biologi være viktigst?
Det skal det ikke hvis foreldre mishandler sitt barn. Men ellers skal det være det fordi det er det, i de aller fleste barns følelser så vel som i foreldrenes. De sterke båndene ytrer seg gjennom en biologisk utviklet følelse som går under navnet kjærlighet. Barn og foreldre viser på tallrike måter at de lengter etter å være sammen og høre sammen. Driften til å være sammen har nokså utvilsomt vunnet frem evolusjonært nettopp fordi den har ført til positiv overlevelse i større grad enn andre mulige arrangementer. Det er hos egne foreldre eller egen utvidet slekt barn har best sjanser til å få beskyttelse og hjelp.
De fleste av oss er imot tvangsekteskap. Mange er også betenkte over arrangerte ekteskap, fordi de ikke så sjelden glir over i tvangsekteskap. Men Vigdis Bunkholdt har altså ingen reservasjoner mot tvangs-familier og arrangerte familier for barn.
**
Se også
Vigdis Bunkholdt, Jona Hafdis Einarsson, Jan Storø:
Hvorfor svarer ikke norske politikere på BBCs spørsmål om barnevernet?
Aftenposten, 16 august 2016
– Behov for lovendring om Barnevernet
Intervju med advokat Sverre Kvilhaug 2 september 2016
MHS's hjemmeside, 8 oktober 2016
Sverre Kvilhaug:
Barnevern eller hensynet til barnets beste?
(Avsnittet "Fortiet i norsk barnevernforskning")
MHS's hjemmeside, 7 februar 2024
Marianne Haslev Skånland:
Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?
MHS's hjemmeside, desember 2007
– : Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd
MHS's hjemmeside, 9 november 2017
**
Vedrørende Raundalen-utvalgets innstilling:
Oversendelsesbrev
Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Utvalgets innstilling finnes på de følgende sidene (klikkbare nederst).
Nyheter og pressemeldinger:
Foreslår nytt prinsipp i barnevernet
Regjeringen, 6 februar 2012
Fra Magne Raundalens presentasjon:
"Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problem-stillinger i barnevernets arbeid."
"Det er usikkert om det biologiske prinsipp vil ha samme vekt etter at tilbakeføringsbestemmelsen i § 4-21 ble endret i 2009."
"Utvalget er kjent med at det finnes forskning som tyder på biologisk preferanse i foreldreskapet, men tolker forskningen om den tilknytningen som oppstår mellom barn og deres omsorgspersoner som det sterkeste grunnlaget for et utviklingsstøttende foreldreskap. Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som hverken bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre."
"Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak."
"Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg.
• Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling."
"Det er mulig at barneverntjenesten og andre profesjoner tillegger det biologiske prinsipp større vekt enn det er grunnlag for etter rettspraksis. Den høye medholdsprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse – muligens for høyt."
"Utvalget vil anbefale at:
• det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl § 4-15, tredje ledd.
• det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl § 4-15, tredje ledd.
• Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem."
"Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti for å motvirke ustilsiktede brudd i fosterforhold."
"Gjentatte begjæringer og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår ikke absolutte grenser for tilbakeføring da disse kan komme i konflikt med konvensjoner Norge er bundet av. I stedet foreslår utvalget at krav om tilbakeføring og samværsendringer kan nektes realitetsbehandlet dersom det noen tid etter plassering ikke fremkommer bevis som tilsier at situasjonen er endret for barnet."
**
Noen barnefaglige eksperter
26 august 2018 –
*