*


24 februar 2019



Anmodning fra en advokat om å fjerne en straffedømt psykiaters navn

Av Marianne Haslev Skånland

*
Den 19 februar innløp der en mail til min mailadresse. I mailen ba en advokat om at jeg øyeblikkelig skulle fjerne navnet til en av hennes firmas klienter, en psykiater, fra en bestemt artikkel publisert på min hjemmeside.

Øverst i hennes mail hadde hun oppført navnet på sin klient, men jeg ville gjerne være så vennlig at jeg har erstattet det med "NN" i mailen jeg sendte henne som svar og her i den publiserte versjonen.

Straffesaker i Norge er i prinsippet åpne, og det er dommene i dem også, skjønt enkelte deler kan bli anonymisert, vanligvis av hensyn vitner. Dommene i denne saken hadde, på fremtredende plass på side 1, denne formuleringen: "Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse". Den angivelige restriksjonen er kommet i et separat og senere vedtak, sies det.

Jeg kan opplyse mine lesere om at navnet på den dømte psykiateren har vært publisert mange ganger på forskjellige steder på facebook og også i ymse utland, enn videre på Resett.no. Da mailen med anmodning om anonymitet ankom til flere mottagere, publiserte Resett Jan Simonsens artikkel om det. Han rekapitulerer det meste av innholdet av advokatfullmektigens mail:
Forbud mot å gjengi navn på kjent barnepsykiater som samlet 200 000 overgrepsbilder

Jeg har sjelden sett en mere spontan reaksjon fra lesere i kommentarfeltet. En kommentator på Resett skrev: "Hadde ikkje Oslo Tingrett ynskt å anonymisere han, hadde heller ikkje eg funne ut namnet hans, så godt jobba!"

Det er jo det som er saken, naturligvis: en klumpete kveling av kritikk og opposisjon fra offisielle kretser i Norge kan i det lange løp ikke lykkes, får vi håpe, for åpenhet er den eneste måten å få stoppet det offentliges overgrep mot familier på, ikke minst mot deres barn. De mange familiene som har vært utsatt for denne psykiaterens bedømmelser er i sin fulle rett hvis de ønsker å bli informert om at han er personen som nå er blitt dømt, og staten burde selv tatt grep for et år siden for å reparere på den skaden denne psykiateren har gjort i slike saker.

Jan-Aage Torp, som jeg refererer til i min mail til fr Beatrice Brøndrup, har publisert en kort orientering, hvor han refererer til henvendelsen og til den interesse dette har skapt blant "mer enn 50 av de ovennevnte kontakter", samt nevner at en engelsk oversettelse skal være besørget i utlandet:
Internasjonal interesse for dommen mot barnepsykiateren



*

En bemerkning på facebook:

Olav Terje Bergo  Dersom det stemmer, det denne advokatfullmektingen hevder om at det i ettertid har kommet en kjennelse om å omgjøre en tidligere dom som fulgte strafferettens hovedregel om offentlighet, minner det litt om det som ble praktisert i Sovjetunionen under utrenskningene på 1930-tallet. Da ble historiebøkene og gamle fotografier forandret. Tidligere revolusjonshelter som Stalin hadde fått likvidert, ble fjernet fra bøkene, og til og med retusjert bort fra gamle fotografier.

Men i vår tid, blir det å fjerne navnet til denne sentrale, pedofile barneverneren, omtrent som å forsøke å få tannkremen inn igjen, på hundre tusen tuber. Det eneste advokaten hans oppnår, er å skape enda større oppmerksomhet om det navnet han så desperat forsøker å skjule. Hvorfor? Fordi hver eneste redaktør og journalist som hører om det han forsøker, vil stille seg spørsmålet: Hvorfor gjør han det? Vil han igjen forsøke å skaffe seg en sentral posisjon i behandlingen av barn og barneverssaker igjen, uten å bli konfrontert med det han er blitt dømt for?




*

Mail sendt av meg som svar til fr Brøndrups mail av 19 februar


Oslo 22 februar 2019


Advokatfullmektig Beatrice Brøndrup
Advokatfirmaet Hjort DA
Akersgaten 51 / Postboks 471 Sentrum
0105 Oslo
bebro@hjort.no


Deres klient herr NN (som ifølge Dem skal være høyst anonym)

Jeg har mottatt fra Dem en mail uten adressat.

Vet De, jeg er faktisk så gammeldags at jeg foretrekker at man begynner et forretningsbrev til meg med å indikere, med bruk av mitt navn, at det er meg man skriver til. Jeg merker meg også at Deres firma Hjort, i den hale man føyer til nederst i mailen, forbyr i ganske kraftige ordelag nærmest at noen i det hele tatt beskjeftiger seg med mailen hvis den er feilsendt og ikke er myntet på dem. En viss motsetning mellom disse to forhold ligger derfor i luften.

Mailen er vel tiltenkt meg likevel, ser jeg av mailadressene; dog: et nokså uhøflig inntrykk gir den nok.

De viser til en beslutning fra Oslo tingrett av 30 september 2018, vedrørende en dom mot Deres klient. De gjør imidlertid ikke denne beslutningen lett tilgjengelig for meg.

Deres mail sier på den ene side at det er gjengivelse av dommen som kun kan gjøres anonymisert, på den annen side anmoder De om at
alle opplysninger "som kan knyttes til vår klient" skal fjernes og at det skal gjøres omgående.

De to krav er ikke det samme. Jeg kjente allerede
før dommen til herr NNs navn og visste om noen av hans aktiviteter i barnevernssystemet, hvor kvaliteten av hans vurderingsevne er bedømt av familier han har avgitt uttalelser om, å være kritisabel. Det blir interessant for meg å se hvorvidt beslutningen i Oslo tingrett vedrørende en dom også pålegger meg taushet om ting jeg vet uavhengig av dommen.

