*
Lille julaften
23 desember 2017
Julens
utskeielser
Av Jan Pedersen,
Søgne
Selve
førjulsfeiringen og julefeiringen var på mange måter verre
på begynnelsen av 1700-tallet, enn i dag. Da var det en
eneste stor orgie av drikk og hor. Og vår norske Ludvig
Holberg har skildret det hele i komedien "Jule-stue"
omkring 1724. Folk moret seg over komedien der de kjente
igjen sine utskeielser. Det hele ender med at politiet
arresterer hele juleselskapet.
Samtidig fikk vi en prest som var pietist. Hans navn var
Hans Adolf Brorson. I 1732 ga han ut ti julesalmer. Da var
han prest i Tønder på grensen mot Tyskland. Senere ble han
kalt julens dikter.
Han ville ha bort tidens julefeiring. Bort med verdslig
julefeiring og de såkalte "Julestuene", arenaen for hor og
drikk, dans og kortspill. Han gikk altså i rette med
Holbergs komedie. I stedet ville han rette oppmerksomheten
mot Jesu fødsel og selve Kristus-mysteriet. I den ene av de
ti første julesalmene skrev han: "Bort verdens
juleglede….", og i vers 2 står det:
"Hvor kunne noen mene
som har naturlig sans
at vi vår Gud kan tjene
med syndig drikk og dans;
Skal julefesten være
til Jesu lov og pris,
så la han få sin ære
på lovlig kristen vis".
På denne tiden hadde Brorson hatt en vond tid. Han slet med
prøvelser og tungsinn, da han på denne tiden mistet 3 av
barna sine og moren. Hun hadde betydd svært mye for ham.
Han ble ikke bitter, men holdt fast på troen og dermed fikk
han senere være en styrke for andre gjennom de mange
salmene han skrev. Selv måtte han lide over sin sinnssyke
sønn, som måtte låses inne i et eget rom i bispegården.
Av kjente julesalmer han skrev, må vi ta med "Her kommer
dine arme små", "I denne søte juletid", "Den yndigste rose
er funden", og ikke minst "Mitt hjerte alltid vanker".
Etterhvert tok det slutt på de ukristelige julefestene i
Danmark/Norge. Pietismen fikk fotfeste. Kongen skrev ut lov
om allmueskoler, og den første kom i Bergen i 1739.
Biskopen, Erik Pontoppidan, skrev katekismen til Luther med
over 600 spørsmål og svar, som var opplegget til skolens
konfirmantopplæring. Hans Nielsen Hauge ble sterkt påvirket
av læreboken og pietismen, og la grunnen til kristendommens
betydning i Norge ved selv å satse på det skrevne budskap.
Utover til 1850 hadde fremdeles alkoholen et sterkt grep på
befolkningen og ikke minst i juletiden, der julemjøden ble
drukket daglig nesten overalt, og bønder hadde rett til å
produsere brennevin.
I 1844 kom den organiserte avholdsbevegelse på plass. Hele
den åndelige situasjonen med vekkelse på denne tiden, og
med presteutdannelsens primus motor Gisle Johnson i
spissen, var medvirkende årsaker til å stanse julefylla.
Helt frem til vår tid har den kristne julefeiring vært en
demper på den moderne utskeielse med ete- og drikkegilde i
hele adventstiden.
Så skal vi ha håp om å få kristen julefeiring, må vi gjøre
som Brorson: tilbe julens under: Jesusbarnet. La det være
det som fyller oss når vi synger:
Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderom,
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum,
Der er min lengsel hjemme
Der har min tro sin skatt,
Jeg kan deg aldri glemme,
Velsignet Julenatt!
Da kan vi lytte til Kaj Munk, som fikk noen få juleferinger
under krigen. I hans preken siste søndag i advent i 1941 sa
han: Herre Jesus, det ser ut til at jeg jeg enda en gang
får feire en velsignet jul med mine kjære. Ingen vet om det
er den siste. Jeg er som en gnier. Jeg samler på jul. Og
jeg har ikke råd til at noen av dem slår feil. Barn Jesus,
vil du la denne lykkes?
Da ber vi med den 2000 årige kirke: Kom Jesus, kom her inn!
**
**