*


27 desember 2015 /
revidert 18 januar 2017


 


Fengsel og fosterhjem – slik er systemet

av Marianne Haslev Skånland



Her har en mann fått 8 måneders fengsel for vold som ledd i oppdragelsen av barna. Dertil er barna plassert i fosterhjem, hvilket betyr at de heller ikke får være hos moren. Artikkelen sier ikke noe om fremtiden, men det er erfaringsmessig meget usannsynlig at barna noen gang får komme hjem til noen av foreldrene.

Dømt til åtte måneders fengsel for vold mot barna
Adresseavisen, 26 desember 2015

"Ifølge dommen har mannen slått og/eller dasket barna på rompa og andre steder på kroppen, tatt hardt i dem og kløpet dem i ørene og andre steder på kroppen."


Det er viktig at alle foreldre i Norge er oppmerksom på hvordan Norge er. I denne saken dreier det seg om et hjem hvor foreldrene har vært uenige om barneoppdragelsen, og hvor dette har forårsaket mye "høylydt krangling og uenighet". Dertil har faren slått / dasket barna.

Spesielt oppmerksomme bør kanskje utlendinger være hvis de kommer fra land hvor det er foreldrene som har makt over barna. I Norge har foreldre ingen makt eller bestemmelsesrett over barna på tvers av hva staten gjennom barnevernet og strafferetten vil.

Når det gjelder fysisk avstraffelse av barn, dreier det seg altså ikke om noen diskusjon man kan føre med politi, barnevern eller domstoler, ikke om noen parlamentering eller filosofering om hvordan man synes Norge
bør være eller hvordan barneoppdragelse bør være. Det dreier seg om hvordan virkeligheten er under gjeldende lov og praksis. Det er viktig å ta denne virkeligheten alvorlig, faktisk ikke først og fremst fordi man ellers risikerer fengselsstraff, men fordi man risikerer at barna blir berøvet begge sine foreldre og hele sin slekt, for lange tider eller for alltid.

Diskusjoner om hvordan Norge og norsk lovverk bør være, er viktige. Men det fører ingen steder hen å parlamentere om det i den enkelte sak der foreldre står anklaget for å ha begått vold mot barna; det er bortkastet tid. Loven er klar, tolkningene foreligger. Især mange utlendinger tar ikke inn over seg hvordan lov og praksis faktisk er, men tror man i hver enkelt sak kan diskutere hvordan loven mon kan være eller bør tolkes.

*


Flere saker:

Familiefar dømt for å ha dasket barna sine
Uten forvarsel fikk grimstadmannen politiet på døra, anmeldt for å ha dasket og kløpet barna sine. Nå er han dømt til 30 dagers betinget fengsel.
NRK Sørlandet, 4 november 2015

"Det var i november i fjor at 38-åringen ble pågrepet i hjemmet sitt og satt på glattcelle, mistenkt for hardhendte leggerutiner for sine tre barn på fem, seks og ni år.
    Mannen var tiltalt for å ha dasket de to yngste barna på fingrene.
    Han var også tiltalt for å ha dasket barna på kinnet, kløpet dem i låret og for å ha tatt gripetak rundt munn og kjeve."


Derfor fikk mannen bare bot for å ha slått og sparket sønnen (5)
Altaposten, 3 september 2014

"– Det er ikke mange år siden det å gi et dask i oppdragende henseende ikke var ulovlig. Det virker kanskje hardere på ordlyden i dommen enn det faktisk var. Hadde gutten hatt merker og skader hadde det vært noe helt annet. Grensen er lav for å få fengsel for legemsfornærmelse, spesielt når volden er utøvet mot barn, sier Darell.
    Etter det Altaposten erfarer bor gutten i dag i fosterhjem."


Man må merke seg siste setning!


En ganske vanlig oppfatning blant folk er at foreldre bør ha rett til å bestemme oppdragelse, inklusive eventuelt fysisk avstraffelse, selv, uten at det offentlige bør ha rett til å gripe inn. I Norge er det derimot
fosterforeldre som er nærmest immune mot sanksjoner og straff fra det offentlige (i tillegg til å være immune mot mistenksom oppmerksomhet fra barnevernet), jf siste avsnitt "Situasjonen i dag" her:
Fosterhjemstilværelse – som Sverige ville ha for malaysiske barn
15 oktober 2014




* *
*