Når det gjelder nettopp herr NNs vurderingsevne, er det sterkt relevant at de straffbare forholdene faller innenfor nettopp det område hvor han yrkesmessig har bedømt andre, og slett ikke gjort det med realisme om familiene. Hans virksomhet er av interesse også uten en slik rettssak, men rettssaken er naturligvis av stor almen interesse sett i relasjon til hans yrkesvirksomhet, og for familier som har vært rammet av den, og særlig for barna i disse familiene, er offentliggjøring en beskyttelse og hemmelighold meget skadelig; likeledes er det skadelig når ikke domstolene og den offentlige påtalemakt tar seg av å få frem i lyset de reelle forhold for familiene som rammes av barnevernsbedømmelser.
    Det burde jo utvilsomt ha funnets en velfungerende og etisk bevisst statsadvokat som gikk sterkt imot en beslutning som innfører innskrenkning av en slik art som i den beslutningen De beskriver, og som gjennom offentliggjøring lot systemets ofre få vite hva som var på gang. Det er ikke statens interesser som burde vært tatt vare på her, det er systemets ofres. Når statlige instanser ikke av seg selv sørger for at ihvertfall barnevernsavgjørelser som herr NN har vært involvert i, omgående ble erklært ugyldige og barna fikk frihet til å komme hjem, er det ikke å forakte at familiene prøver å gjøre sitt beste for å komme forferdelighetene til livs gjennom offentliggjøringsarbeid. De forstår sikkert: disse familiene som er blitt 'bedømt' av slike med vurderingsevne som Deres klient, har gjennomgått svære påkjenninger i tillegg til å få familien ødelagt på
fiktivt grunnlag: foreldrene blir hetset i avisartikler og på nettet av brave godtfolk og myndigheter, i svært mange saker for ting de i realiteten ikke har gjort mot sine egne barn som de elsker; bekjente og foreldre av barnas kamerater viker unna foreldrene; jf hva Deres klient overfor retten har beklaget seg over har hendt med ham, som han mener burde føre til at han ikke bør skilles fra sine barn gjennom et fengselsopphold.

Straffesaken som nevnte dom gjelder, verserte fra 2017, og dommen skriver seg fra april 2018. Det har deretter altså gått 5 måneder før den angivelige beslutning er tatt. Det er så gått 5 ytterligere måneder før De meddeler meg at en slik beslutning foreligger. Det kan kanskje bedømmes som litt urimelig å forlange at jeg da skal reagere som De vil per
omgående?

Videre ble det De refererer til på mine nettsider om herr NN, publisert i mai 2018, altså noen måneder
før nevnte beslutning. Det er ikke uten videre klart for meg om beslutningen De viser til gir munnkurv tilbakevirkende kraft.

I alle fall virker Deres fremstilling, med bruk av ord som "omgående", henvisning til at det "kan være forbundet med straffeansvar", og at Deres klient vurderer politianmeldelse, som om De antyder at jeg har publisert mot bedre vitende og bør ha dårlig samvittighet og slås av redsel og skam? I lys av de forskjellige tidspunkter jeg har vist til ovenfor, dommens utsagn "Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse", og min viten, forut for dommen, om herr NNs yrkesutøvelse, finner jeg at det nærmer seg en ganske alvorlig og ganske utidig beskyldning.

Jeg er dertil kjent med at Deres prinsipal advokat Svein Holden tidligere har forsøkt å pålegge Jan-Aage Torp å fjerne opplysninger om denne klientens dom ved å si at ellers ville han – helt irrelevant – rapportere Torp til Pressens Faglige Utvalg. Så det virker som om De er oppsatt på at all informasjon, også på private nettsider, skal vekk? Muligens til fordel for Deres klient, men sandelig til skade for barnevernsofre.

Jeg kjenner også til en lagmannsrettsdom i ankesaken herr NN anla; den skriver seg fra 21 november 2018. Mon tro om beslutningen av 30 september også gjelder prospektivt for lagmannsrettens kommende dom? Den gjentar som kjent "Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse".

Det er alt i alt litt vanskelig for meg å stole ubetinget på Deres oppfatninger i denne sak, og jeg har tatt skritt til å få beslutningen oversendt fra Oslo Tingrett isteden. Når den ankommer, må jeg kanskje søke juridisk råd for å få bedømt hvorvidt denne beslutningen både har tilbakevirkende kraft, foregripende kraft (lagmannsrettens dom) og også forbyr enhver å nevne at herr NNs vurderingsevne i barnevernssaker tviles på av mange familier, eller forbyr å nevne at hans tvilsomme yrkesmessige vurderinger antagelig har nær innholdsmessig relasjon til det faktum at det er blitt reist sak mot ham og han er blitt dømt, for forhold som i høy grad er relevante for hans vurderingsevne vedrørende andre.

Når disse ting er klarlagt, kan jeg berolige Dem med at jeg ikke kommer til å vente i 10 måneder, ikke engang i 5, med å foreta eventuelle nødvendige endringer i ting som er publisert på min hjemmeside. Jeg er fullstendig klar over at det offentlige Norge gjør alt, nærmest på samtlige fronter, for å knekke barnevernets ofre og deres hjelpere ytterligere, og at systemet nok favoriserer en tidligere systemets mann. Så jeg har slett ikke til hensikt å kjempe mot vindmøller
(1).


Med hilsen
Marianne Haslev Skånland



**




(1)
Tilføyelse:
Uttrykket 'å kjempe mot vindmøller' har to betydninger. Den ene er 'å kjempe mot en fiende som ikke finnes'. Det er naturlig nok ikke den som er intendert her. Den andre er 'å kjempe en kamp man ikke kan vinne'. Det er den som er ment her.



*