*
25 november 2020
Retraumatisering?
Av Kåre Sørlie
• • • •
Artikkelen ble publisert på facebook den 13 november 2020 som en kommentar til et videointervju med psykolog Einar C. Salvesen.
Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • • •
Salvesen omtaler barnevernets obligatoriske anklager mot foreldre for å "retraumatisere" sine egne barn, kidnappede barn som såkalt "retraumatiseres" når de aller nådigst får møte sine "slemme" foreldre noen få timer i året.
Barn på sykehus, for noen år tilbake, som den gang ble nektet nesten total kontakt med egne foreldre, fikk sterke følelsesmessige reaksjoner av denne adskillelse, og det er derfor nå laget en egen lov som gjelder at barn ikke lenger får være på sykehus alene innlagt, men skal og må ha sine egne foreldre med seg under oppholdet.
Dette gjelder ikke for barnevernsbarn. Barnevernet har klart å "nulle ut" denne loven ved å stille med såkalte "erstatningsforeldre", populært kalt fosterforeldre eller beredskapsforeldre.
Når barnevernsbarn får reaksjoner etter isolering fra sine foreldre kaller barnevernet det for etterreaksjoner etter barnemishandling i hjemmet. Eller med ett annet ord, "retraumatisering".
*
Barnevernet er underlagt helsevesenet og det utrolig at helsevesenet kan akseptere denne forvrengningen av vanlig praksis. Barnevernsbarn på sykehus får ikke ha sine egne foreldre med seg.
Det er ikke hvor barna oppholder seg som er problemet, men kidnappingen, adskillelsen, og tvangen som skaper lidelsene og reaksjonene hos barna, barna forstår ikke hvorfor, de lider.
Vi har et lydopptak fra barnesykepleier om barn på sykehus for 50 år siden, som klart beskriver disse reaksjoner hos barn som ble innlagt, om hvordan barna reagerte, og også om hvordan de voksne reagerte den gang, det var ikke mye å skryte av for de voksnes del, og er det ikke i dag heller, for barnevernets del.
Hvordan kan dette fortsette i 2020?
Blant annet fordi at barnevernet har fått en forvaltningsmyndighet til å gjøre som de vil, med særdeles sterk taushetsplikt. De er blitt en egen subkultur som nå opererer blant befolkningen, i det skjulte.
Det må det bare advares mot. Det er ingenting å spare på.
For politikere er det det feteste valgflesk, omtalt med enkle fraser som gjentas og kopieres i det uendelige, som vitner om null innsikt og kunnskap.
For befolkningen er det ødeleggelse, og død, i de verste tilfellene.
**
Se også
Arne Byhre:
Barnevern og omsorgsovertakelse
BarnasRett, mars 2003 og februar 2005 (tidligere 1992)
Beate Kvammen:
Ville barna våre ha samvær med familien da de var under barnevernets 'omsorg'?
MHS's hjemmeside, 21 november 2020
Øistein Schjønsby:
Hvordan skal han få det til?
MHS's hjemmeside, 26 november 2019
Hilde Charlotte Sjølett:
Når systemet svikter, kollapser barnas rettsvern. Hva med å åpne noen dører?
MHS's hjemmeside, 17 februar 2020
Nina Elin Hauge:
Å bo hos sine egne slektninger
BarnasRett, 7 mars 2005
– : Advarsel: De lyver!
BarnasRett, 23 april 2005
Sverre Kvilhaug:
Atskillelse og tap og barnevernsbarns sorg
BarnasRett, november 2003
– : Kollektiv uforstand hos barnepsykologer og barnepsykiatere?
BarnasRett, 2002
Redaksjonen, Norge IDAG:
Behov for lovendring om Barnevernet
Intervju med advokat Sverre Kvilhaug
MHS's hjemmeside, 8 oktober 2016
Marianne Haslev Skånland:
Gjennomføring av akuttvedtak i barnevernet – skal det være krigersk eller silkefint?
MHS's hjemmeside, 18 desember 2017
– : Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
Marius Reikerås:
Unøyaktigheter om EMD-dommene i kronikken "Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp i barnevernet?"
MHS's hjemmeside, 29 desember 2019
*