*



17 august 2017
Først publisert 21.01.2006,
med tillegg 27.06.06,
18.01.09 og 18.02.15




Marianne Haslev Skånland:

Heller fengsel enn barnevernet 

• • •
Tidligere publisert på Forum Redd Våre Barn som en tråd med innlegg. Et par svært små tilføyelser gjort i 2017.

Flere av artiklene som er lenket til, ligger ikke lenger på de tidligere adressene, eller er fjernet fra internett overhode. Jeg har likevel ikke søkt å erstatte dem med andre, idet sammenhengen viser relevansen relativt klart.
• • •



Bergen 21. januar 2006


Det er lenge siden jeg første gang fikk kjennskap til saker hvor ungdomsforbrytere – antagelig relativt hardbarkede – her i Hordaland ba tynt for seg i retten. Ikke ba om å få slippe straff, nei ba om dette: "Vær så snill, ikke barnevernet! La meg få slippe Øvsttunsenteret. Der får man en hale med psykologer og sosialarbeidere etter seg så man ikke engang klarer å tenke en privat tanke. Og det er helt sprøtt det de driver med. – La meg heller få komme i Bergen landsfengsel. Der er det da fornuftige folk å snakke med, fengselsbetjentene og sånn."

Øvsttunsenteret er en såkalt barnevernsinstitusjon. Det har naturligvis fra tid til annen fått besøk av departementsfolk og politikere som har rost det opp til skyene. Det har også hatt skandale-avsløringer på seg, men sånt blir jo fort glemt. Et tv-program for noen år siden handlet om en ung pike som hadde vært under barnevernet i årevis, flyttet rundt mellom forskjellige fosterhjem og institusjoner. Da alt slo feil, hadde de også "prøvet" å flytte henne tilbake til hennes mor, men da (sa hun selv) var det blitt for vanskelig (moren var kanskje utslitt og utpint av barnevern?). I programmet fikk vi se den unge piken og programlederen utenfor Øvsttunsenteret også. "Dette er et ungdomsfengsel", sa piken, og beskrev noen sider av tilværelsen på institusjonen.

Hun hadde nok rett, og det gjelder nok mer enn Øvsttunsenteret. Barnevernets "tilbud" og "omsorgsbaser" for barn og unge, enten det er institusjoner eller private fosterhjem, er ikke det de beskrives som av myndighetene. De er fengsler, og de er ofte verre enn normale fengsler. Ikke bare fordi beboere herses med, av og til mishandles, og deres privatliv invaderes, men fordi de – særlig de i private fosterhjem – har opplevet et forferdelig overgrep: de er helt uten nødvendighet, ja oftest uten reell grunn, blitt fratatt sin egen familie, og den følelsesmessige trygghet det er å bo hos sin egen familie. Og det altså uten reell grunn. Vi har lang erfaring nå for at barnevernets "bedømmelser" av et barns familie og deres påstander om hvor skadelig det er for barnet å være hos dem det elsker, normalt er løgn og kvakksalveri fra ende til annen.

Men tilbake til barnevernets institusjoner, som jo utgis for å være trygge omsorgs"baser" hvor stakkarer som det heter seg har vært utsatt for belastende omsorgssvikt hjemme, blir lykkelige og sjarmerende og lovlydige og problemfri fordi de får "behandling" av "barnefaglig kompetent" personale og kommer vekk fra sine skrekkelige familier. Disse institusjonene burde man kunne forvente at barnevernsbarn ville betrakte som himmelske asyl, hvis det var sant at barna hadde hatt det så ille hos sine egne og hvis det var sant at barnevernets behandling er kompetent og gir gode resultater.

Isteden slipper det altså fra tid til annen ut at de som det heter seg skal hjelpes, ikke bare foretrekker sine egne familier, men at de foretrekker normale fengsler. Her har vi et talende eksempel: 

Martins (19) ville liv toppet seg i Telemark: Gikk berserk med hagle 
Klikk.no

Martin, som uttaler seg, sitter nå i fengsel. De følgende setningene fra artikkelen nærmest springer i øynene:

"Oppi sorgen etter bestemorens død ble det mer drikking og slåssing, deretter 'bøsta' (arrestert) for 100 piller i lomma og ran. Barnevernet lå over ham som en skygge. Til liten nytte."

"De kriminelle i min generasjon har vært så mye på institusjon at vi er vant til å bli herset med. De bryter deg ned og vil inn i huet ditt, mens her lar de deg være i fred hvis du oppfører deg pent. Et fengsel er faktisk bedre, sier han." 

