*


18 mai 2017 

Revidert versjon 26 mai 2017




Avisen Dagen – vassen, feig og dårlig informert leder om barnevern

Av Marianne Haslev Skånland



Leder:
Statens rolle overfor familien
Dagen, 16 mai 2017

"Vi må alltid huske at det ikke er nødvendig med onde hensikter for å volde skade. Det kan godt tenkes tilfeller hvor ansatte i offentlige organer, barnevernet eller andre steder, kan handle med de beste hensikter, men likevel ende opp med å gjøre mer skade enn gagn. Da må samfunnet tenke nøye gjennom sammenhengen mellom den makten saksbehandlere får tildelt og det ansvaret og den kompetansen de har. Når det skjer feil, må vi drøfte i hvilken grad årsaken er svakheter i systemet og i hvilken grad feilene skyldes menneskelig svikt."

Gid! Vi må "tenke nøye igjennom" – – vi "må drøfte" - - sitte stille fortsatt, og fundere på prinsipper mens rammede familier går til grunne? Drøfte NÅ, det som burde vært drøftet og satt til veggs for flere tiår siden? Drøfte om tvangssprengningene av familier skal fortsette til evig tid eller modifiseres litt?
    Det er ingen grunn til å tro at Dagens redaksjon har tankekraft til å finne frem til hvilke prinsipper som bør legges til grunn før man bestemmer over andre mennesker, uansett hvor "nøye" de tenker. Hele deres oppførsel i barnevernsspørsmål har hele tiden sprunget ut av egeninteressen i å beskytte dem som er involvert i geskjeften, og er det tydeligvis fortsatt. Ingen selverkjennelse i Dagen, nei.
    "Når det skjer feil" - herregud, hele barnevernssystemet, som ikke minst kristelige kretser snerpent slutter opp om hele tiden, er vanvittig fra grunnen, og løgn om det florerer fra barnevernets og andre myndigheters side. Det er IKKE slik at det tilfeldigvis skjer noen feil i et ellers utmerket system.


"Forhåpentligvis kan rettsprosessene i EMD bidra til å forbedre det norske systemet og gjøre oss bedre i stand til å ta vare på hverandre."

Hvorfor ikke manne seg opp til å ta vare på eders medmennesker selv, Dagen? Hvorfor vente på at Strasbourg eventuelt kritiserer Norge og forteller oss hva som er galt? Det har mange i Norge visst lenge, og har skrevet om det, bare for å bli stigmatisert, mistrodd, og skadet av Dagen og de kristelig-prektige kretsene de er del av. Jf redaktør Tarjei Gilje her: Kristenfolk som tjener på barnevern, pinsevennene i Norge angående Bodnariu-saken her: "Korsets Seier" er fornøyd når bare ikke pinsevenner har det verre enn andre i barnevernets makt!, redaktør Vebjørn Selbekk, som ble så sjokkert over demonstrasjonene i ut- og innland til støtte for barnevernets ofre, her: Demoniseringen av Norge. Tarjei Giljes tanker finner man også her: Barna som var borte har kommet hjem. Her nevner Gilje bare i forbifarten de lidelser det påfører barn å bli revet vekk fra sin familie og bli holdt borte fra dem på en så grusom måte som Bodnariu-barna har opplevet. Derimot er han opptatt av at "En for sterk oppmykning kan føre til at barn i noen familier må tåle lidelser som ingen barn skulle måtte tåle." Oppmykning? Ingen tanke på hva som i virkelighetens verden er best for barn, bare på hvor "streng" man skal være – hvorvidt man skal "tillate" at familiemedlemmene får holde sammen.
   Og han finner for godt å mene at
"En del av særlig den internasjonale oppmerksomheten rundt Naustdal har vært så kunnskapsløs at den har vært til hinder snarere enn til gagn for saken." Det er så rart med en mulig splint i utlandets øye og bjelker i øynene til norsk presse og de norske myndigheter (som naturligvis ikke har den fjerneste rett til å forpurre retur av barna, uansett hva "oppmerksomhet" her eller i utlandet måtte ha misforstått).
   Han mener øyensynlig at det er akseptabelt å ta alle barn man overhode kan forestille seg kanskje gjennomgår lidelser hjemme, uten hensyn til at dette da garantert vil omfatte mange som ikke har gjennomgått noe som helst fra foreldrene, men påføres store traumer, ikke sjelden med varige konsekvenser, ved å berøves dem.
   Barnevernets grusomheter er herr Gilje altså ikke opptatt av. Blant annet hadde den ene av Bodnarius døtre skrevet et brev til foreldrene, som barnevernet aldri overleverte. Hun sa: 'Jeg trodde dere skulle dø' (
Barnevernet or Upside – Down Psychiatry for Dummies). Grunnen kan neppe være annet enn at barnevernet direkte eller gjennom beredskaps'foreldrene' har sagt til pikene: 'Dere skal få nye foreldre.' Dette har døtrene måttet gå og være redd for. Er det all right, for å unngå at helt andre barn må tåle lidelser?

