*


31 mars 2017




Olav Gram Andersen, Fredrikstad:

Ingen skam å snu om erstatning for
ødelagt barndom, Jon-Ivar!


• • •
Artikkelen er tidligere publisert i Fredriksstad Blad den 17 mars 2017.
Den er gjengitt her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •

I onsdagens utgave av Fredriksstad Blad kan vi lese om Øivind Halvorsen som nå nektes erstatning for en tapt barndom fordi han sendte sin søknad til kommunen etter fristen i den da gjeldende vederlagsordningen. Denne ordningen var en oppreisningsordning for personer som hadde vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep i regi av offentlig barnevern og barnehjem.

Øivind Halvorsen gir uttrykk for at han på den tiden ikke våget å grave i fortiden. Denne forklaringen på hvorfor han ikke søkte innen fristen, er det lett å ha stor forståelse for. Søknadsprosessen for de aller fleste i en slik situasjon, vil innebære å løfte frem i bevisstheten igjen vonde opplevelser som man gjennom et langt liv har forsøkt å fortrenge – og som det koster svært mye rent følelsesmessig å ta tak i på nytt.

Torsdag kan vi lese at ordfører Jon-Ivar Nygård ønsker å invitere Øivind Halvorsen til rådhuset for for å si unnskyldning på vegne av kommunen. For all del et prisverdig tiltak, men noen vurdering av søknaden om oppreisningserstatning åpner ikke ordføreren for.



I Oslo opplevde
de også at de fikk inn flere søknader etter den opprinnelige fristen som var satt. Der tok politikerne i bystyret til slutt tak i saken, med det resultat at vederlagsordningen – som opprinnelig ble avsluttet i 2008 – ble gjenåpnet i 2014.

En avvisning
av å vurdere konkrete søknader ene og alene under henvisning til at søknaden er fremsatt for sent, representerer her langt på vei et nytt overgrep fra det offentlige mot en meget sårbar gruppe. Hensynet til at den enkelte får vurdert sin søknad om en oppreisning bør veie tyngre enn kommunens behov for å kunne legge dette sakskomplekset bak seg. Kommunens ansvar for den urett disse menneskene har vært utsatt for, opphører ikke gjennom utløpet av en søknadsfrist.

Så til ordføreren og alle politikere i Fredrikstad: Det er ingen skam å snu i denne saken. Følg eksempelet fra Oslo og sørg for gjenåpning av vederlagsordningen. Her er det ikke mangel på muligheter, men ene og alene mangel på politisk vilje og handlekraft som i så fall hindrer Øivind og andre i hans situasjon i å få en høyst anstendig og rettferdig behandling av sin sak.


* *



Artikler og kommentarer
om erstatning og oppreisning for barnevernsbarn






*