Det er ikke så rart. For sannheten er jo at den type omsorg og oppdragelse barnevernet driver, er nonsens. De står uten faglig innsikt, og opplæringen som har dannet grunnlaget for deres ideologi har også tatt fra dem alminnelig fornuft og enhver sunn forståelse av menneskers følelser og reaksjoner. Derfor er det at alle statistikker viser at resultatene av oppvekst under barnevernet er langt verre enn oppvekst i egen familie, selv sammenlignet med oppvekst i familier med store sosiale, økonomiske, psykiske og andre problemer. Derfor er det at barnevernet uopphørlig snakker om nye metoder, men at det forutsigbart ikke kommer noen bedring ut av deres "vern" av barn, uansett hvor meget de snur og vender på sine "metoder".

Inn i denne typen overvåking og oppvekst er det altså samfunnet pålegger nærmest enhver av oss å sende barn og unge. Se her:

"Hvem har opplysningsplikt til barnevernet?
    Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune.
    Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Den gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter.
    Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar, og er særlig aktuell for de som arbeider ved helsestasjoner, sykehus, legekontorer, politiet, barnehager, skoler, sosialkontor, familievernkontor og krisesentre.
Når har du opplysningsplikt?
    Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker."
Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger 
Regjeringen.no

Alle disse personene og instansene skal altså rapportere til barnevernet hvis et barn viser "vedvarende alvorlige atferdsvansker". Vi vet hva som skjer: Atferden blir påstått å skyldes foreldrene. Foreldre som selv strever med et vanskelig barn eller en vill ungdom, får også dette stempelet.

Derfra er løpet lagt. Barnevernet har ingen metoder, ingen fornuft, ingen støtte hverken til barn, unge eller foreldre. Det de bruker er tvang og familiesprengning. Og det kan ende som med Martin, som som nittenåring finner et bedre liv i fengsel enn i barnevernet.




27. juni 2006


I forbindelse med ungdommen med en hale etter seg på Øvsttunsenteret, jf artikkelen  – Skal knuse hele avdelingen fra Bergens Tidende 28.06.06.:
"... han har følt seg i en sårbar og noe tvunget situasjon idet han på Øvsttunsenteret hele tiden ble fulgt av en miljøterapeut".

Lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet er utvidet til private krisesentre:
BLD: Endringer og nyheter fra 1. juli
Regjeringen.no, 28 juni 2006




18. januar 2009


I klartekst:

"– Har han forklart hvorfor han tente på?
– Han ville ikke være der lenger, svarer Midling."

"– Domstolene er restriktive med å sette mindreårige i fengsel. Men min klient er klar på at han foretrekker fengsel framfor å bo på barnevernsinstitusjon. Han har vært på elleve barnevernsinstitusjoner i løpet av tre år, og er svært lei av det. Brannen var et utslag av en protest fra hans side, sier Østgaard til adressa.no."

– 16-åring tente på med bensin
Adresseavisen, 16.01.2009

– Kan tenne på igjen
HitraTorget 16.01.2009

Og det dreier seg om et institusjons-firma som er vel kjent for oss: Aleris.
– Tente på institusjon
 nrk Trøndelag, 16.01.2009


Det er kanskje på tide at domstoler, politi og godtfolk begriper at barnevernets "omsorg" er fengsel, av en spesielt ille type.




18 februar 2015


Mere misforstått skjønnmaling av barnevern istedenfor fengsel

Her har vi igjen en domstol, og en forsvarsadvokat, som tror det er så mye, mye bedre på barnevernsinstitusjon.
    Det har vel gått hus forbi hos dem hvor mange barnevernsbarn som blir introdusert for narkotika på barnevernets institusjoner, hvor mange som utsettes for vold der, hvor mange som flykter fra dem – omtrent daglig er det noen.

Løy om at han ble ranet
Sendte uskyldig mann i varetekt
Groruddalen, 17 februar 2015

"Retten ønsker at 19-åringen soner dommen på en barnevernsinsitusjon i stedet for i ordinært fengsel. De frykter at vanlig soning kan gjøre at han begår kriminalitet på nytt."

"19-åringen har en diagnose som blant annet gjør at han har nedsatt sosial funksjonsevne. Han har brukt narkotika fra begynnelsen av tenårene."

"Mannens forsvarer, Arne Gunnar Aas, er glad for at gutten skal sone på barnevernsinstitusjonen.
    – – Jeg er glad for at vi vant fram på det punktet. Det er viktig at han soner på institusjonen fordi han ikke er ferdig behandlet, …"

Hva slags "behandling" får han på en barnevernsinstitusjon, da? Og hva med de andre ungdommene eller barna der?

Kan Aas mene det? Det er virkelig graverende hvordan jurister, som burde være de nærmeste til å ha håndfaste, realistiske kunnskaper om barnevernet, lever i den ideologiske illusjonen barnevernet er, og bidrar til å opprettholde illusjonen. Advokat Arne Gunnar Aas har til og med arbeidet spesielt med menneskerettigheter og han er fast forsvarer ved domstolene.



* *






*