*
23
januar 2018
Om fylkesmennene
og deres personale
Av Marianne
Haslev Skånland
Mange
ofre for det de synes er uventet og himmelropende gal
fremferd av et barnevern, prøver å ta saken til
fylkesmannen. De tror han/hun vil ordne opp med det de
anser som direkte feilaktig behandling fra barnevernet.
Men en fylkesmann er statens representant i fylket, og skal
påse at lover og regler – det
staten ønsker – blir overholdt i fylket.
Riktignok blir fylkesmenn normalt utnevnt blant politikere
som vil over på annet beite, men som fylkesmenn skal de
ikke drive politikk på selvstendig måte – ingen ny
tankegang eller lansering av helt ny ideologi. De skal
administrere.
Opplysning i forbindelse med annonsen nedenfor:
"Fylkesmannen
er statens representant i fylket, og har ansvar for å
følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og
Regjeringa."
Fylkesmennene
har en hel stab tilknyttet sitt kontor; de tar seg av
forskjellige typer saker. Men igjen bestyrer de saksgang
gjennom formalia – er alle regler fulgt, er
saksbehandlingen slik staten har bestemt at den skal være?
Så barnevernsofre, som ofte tror at fylkesmannen vil valse
opp med innholdet
av barnevernets
påstander og meninger og bedømmelser, møter igjen at ingen
der i gården heller "går inn i enkeltsaker" - ikke i det
som nesten alltid er det viktigste i sakene. Man kan få
påvist at barnevernet har brutt noen lovbestemmelser eller
regler, men om de ikke har
lov, så
får
de lov allikevel,
for det er jo "til barnets beste" i alle administratorers
øyne. Så fylkesmannens behandling av saker skaper ingen ny
retning. I høyden kritiserer han at barnevernet ligger så
og så mange måneder etter lovfestet saksbehandlingstid e.l.
Riktignok står det i fortsettelsen av samme orientering:
"Fylkesmannen
skal dessutan fremje fylket sine interesser, og kan dermed
ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styresmakter."
Men
det gjelder "fylkets"
interesser, og de
er knapt, i fylkesmannsembetets tankegang, sammenfallende
med innbyggernes.
Man skal også huske to ting til:
Fylkesmenn er "pensjonerte" politikere. De har gjerne
tidligere vært med på å kjøre igjennom lovgivning som er
skadelig for familiene som stortingspolitikere, og/eller
deltatt i å forsvare kommunens barnevern i en kommune. De
har ikke tenkt å lære noe nytt nå.
For det andre ansetter fylkesmennes kontor gjerne
barneverns-utdannede folk. Det man møter når man klager til
fylkesmannen, er altså et kontor med barnevernere til å
behandle akkurat de sakene. Her er et eksempel:
Fylkesmannen søkjer rådgjevar til
barnevern
Vi
har ledig ei fast stilling som rådgjevar med kontorstad på
Leikanger.
Fylkesmannen
i Sogn og Fjordane, januar 2018
Om ønsket ballast står det:
"Kvalifikasjonar:
• Minimum bachelorutdanning innan barnevern,
sosialt arbeid eller annan relevant høgskule- eller
universitetsutdanning, t.d. jurist
• Relevant praksis frå arbeid med
barnevern"
§ § § §
*