*


1 september 2016



Med Barnevernet er Norge på nedtur

Av Octavian D. Curpas,
Phoenix, Arizona, USA


••••
Denne artikkelen ble først publisert i engelsk versjon med tittelen With Barnevernet, Norway is going South, i februar 2016 og senere, flere forskjellige steder, blant annet i: Armonia Magazine – USA, 27 February 2016, Miorita USA, 2 March 2016, Romanian Times, 26 February 2016, Totpal's Daily News, 27 February 2016, Revista –, 29 februar 2016.

Den er trykket her på norsk med forfatterens velvillige samtykke.
••••



                                                                    
* *
                                                 
"Kommunisme er sjelens død. Det er
                                                organiseringen av total konformitet – kort
                                                 og godt av tyranni – og det er totalt innstilt
                                                 på å gjøre tyranniet universelt."
                                                                                                               Adlai E. Stevenson


Øst-europeere oppfattet det kommunistiske systemet i Norge, for de hadde levet under den slags regime.

Under kommunismen hadde statens institusjoner gjort "jobben sin" (men ofte ikke den jobben de burde gjøre), så det eksisterte absolutt lover under kommunismen, og de ble håndhevet. Det var bare det at vi spurte om innholdet av lovene og den måten de ble tolket på i praksis.

Det som skjer for tiden med Barnevernet i Norge er svært likt. Men systemet blir ikke tvunget igjennom med makt.

Normenn stoler øyensynlig på et system som lett kan dømme uskyldige mennesker. De peker på "overgrep" som det heter seg er skjedd i noen naturlige familier, men ser ut til å glemme at det er mere voldelighet i fosterfamilier.

Barnevernet benytter trivielle grunner til å beskylde foreldre og konfiskere barna deres og ta dem uten noen holdbar rettergang, uten varsel, uten noen sosial undersøkelse.

Nordmenn later til å stole på sine institusjoner. Vi stoler på vårt folk. De menneskene som avslørte uhyrlighetene fra våre kommunistland var
ofrene. I Norge har ofre som ikke visste om hverandre sagt svært sammenfallende ting om de offentlige overgrepene. Slik som evidens fra mange forskjellige kilder konvergerte, var det et signal om at det kunne være sant. Og det var det!

All dokumentasjonen om Barnevernet som kom fra alle slags familier i Norge burde gitt norske myndigheter viktige opplysninger også. De skulle ikke ha avfeiet det som upålitelig. De skulle gått inn i hver eneste enkeltsak for lenge siden. Da ville de ha funnet nok av sikker evidens til å vise dem hva som var deres plikt: å stoppe Barnevernet. Omgående.

Det er to viktige tegn på kommunisme:

1) Mangel på innsyn

Vi fikk nylig vite at barna som var sunne og friske da de ble tatt fra gode fmailier, familier som er godt kjent i vårt samfunn, de har nå sår og skrammer på kroppen. En 13 år gammel pike er død i et fosterhjem.

Offentligheten får ikke vite hva slags følger dette får for Barnevernet.

2) Undersøkende journalistikk er nesten ikke-eksisterende

Det er svært lite undersøkende journalistikk i Norge, og norske journalister avdekker ikke, eller rapporterer ikke, uavhengig evidens som berører statlige institusjoner på en negativ måte.


Marianne Haslev Skånland, som er professor emeritus i lingvistikk fra Universitetet i Bergen i Norge, nevnte dette særskilt med referanse til norske medias relasjon til Barnevernet. Hun sa: "De viktige spørsmålene, de som aldri stilles av den politisk korrekte pressen, burde være: a) Hvis det virkelig fins så mange veldig alvorlige saker som Barnevernet hevder, hvorfor bruker Barnevernet da kjempesummer på saker hvor det, når du ser på innholdet av dem, viser seg at det de gjør er å trakassere og ødelegge familier som er normale og gode? b) Hva slags "behandling" har barnevernet for barna i de familiene der de griper inn, og hva er resultatet av denne "behandlingen"? Vi vet svaret: de ødelegger familieenheten og holder barna i fosterhjem, og resultatet av det er svært dystert."

Resultatet av fosterhjemstilværelse er ikke oppmuntrende i andre land heller. Argumentene fra National Coalition for Child Protection Reform (Nasjonalt forbund for barnevernsreform) her i Amerika er rammende, se
THE EVIDENCE IS IN
Foster Care vs. Keeping Families Together: The Definitive Studies
(Bevismaterialet foreligger. Fosteromsorg mot å holde familier sammen: De definitive studiene)

Tusener av barn kunne vært reddet fra disse råtne resultatene hvis Norge hadde reformert sitt system for barnevelferd, og gått inn for pålitelige, evidensbaserte metoder for å holde familier sammen!



**





















*