*
4 november 2017
Sogn Barnevern – i klartekst norsk uansvarlighet blant politikere, byråkrater og presse?
Av Marianne Haslev Skånland
I Sogn Barnevern har det i lang tid vært uro og konflikter. Det som kommer fra forskjellige aviser og nettsteder er lite konkret, og begrenser seg nesten utelukkende til skissemessige beskrivelser av problemer i "arbeidsmiljøet".
De av oss som er interessert i det som egentlig skal være et barneverns oppgave, nemlig å yte tjenester for befolkningen og særlig barna, finner lite av relevant informasjon, og det er påfallende stille om hvorvidt de interne konfliktene har noe å gjøre med hvordan Sogn Barnevern faktisk behandler familiene etaten skal tjene. Når man leser en del uttalelser det siste året i sammenheng, kan det likevel tyde på det:
Dette barnevernet har hatt ansvaret i en ytterst alvorlig sak, hvor de tvangsplasserte en pike i fosterhjem, ikke ville høre på foreldrenes bønn om helsehjelp til henne, og hvor hun døde i fosterhjemmet, muligens av epilepsi.
13-årig pike død i fosterhjem i Sunnfjord
Tråd, 17 februar 2016 –
Barnevernet sviktet da trebarnsmoren ba om hjelp
3 september 2016
"... å arbeide med barnevernsaker kan vere krevjande og utfordrande i ein kommune der tilhøva er gjennomsiktige og små."
15 september 2016
Om tjenestekvalitet og lovbrudd
7 desember 2016
Delvis parallelt med dette kommer så opplysninger om langvarige problemer på arbeidsplassen:
Rotet i barnevernet kan føra til skilsmisse
14 juni 2016
Mere gnisninger i Sogn barnevern:
Ny tilsynsrunde etter rekordfravær i barnevernet i Sogn
8 august 2016
Flere innlegg
fra 3 oktober 2016 og senere i tråden frem til oktober 2017
*
Videre manøvrering later til å ha gått sterkt i retning av å hemmeligholde alt som kan holdes hemmelig:
Sjokkert over at ordføraren nektar politikarane innsyn i kritisk barnevernsrapport
1 november 2017
Om resten sier man at nå er/blir alt bedre, og at kommunen har funnet så mange "læringspunkter" i kritiske rapporter som er kommet. Det er nøyaktig det vi hører hver gang det rundt om i Norge kommer frem at saker er blitt uansvarlig håndtert: "Dette vil vi lære av." Det er som om de som sitter i ansvarlige stillinger og har makt, fremdeles var skolebarn, som ikke kan ansvarliggjøres for følgene av sitt vanstyre: "Vi har gjort feil, men vi er her for å lære ..."
Nei, de er ikke der for å lære. Det går i avgrunnen med et samfunn der de som styrer får lov til å oppføre seg som småunger. På den måten får befolkningen de politikere og den administrasjon de har skaffet seg.
*
Hva gjør så de brave ytringsfrihetens fanebærere med misèren i Sogn?
Lokalavisen Sogn Avis er nå blitt opprørt over hemmelighold. Men det dreier seg ikke om forargelse over at kommunen ikke er åpne overfor befolkningen; de er forarget over at ikke de utvalgte, nemlig kommunens politikere og Sogn Avis selv, unntas fra hemmelighold.
Redaktør opprørt over manglande innsyn i barnevernsrapport
Avisredaktør Jan Inge Fardal er både irritert og bekymra etter avgjersla om å ikkje la media eller politikarar i kommunestyret sjå den kritiske rapporten om Sogn barnevern.
nrk Sogn og Fjordane, 3 november 2017
"Sogn Avis har brukt mykje ressursar på denne saka over lang tid, og har ikkje tenkt å gje seg på avslaget.
– Dette er ei sak vi har dekka i over eitt år, og det var jo eigentleg vi som byrja å rote litt i desse forholda. Det er ei sak vi har brukt store ressursar på, og vi kjem til å klage på avslaget om innsyn, seier Fardal.
Han legg til at han også har drøfta saka med redaktørforeininga.
– Dei seier at dei nesten ikkje har høyrt om noko liknande."
Mange vil uten tvil være uenige med meg. Jeg synes nemlig at redaktøren for Sogn Avis snakker tull og tøys.
Hvorfor jeg mener dette? Jo, fordi avisene er mestre i å ville vite alt selv – deres nysgjerrighet er ubegrenset – men like store mestre i å trylle bort informasjon som er av største viktighet for folk som er blitt tråkket på, å få ut i offentligheten. Naturligvis gjelder dette flere saksområder, men selv har jeg sett det kraftigst når det gjelder barnevern. Når det gjelder offentliggjøring, meler avisene sin egen kake.
Ikke minst gjelder det lokalaviser. Det skal noe til at de ikke går myndighetenes ærend.
