*
27 april 2019
Om ytringsfriheten i sammenheng med barnevern
Av Marianne Haslev Skånland
Interessant kjennelse som gir munnkurv:
Mor pålagt Facebook-forbud fra sin egen rettssak
Rett24, 26 april 2019
Jeg har ikke lest selve kjennelsen (artikkelen gir en mulighet for å logge seg inn gjennom Lovdata). Men man kan kanskje merke seg noe som jeg tante-aktig har prøvet å si i mange år nå, til dem som vil drive barnevernskritikk for reform men uten å stille seg spesielt lagelig til for hogg:
a) Man skal vare seg for å legge ut bilder.
Med de nyeste avgjørelsene blir foreldre ytterligere maktesløse vedrørende sine egne barn og bilder av dem. Myndighetene er blitt meget harde i sin kamp for å være de eneste som skal ha makt og rett over barn. I motsetning til foreldre har forskjellige offentlige instanser mere fritt spillrom til å eksponere barn og ungdommer som støtter barnevernet og myndighetene mot foreldrene. Dette er høyst beklagelig, og man må fortsette å kjempe mot denne annekteringen av foreldres barn, blant annet ved at foreldre forsøker å få slike saker klaget inn for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD), som klage over norske myndigheters krenkelse både av foreldres ytringsfrihet og av deres og barnas rett til selv å bestemme over sitt privatliv.
(Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) er Domstolen som har Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK), (nordiske versjoner av de viktigste bestemmelsene for spørsmål som mest angår barnevernsofre: Europakonvensjonen – nordiske versjoner), som lovverket de forholder seg til, og som driver rettssaker basert på klager over at de enkelte lands myndigheter har krenket bestemmelser i EMK.)
– Videre om bilder: I særdeleshet skal man være oppmerksom på at å legge ut bilder av sosialarbeidere og andre offentlige aktører, selv fra deres arbeidssituasjon, er mye lettere for myndighetene å få straffet enn hvis man bare beskriver i ord, rolig og uten ubekreftbare påstander, hva barnevernet & co har gjort. Det finnes dommer om slik billed-publisering, dommer som går i myndighetenes favør.
Derimot står det bedre til når det gjelder å publisere navn på offentlige aktører, for eksempel sammen med en saklig beskrivelse av hva de har gjort i sitt arbeid i ens sak, eller bare med opplysning om deres stilling og at de har vært aktive i ens sak. Dette fins det eksempler på i bøker, og i artikler på nettet og ellers, eksempler som har vunnet frem som fullt lovlige, blant annet i Personvernnevnden (anke-instansen for avgjørelser fra Datatilsynet), jf 4 referanser underst etter artikkelen her.
Det vi stadig hører barneverns-forkjemperne hevde: at dette er "uthenging" av "enkeltmennesker", og med klar antydning om at det er ulovlig eller umoralsk, holder ikke vann. Det vi gjør i vårt arbeid, har vi ikke krav på blir holdt hemmelig, heller ikke om hvem som har gjort det, og vi er ansvarlig for hva vi gjør. (Jf Ytringsfrihet: Georg Apenes og William Shakespeare, 2004).
Slike "krav" om hemmelighold av offentlige aktørers virksomhet bør tvert imot fordømmes særlig sterkt når de overordnede ansvarlige både beskytter de underordnede mot å bli stilt til ansvar, og samtidig løper fra sitt eget ansvar ved å hevde at det nærmest er vedtatt av Vårherre at de selv "ikke skal gå inn i enkeltsaker".
Man kan også merke seg at EMKs Artikkel 10, bestemmelsen om ytringsfrihet, står sterkt ved EMD, og den norske stat er flere ganger blitt dømt ved EMD for krenkelse av folks ytringsfrihet.
Jf også gjerne et par artikler jeg skrev i hhv 2004 og 2013:
Menneskerettigheter i Norge – på bånn
Fra to dommer om ytringsfrihet ved EMD samt en fylkesnevnd og Personvernnemnda
b) Man skal ikke hverken skrive om, eller legge ut bilder av, barnevernsfolk o.l. som vedrører deres privatliv. Da blir man lett dømt i strafferett. Skriv ikke om hva disse aktørene gjør i sin fritid, skriv ikke om deres barn. Man må holde seg til hva de gjør i sin offentlige virksomhet som angår barnevernsofrene. Det er langt bedre beskyttet av ytringsfriheten.
c) Man bør prøve å unngå å brette ut kamp mot ex’en, altså barnas andre forelder (eller steforelder), og i særdeleshet påstander om straffbar adferd, slik denne moren har gjort. Kamp mot skadelig barne’vern’ bør holdes som en ting for seg, ikke blandes sammen med alle slags andre konflikter mennesker har seg imellom eller har med andre sektorer av myndighetene. Å blande alle slags uenigheter sammen, hjelper sjelden, tvert imot påkaller det mange menneskers nedvurdering av den som kommer med slike påstander, uten at det hjelper for opplysningsarbeidet om hvilke skader barnevernet forårsaker.
**
Se også
Olav Sylte:
Straffbar sharenting om egne barn
Advokatsylte.no, 9 april 2019
Irene Hov:
Når staten fordømmer kritikk mot seg selv
Irenehov.no, 13 april 2019
Marius Reikerås:
Til Elisabeth Gording Stang – Dine uttalelser til VG i går om barns rettigheter. Noen synspunkter
Marius Reikerås på facebook, 10 april 2019
Bjørn Erik Thon:
Foreldres eksponering av barn
Personvernbloggen, 10 april 2019
Jussprofessor: Endelig en dom som fastslår at foreldre ikke har rett til å krenke sine barn ved å legge ut bilder og videoer
Fontene, 9 april 2019
Vedtak om offentliggjøring fra Personvernnemnda:
PVN-2005-03 Barnevernsaker
Personvernnemnda.no, 9 juni 2005
PVN-2005-14 SKAN
Personvernnemnda.no, 26 mai 2006
PVN-2007-05 Fosterforeldre
Personvernnemnda.no, 30 oktober 2007
PVN-2010-11 Sletting av informasjon om beredskapshjem
Personvernnemnda.no, 3 mai 2011
*