   
Forøvrig: Hvorfor vente på Strasbourg-dommer , Dagen? Hørt om EMD-dommen i 1996 i Adele Johansens barnevernssak mot Norge? Hva har Dagen gjort for å ta bedre vare på foreldre forfulgt av norske myndigheter siden den, da? Hva gjorde de i årene etter, da Norge ga blanke i dommen og Oslo kommune gikk på fortsatt og bortadopterte Adeles datter? Hvorfor lettvint erklære håp om at noen skarve Strasbourg-dommer nærmest automatisk kommer til å forbedre "det norske systemet" når norske myndigheter, fra topp til tå, iherdig sørget for at det ikke ble gjort i 1996, og når det er kommet flere nye lovbestemmelser siden den tid som har forverret forholdene ytterligere for barnevernsofre?


"De senere årene har også farene ved dette kommet tydeligere frem. Konsekvensene av å skille barn fra foreldre kan bli undervurdert i en tid hvor forståelsen av selve kjernefamiliens rolle er svekket. Igjen er det ikke nødvendig med onde hensikter, skadevirkningene kan bli betydelige likevel."

KAN bli undervurdert? Du verden.
    Når skadene barnevernet påfører barn endelig begynner å bevege seg inn i Dagens redaksjonsstabs hjerner, er det ikke på grunn av noen tilfeldig "trend" som Dagen har fanget opp fordi det er kommet frem de siste årene. Dagen har selv bidratt til at det
ikke er kommet godt frem tidligere. Øket interesse nå skyldes at det har vært skrevet alvorlig barneverns-kritikk om det i årevis av folk som er blitt avvist, latterliggjort og stigmatisert av slike som Dagen, og at det til slutt, i forbindelse med
(1) at ofre og kritikere skriver selv på internett istedenfor å være prisgitt konvensjonelle media; og
(2) at det de to siste årene har vært kraftige demonstrasjoner i utlandet; og
(3) at Strasbourg-domstolen tar opp flere nyere barnevernssaker mot Norge samtidig;

er blitt litt mindre troverdig å drive på slik som for eksempel Dagen tidligere har gjort med å bagatellisere, bortforklare og mistenkeliggjøre kritikken og kampen mot barnevernet
.
    
Hvorfor i all verden har det ikke kommet klart frem i den statlig-pressestøttede pressen hele tiden? Hvor myndighetstro utenkende kan det gå an å bli for en avis som hevder seg å være opptatt av etikk som springer ut av kristendom? Regelrett frekke "mainstream" mediaorganer, ikke minst Dagen, tillater seg å fordømme, uten å undersøke, all den informasjon de har kunnet få i flere tiår fra ofrene. Først når (1), (2) og (3) nevnt ovenfor inntreffer, faller de på at alt det offentlige kanskje ikke er så perfekt som de innbiller seg, alle de offentlige påstandene ikke fullt så sanne som de innsiktsløst tillater seg å gjenta og gjenta?
    Og (1), (2) og (3) er ikke dukket opp på grunn av noen "undersøkende" journalistikk utført av den konvensjonelle presse. De er resultatet av års, faktisk årtiers, møysommelige innsats fra ulykkelige ofre for å få frem hva som foregår, det som blant annet kristelige kretser skor seg på, slik herr Gilje i Dagen synes er så storartet og kristent: en ren industri av en barnevernsgeskjeft – kristelige barne-institusjoner og kristelige foster"foreldre" som gir fosterbarna en "kristen oppdragelse". Oppdragelse til humanitet og respekt for andre er det ihvertfall ikke. Så særlig kristent er det ikke, men saktens kristelig.

  

* *
  




*