*


15 april 2018




Marianne Haslev Skånland:
 
Dagbladet er uvitende og vinglete – som så ofte


Dagbladet har i mange år trykket artikler om barnevern fra tid til annen. De har ingen bestemt retning. De fleste er i favør av barnevernet. Jeg har erindringer om et par tilfeller hvor barnevernskritikken begynte å få virkelig bit. Da stoppet Dagbladet debatten med bombastisk belæring om at "Alle vet at det er mange foreldre som ikke ...."


Denne gangen er det igjen redaktøren / redaksjonen som taler, og viser dyp mangel på kunnskap og innsikt om barnevernssaker i praksis. Da hjelper det lite med filosofisk snusfornuft, slik redaksjonen her varter opp med:

Leder:
Vi trenger en ny barnevernsdebatt
Noe er åpenbart galt når unge mennesker kraftig eskalerer sin rusbruk, og setter livet i fare, under Barnevernets omsorg.
Dagbladet, 14 april 2018

Ja da, riktig det, noe er åpenbart galt. Det har det vært i årevis, uten at Dagbladet har tatt seg sammen til å gå inn i materien. Da ville de ha oppdaget at det gale er barnevernet selv. Fra topp til bunn.


Hva med å notere seg at ganske mange barn og unge ikke "eskalerer" rusbruk under barnevernets "omsorg", men at de introduseres til det og begynner å bruke det der?

Isteden sitter Dagbladet og funderer og tenker høyt i en leder. Nå går visst redaksjonen inn for - - tja, nytt snusfornuftig skvalder som emanerer fra "barnefaglige" kretser for å demme opp for realistisk kritikk. Slikt som "traumebevisst behandlingspraksis", for traumer barn antas å ha vært påført av foreldrene! Elefanten i rommet er igjen barnevernet, som Dagbladet ikke kan tenke seg er den faktor som har forårsaket glassknusingen – alle traumene, mangelen på forankring, mangelen på håp og mening i sitt liv.
    Men Dagbladet svelger igjen, med åpen munn, later det til, "faglige" håp. Denne gang har de invitert ex-barneombud Reidar Hjermann til å tale mesterlig. Han mener at
"Ideen om at barn skal oppleve gode relasjoner og få hjelp til følelsesregulering gjennom terapi, er veldig god". Du verden, når barn blir ulykkelige og negative og hatefulle mot fosterpersoner og institusjonspersonale, så heter det seg at de "re-traumatiseres", altså at dårlige opplevelser med foreldrene vekkes til live, re-aktiveres, og at de strever med en "reaktiv tilknytningsforstyrrelse". Hva om de isteden ikke hadde negative opplevelser med foreldrene, men isteden påføres dem nå, av barnevernet og deres psykofantaster som holder dem fanget?
    
Det er forøvrig ingen "idé" i betydningen "ny tanke". Barnevernspsykologene og annet personale har holdt seg med disse forestillingene i mange år, og skravlet om dem. Hvordan de utfører "terapi" i den anledning, kan man saktens tenke seg. 'Når utgangspunktet er som galest ......' (Vi kjenner vår Ibsen.)

Slipp fri de barna som aldri skulle vært angrepet av barnevernet, og la dem fritt dra hjem til sine foreldre, som nok er bedre til å reparere på – i den grad det er mulig – noe av den skaden barnevernet, skoler, barnehager, uforstandige "barnefaglige" personer har påført dem! – Slipp dem fri, alle barn og unge som vil hjem, så får man se hvor mange som blir igjen, som muligens har vært utsatt for noe fra foreldrene.

*

Hva med dette eksempelet? Er han traumatisert av moren? Skal galningene "hjelpe" ham med "følelsesregulering"? :

"No er Ola på institusjon nummer fem i løpet av sitt unge liv. Denne plassen blir den siste under barnevernet for Ola sin del. For om ein dryg månad fyller han 18 år. Då skal han flytte heim til mor, ta helse- og oppvekstfag på vidaregåande og ønskjer å jobbe med barn."

Fra
Barnevernstilsett selde oralsex og fortalde om det til mindreårige
nrk Trøndelag, 12 april 2018

(Men også Ola tror visst, trass i sine egne erfaringer, og trass i at han vil hjem til sin mor, at det ofte har vært problemer
før barnevernets aksjon, som har gjort barna "sårbare"? Eller er det journalistene som har føyet det til? : "– Eg trur eg har litt peiling på kva ein ikkje skal gjere med sårbare barn som ofte har det veldig vanskeleg før barnevernet kjem inn i biletet." )

*

Dagbladet vil ha debatt, gjerne slik som fører ingensteds hen. Det er bla-bla de som avis lever av. Blås i om det bare bidrar til å sementere situasjonen som den er.
    Nei, vi trenger ikke flere debatter om barnevernet i Norge. All informasjon som er av betydning for å kunne ta effektiv aksjon og få slutt på galskapen ved det, og få begynt å bygge opp et
virkelig vern for barn som virkelig trenger det, er tilgjengelig og har vært det i noen tiår, faktisk. Det som trengs for å få det gjort, er at det blir slutt på løse spekulasjoner i media, blant jurister, og blant politikere. De må åpne boblen de lever i angående barnevern, og komme ut i frisk luft i den virkelige tilværelsen. ("Fag"folkene må man hoppe over. De vil bare drive på med den "behandling" og "forskning" som har brakt nasjonen i det regjerende uføret.)

   

**
 


*