*
1.
november 2011
Marianne Haslev Skånland:
Sukker
og aggressivitet
ADHD
eller normal fysiologi?
Er det noe som har øket de seneste tiår, så er det
forbruket av sukker, blant annet gjennom sukkerholdige
drikker. At dette fører til alvorlige sykdommer som
diabetes for mange, er forholdsvis velkjent. Merkelig nok
er det færre som er oppmerksomme på at det også skaper
hyperaktivitet og aggressivitet. Det gjør også koffein. Her
er en artikkel om en undersøkelse som trolig har vært bra
gjennomført:
For meget sodavand gør teenagere
voldeligere
Avisen.dk,
25. oktober 2011
*
(Mange tviler imidlertid på at sukker har noen slik negativ
effekt, og kan også vise til undersøkelser, for eksempel
Tommy Mangerud:
Psykologimyter: Sukkerhøye
barn
Psykologibloggen.no,
21. desember 2009 )
*
I en annen del av bildet av barn, unge og voksne ute av
styring finner vi diagnosen adhd. Er adhd en
sykdomstilstand og skal den medisineres? Diagnosen har
eksplodert i løpet av få år. Det er imidlertid lite trolig
at det dreier seg om en virkelig sykdomstilstand. Desto
verre blir det å medisinere de diagnostiserte med slikt som
ritalin, skulle man tro.
ADHD - en omstridt
diagnose
Samlemappe, BarnasRett.no
Elsa Wendel Adalbéron (2008):
Alt du ikke får vite om ADHD og
Ritalin
Revidert utgave. Eget forlag, ISBN 978-82-996849-3-4
Jeg har stor forståelse for foreldre som strever med sine
uregjerlige barn, og mener deres adferd skyldes adhd.
Naturligvis opponerer foreldre mot et barnevern som
rutinemessig legger skyld på foreldrene for ethvert problem
barna kommer opp i eller forårsaker. Å psyko-bable om
omsorgssvikt, som barnevernet gjør, ta barna bort fra
foreldrene, og underkaste dem forskjellige typer tvang av
den sorten barnevernet liker, gjør situasjonen bare verre,
og fører ofte direkte til et ødelagt liv for barna. Rent
grotesk blir det når skolefolk kvitter seg med problemer
som skyldes barnas liv og konflikter på skolen selv, ved å
levere bekymringsmeldinger til barnevernet rettet mot
barnas foreldre.
Ekstra absurd blir det også når barnevernet dels mener at
nei, barnet har ikke adhd men lider av omsorgssvikt, dels
at jo, barnet har adhd og det skyldes omsorgssvikt. Og med
ritalin og bup og fosterhjem/barnevernsinstitusjon skal
barnet "behandles" uansett.
*
Allikevel er adhd-diagnosen såpass upålitelig, og
medisinering med tildels alvorlige bivirkninger så
alvorlig, at man bør se etter andre mulige veier å gå enn å
slå seg til ro med denne diagnosen og det den leder til.
Flere ting er sikre: Barn av i dag spiser og drikker for
meget sukker; maten og miljøet inneholder trolig mange
andre tilsetningsstoffer/forurensninger som virker inn på
følelser og adferd; de omgir seg med, og omgis av, altfor
mye lyd (både musikk, "musikk" og annen støy) som setter
kroppen i opphisset tilstand og hindrer indre ro og
konsentrasjon; barn og unge mosjonerer for lite (i gamle
dager var man utslitt ved sengetid hver dag etter å ha gått
lange veier til og fra skolen og ha løpt og klatret mye i
fri lek); de holdes altfor mange timer hver dag i
barnehager, skoler, skolefritidsordninger og annet
organisert virksomhet; og de kjeder seg i lange baner på en
skole som driver mere oppbevaring og mindre nyttig kunnskap
enn før. (I min barndom var noen kanskje i barnehage 2-3
timer et par dager i uken, resten ikke i det hele tatt,
skolen startet ved 7 år, og de første årene hadde vi 1 til
2 timers skole per dag, og var veldig stolte når vi
avanserte til 3 timer om dagen.)
Det er vanskeligere å få til et fornuftig, mer naturlig liv
for barn i dag; trafikken er for farlig, og mor og far er
begge fraværende på arbeid. Innholdet av skolegang kan
allikevel legges om, tilbake til tidligere tiders mer
rasjonelle opplæring i reelt nyttige fag. Spillerne kan
slås av. Og kostholdet er det mulig å gjøre noe med. Det er
vanskelig for både voksne og barn å motstå fristelsen til å
legge innpå med søtt, men det ville kanskje minske noe på
aggressiviteten og problemene som ellers lett fører i
barnevernets gap.
*