*


30 november 2017




Handler barnerettighetsdagen om å produsere bidragsytere til samfunnet?

Av Irene Hov


• •
Artikkelen har tidligere vært publisert på facebook, den 24 november 2017. Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
• •


Hva er egentlig manglende foreldreferdigheter? Hva handler Barnerettighetsdagen om? Hva menes med barns rett til riktig utvikling?

22 november 2017 ble konferansen
#Barnerettighetsdagen avholdt. Et blikk på programmet forteller meg at konferansen handler om å legitimere omsorgsovertagelser og tvangsadopsjon av små barn der samfunnet ønsker at barnet skal bli en mer produktiv og samfunnsnyttig borger dersom det vokser opp hos ressurssterke, høyt utdanne foreldre fremfor sine ressurssvake foreldre.

* Barns rett til utvikling i Norge
* Barns rettigheter og levekår i kompetansesamfunnet
* God omsorgs betydning for barns utvikling
* Betydningen av tidlig omsorg
* Konsekvenser av å vokse opp med foreldres misbruk
* Livsmestring i skolen
* Omsorgssvikt, rus og vold – Konsekvenser og tiltak


Det hele bygger opp til en konklusjon som sier at foreldrenes sosiale stilling i samfunnet avgjør om barnet blir en marginalisert ungdom som havner utenfor og blir avhengig av ytelser fra NAV, eller om det blir en velutdannet bidragsyter til samfunnet.

Det hele er hentet fra en analyse fra Vista analyse i 2010, "Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom", som omhandler besparelser for samfunnet ved å fjerne det ene elementet som er felles for alle marginaliserte ungdom. Familiebakgrunnen deres. Ved å beslaglegge barna til det nedre sosiale sjiktet i samfunnet så tidlig som mulig, vil vi spare store summer i fremtiden.

http://bit.ly/2vW4FKt

Vi fikk derfor "det utviklingsfremmende prinsipp" inn i barnevernloven.

Det utviklingsfremmende prinsipp - eller det fjerde prinsipp som det også kalles, ble innført i 2012. Det ble bestilt en utredning om betydningen av det biologiske prinsipp av daværende barneminister Inga Marthe Thorkildsen i 2011. Det skulle danne grunnlaget for å endre loven slik at riktig utvikling sto over barn og foreldres ønske om å være sammen.

Magne Raundalen ledet arbeidet i NOU 2012:5. Raundalenutvalget kom frem til at "riktig utvikling" er viktigere enn familierelasjon for barn. De henviser til diffuse tall basert på en fiks ide om samfunnsøkonomisk gevinst fra en undersøkelse i Storbritannia, fordi det antas at flere tar utdannelse hvis de får riktige foreldre. Realiteten i dag er at barnevernsbarn ikke kommer seg gjennom videregående engang. Som voksne koster de samfunnet enorme summer bare i livsopphold.

Hvorvidt barn og foreldre gjensidig elsker hverandre over alt i verden ignoreres av barnevernet og vurderes som betydningsløst. barnets identitet, tilhørighet og røtter er ikke engang vurdert i det store bildet.

Etter rapporten til Magne Raundalens utvalg i 2012, ble ordlyden endret i barnevernloven. Der hvor vilkår for omsorgsovertagelse/akuttvedtak før het:
"dersom barnets helse er i fare...", ble endret til "dersom barnets helse OG utvikling er i fare".., er vilkårene tilstede for omsorgsovertagelse.

Lovendringen gikk gjennom Stortinget i ekspressfart, og ble hasteinnført av Inga Marthe Thorkildsen. Sammen med kampanjer, kurs og konferanser og kongresser om tidlig innsats for å forebygge omsorgssvikt. Hele Norge ble satt i sving for å finne måter å ta velfungerende barn på.

Kampanjen "Du ser det ikke før du tror det" handlet om at vi må mane frem en forestilling om at barn utsettes for overgrep av sine foreldre. At foreldre er verre enn vi tror. At vi må redde disse barna før de utsettes for grusomme handlinger, og dermed ble det grunnlaget for "tidlig innsats".

Konferansen ble holdt av ikke mindre enn fire departementer. Her var det massesuggesjon og hallelujastemning som går Sarons Dal en høy gang.

http://bit.ly/2As46fb

Modellkommuneprosjektet ble innført som verktøy, hvor alle som møter barn i jobben sin kunne snakke fritt om alle familier uten hinder av taushetsplikten. Gravide kunne forfølges, unge foreldre unnslipper ikke barnevernet. Barnehage, skole, fastlegen, psykisk helsevern og rusomsorgen avkreves et akseptabelt antall årlige bekymringsmeldinger til barnevernet. Angiversamfunnet er skapt for å lage bedre og mer samfunnsnyttige borgere av alle barn som fødes i landet.

IMT har personlig fått maksimalt ut av dette med boken sin "Du ser det ikke før du tror det."

Derfor tas de minste barna til adopsjon. De som er så små at de ikke vil ta skade av å miste sine foreldre. De vil ikke huske dem engang. Ikke før de er voksne, og da er det ikke barnevernet sitt bord.

Barn blir kidnappet for å få en bedre samfunnsnyttig utvikling, og resultatet av omsorgsovertagelsene blir dysset ned og lagt lokk på. Ingen vet hva barnevernet gjør bak lukkede dører.

Hvordan skal Norge forsvare disse grusomme handlingene mot barn og foreldre, når resultatene er katastrofale, og norske myndigheter tillater at barnevernet nekter å vise det frem?


**


Se også:

Er Norge på tiltalebenken med bind for øynene?




*