*
29. mai 2009
Endelig - en nesestyver for statens kadaverdisiplin
Av Marianne Haslev Skånland
Nordmenn er ikke særlig frihetsinteressert. Tvert imot er det en almen oppfatning at man plikter å være slik samfunnet bestemmer og gjøre alt det myndighetene bestemmer. Dertil kommer at Ola Godtfolk stort sett mener at han selv og myndighetene har full rett til å disiplinere alle inn i det format han mener er "best". Nøkken i menneskerettigheter, hvis de gir individuelle friheter som de selvtilfredse eller Stortinget misbilliger. Jf statsråd Giske nylig, som uttalte at ingen måtte tro at en skarve dom mot Norge ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for krenkelse av ytringsfrihet - det gjaldt politiske partiers muligheter til å slippe til i tv - var noe man aktet å bøye seg for når Stortinget og regjeringen ville noe annet. Nei da, man ville komme seg rundt det.
Tilstandene i rettsapparatet har lenge gjort meg ganske fortørnet. Man går frem på Giske-måten, og justismord av forskjellig grad og i flere sakstyper som interesserer meg, mener jeg faktisk er ganske vanlig, især da i saker hvor den enkelte står overfor myndighetene eller overfor psyko-sosiale profesjoner som samarbeider nært med myndighetene. Det kjøres stadig nye små Bjugn-type saker; det virker som om de er på betydelig fremmarsj igjen, og rettens krav til bevis i disse sakene er fortsatt lik null. Offentligheten hopper snusfornuftig både foran og etter domstoler og sosialmyndigheter med sin fordømmelse, uhemmet av enhver usikkerhet om hvorvidt dommen nå virkelig var riktig, om det var noen saklig grunn til å mistenke, om det har vært en virkelig etterforskning ....
En solstråle blant de deprimerende uhyrlighetene:
Stjør- og Verdal tingrett: - Nødverge å reise fra landet fra uriktig dom
StavangerAvisen 28.05.2009
Det er VG's Hans Kringstad som har skrevet hovedartikkelen:
Uskyldige Oddbjørn ble dømt for incest og rømte Norge i 13 år. Nå får han 4,6 mill. i erstatning
VG 28.05.2009
*
Forhistorien:
"I 1991 dømte Frostating lagmannsrett den nå 60 år gamle Oddbjørn Kvam til 2 år og 8 måneder fengsel for incest mot et barn fra tidligere ekteskap. Dommen var uriktig. Kvam flyktet til Filippinene og levde der i 13 år. ...
Årsaken var komme bort fra myndighetene i Norge som uriktig ville ha ham i fengsel og barnevernet som av den grunn ville frata ham hans og hans fillipinske kones barn." (StavangerAvisen)
"Det måtte han betale selv mente Staten." (StavangerAvisen)
"Flukten var såkalt «rettsstridig»." (VG)
Erstatningen er naturligvis av avgjørende betydning for Oddbjørn Kvam og hans familie, som har fått mange år av sitt liv rasert av norske tøvete, uvitende og ukritiske dommere og statsadvokater, og fått barnevernet og deres kommuneadvokater etter seg med trusler. Men "Jeg flyktet ikke bare for å slippe fengsel, men for at ungene skulle slippe å vokse opp et sted der faren deres var stemplet som incestforbryter, sier Kvam til VG".
*
Den gyldne strime av håp for mange andre familier i Norge, den er å finne i noe dommen sier:
" - Meningsløst, skriver Stjør- og Verdal tingrett om statens holdning. ...
Flukten fra et rikt land til den tredje verden var en nødvergehandling, ifølge Stjør- og Verdal tingrett. ... Den daværende småbarnsfaren hadde rett til å beskytte seg og familien mot overgrep fra staten - i form av en feilaktig dom for incest." (VG)
Du godeste, det er årevis siden jeg har hørt noen offentlig instans uttale at man har rett til å verge sin familie fra myndighetenes ødeleggelser. I all verden, hvem er disse dommerne i Stjør- og Verdal tingrett, som faktisk har vært noe annet enn ynkelige lakeier for vår familieherjende stat?
Norske familier skylder også tidligere lagdommer Trygve Lange-Nielsen utrolig mye. Mest av alt må vi takke Oddbjørn Kvam og hans kone for at de gjorde det som var rett: ikke å la seg kommandere til å la barna og dem selv bli ødelagt, og å på nytt ta opp kampen og byrden med å kjøre sak for oppreisning.