Når media løper barnevernets ærend
15 april 2004
Før vi bruker særlig sympati på Sogn Avis's folk, bør vi spørre: Hvor iherdige har Sogn Avis vært over år til å gå direkte til barnevernsrammede i distriktet Sogn Barnevern har å gjøre med, og spørre de rammede om sakene deres, få familiene til å vise frem dokumentasjon som kommunene "av personvernhensyn" unndrar godtfolks vitende, og så publisere det nøyaktig? Vet journalistene ikke hvem barnevernsofrene er, sier de? Blir ofrene "beskyttet mot seg selv", beskyttet mot å rope ut sin nød, igjen av "personvernhensyn"? Ville det være så ille for barna om det ble kjent hvordan barnevernet har sprengt familien og ødelagt deres foreldre og barna også? Ville det være en skam for barn om det ble kjent, med navnene og ansiktene til virkelige mennesker, at de tas fra sine foreldre imot sin vilje og sitt beste, at enkelte av dem faktisk berøves den eneste redningslinen de har til livet når foreldrene tas fra dem? Sogn Avis har hatt noen alment tilgjengelige oppslag (dvs uten betalingsmur) vedrørende saken om den unge piken som døde i Sunnfjord, men svært politisk korrekte, det vil si nærmest referater av forskjellige offentlige instansers uttalelser.
Finnes det ikke andre barnevernssaker i Sogn som burde gåes etter i sømmene?
Det ligger ingen objektivitet eller upartiskhet i det å utstyre seg med, som normal antagelse, at offentlig ansatte/engasjerte aktører ikke lyver, er feige, eller tillater seg å forstå mindre enn det de har plikt til.
For et par dager siden hadde flere nyhetsprogrammer innslag om at funksjonshemmede barn og deres familie i de aller fleste kommuner ikke får lovbestemte ytelser og at kommunenes politikere ikke har styring på dette.
NRK Dagsrevyen 2 november 2017, kl 19:17–:
"Kommunane si leiing følgjer ikkje godt nok med ..."
Samtidig ble det i en annen sammenheng sagt meget klart at når noen med makt ikke skjønner at eller hvorfor det ikke er styr på det de har ansvaret for, skyldes det at de ikke går inn i det deres underordnede gjør. De vet ikke, fordi de ikke underretter seg. Når man ikke har innsikt i det man har ansvaret for, blir det ikke brukbar styring. Det første som må skje, er at det hersker åpenhet om det som foregår. Og når de ansvarlige ikke vil vite, må det åpnes mot verden utenfor deres lukkede område.
Helt enig, og det bør anvendes innenfor barnevernsområdet også: Det er ingen unnskyldning å si at man ikke "kan" gå inn i enkeltsaker. Det "kan" man – de som har ansvaret, har faktisk plikt til det.
Ytringsfrihet i barnevernssaker
16 april 2016
Men ytringsfrihet er ikke lik pressefrihet. Befolkningens behov for ytringsfrihet for å verge seg mot offentlige overgrep i barnevernsspørsmål blir ikke brukbart ivaretatt av den konvensjonelle presse. Pressen spiller på myndighetenes side i hva de ønsker å publisere. Kommunepolitikere har makt, og pressen har makt. Når de ikke sørger for hverken ansvarlighet eller åpenhet, kommer barnevernsofre til å fortsette å fortelle hva som foregår på sosiale media og i utlandet, for her gjelder det livets aller viktigste behov som er krenket, av et offentlig maktapparat, feige og blinde ansvarlige, og en slags "fjerde statsmakt" som ikke gjør sin plikt men opptrer som martyrer for sin rett:
"... Fardal ... legg til at han også har drøfta saka med redaktørforeininga. – Dei seier at dei nesten ikkje har høyrt om noko liknande."
Det er også grunn til å påpeke at hele spørsmålet om offentliggjøring og personvern er snudd på hodet i barnevernssaker. Det er ikke den store offentlighet barnevernsofrene har behov for å skjule seg for. Det er offentlige etater, og gjerne backet opp av den konvensjonelle pressen, som er trusselen mot deres familie, og innenfor disse offentlige kretser hersker det jo ingen konfidensialitet i det hele tatt! Hver en dag blir vi tutet ørene fulle om hvor viktig det er at opplysningsplikt må gå foran taushetsplikt. – Resultatet ser vi landet over: en rasering av familier, hvor tallrike offentlige instanser bidrar, og ingen er ansvarlige.
Dette lukrative spillet er det den politisk korrekte pressen er med på – også de er avhengige av offentlig velvilje. Så hvorfor i all verden skal det være så viktig at Sogn Avis ikke får lese en skarve rapport om "arbeidsmiljøet" i Sogn Barnevern? De kom neppe til å videreformidle viktige opplysninger fra rapporten i noe fall. Kanskje de heller burde sette seg inn i – fra grunnen – hva Sogn Barnevern bedriver overfor befolkningen? Hva med den unge piken som de skysset til Sunnfjord og som døde der?
Kanskje det ligger noe i selve det barnevernerne gjør overfor familiene, som også øver en viss innflytelse på "arbeidsmiljøet"? Hvem vet? Ikke vi almindelige borgere iallfall, ettersom hele saken håndteres kun på overflaten.
*