*


2 desember 2015




Stalinistisk diktatur i Norge i regi av barnevernet

Av Marianne Haslev Skånland


Lovvedtak er kommet på rekke og rad, slike som gir barnevernet i Norge enda kraftigere midler og fullmakter til å beslaglegge barn og klappe barnas familie i fengsel. Mye gjøres under dekke av å forsvare barn mot sånt som vold i hjemmet, men det er ikke slik det blir brukt og vil bli brukt.

Vi har fått vedtak som pålegger foreldre å "motta" hjelpetiltak. Les: som gir barnevernet makt til å pålegge foreldre alle mulige meningsløse ting som ikke hjelper hverken foreldrene eller barna, og makt til å holde foreldrene (og barna) i ånde som overvåkede slaver, uten begrensning i omfang eller varighet. Vi har hatt andre forslag og vedtak, som gradvis har berøvet både barn og deres familier enhver virkelig rettssikkerhet og har befestet statens rett over barna:

Noen barnevernsrelaterte forslag på Stortinget


Nå kommer det enda en omdreining av skruen:

Som kjent har barnevernet i noen år nå øket sin bruk av akuttvedtak sterkt, uten tvil for å få makt over barnet så tidlig som mulig, fordi de er redd for at foreldrene ellers vil se tegningen og flykte med barna. Det greieste for barnevernet er da å plassere barna på sperret (hemmelig) adresse, og dette får de villige beredskaps"foreldre" med på uten vanskelighet og for god betaling.


Fortvilet mor rømmer med barnet

De tysk/ukrainske foreldrene som prøvet å flykte med barna

Litauen / Norge: Pike hentet ut fra fostertilværelse av moren

Litauisk gutt? – Uklare meldinger

Brasils ambassade hjelper mor og barn mot barnevernsovergrep

Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge

Annet relatert til å flykte fra landet


De to siste finessene i et lovforslag foreligger:

1) det blir straffbart å ta sine barn tilbake etter barnevernets akuttvedtak, altså før fylkesnevnd eller domstol har behandlet barnevernets begjæring om omsorgsovertagelse som gir dem den totale myndighet over barnet;

2) det blir heller ikke lenger nødvendig for barnevernet å gå til akuttvedtak for å hindre flukt: Det kommer utreiseforbud når barnevernet har sendt en sak til behandling i fylkesnevnden. Det er ikke vanskelig å se hvilken oppmuntring dette gir barnevernet: oversending av en sak til fylkesnevnden så tidlig som mulig, deretter enda flere måneder enn nå med trenering med provosering og trakassering av familien og fremskaffing av alle slags "eksperter" som støtter barnevernet, med frem-og-tilbake-korrespondanse med fylkesnevnden om saksdokumenter og oppnevninger og innhenting av uttalelser.

I
sammendraget av innstillingen kan vi lese:

"og det foreslås å utvide straffansvaret i straffeloven 2005 § 261 slik at også bortføring fra barnevernet etter 
blant annet akuttvedtak gjøres straffbart. Det foreslås videre å innføre utreiseforbud i barnevernloven når en sak er oversendt fylkesnemnda, innføre en regel om at fylkesnemndas vedtak gjelder for ett år av gangen i tilfeller der det er grunn til å tro at et barn er bortført til utlandet, og å innføre en plikt for barnevernstjenesten til å gi opplysninger til myndighetene i barnets oppholdsstat når et barn er bortført fra barnevernet."

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven (internasjonal barnebortføring)

Hittil har familier hatt sin frihet til å emigrere iallfall før en fylkesnevndssak er åpnet, skjønt det finnes eksempler på at folkeregisteret prøver seg på å nekte å godta melding om utflytting, slik at man må bruke advokat mot folkeregisteret. Etter at saken er åpnet i nevnden har det vært uklart: Det sies at noen familier har oppnådd at saken henlegges også hvis de har dratt mens fylkesnevndsbehandlingen pågår, endog frem til nevndens vedtak foreligger, men jeg kjenner også tll saker hvor familien har mistet alle slike muligheter i det øyeblikk fylkesnevndssaken er åpnet. Dertil har det vært sånn at i de sjeldne tilfeller fylkesnevnden gir foreldrene rett, bringer barnevernet øyeblikkelig saken inn for tingretten og får gjennomslag for oppsettende virkning angående tilbakeføring, hvilket vil si at familien ikke får barnet tilbake mellom tidspunktet for fylkesnevndsvedtaket og behandlingen i tingretten, hvis barnet allerede er tatt.

Fra nyttår, altså om en måned, skal det bli slutt på alle slike muligheter uansett.

Vi tetter smutthull i loven
Det skal bli slutt på at foreldre lovlig kan bortføre barna til utlandet etter at Barnevernet har gjort akuttvedtak, sier Ulf Leirstein i Stortingets justiskomité.
nrk nyheter, 17 november 2015

Jakten på barnefamilier som prøver å redde seg, og avstraffelsen av dem, står knapt tilbake for kommuniststatenes forfølgelse av opposisjonelle, fengslingen av aktive kristne og tvangsplasseringen av deres barn i ateistiske hjem og barnehager. Det er også av samme art som nazistenes herjinger for å skape en "sunn, germansk befolkning" i de land hvor de hadde makt.

Det går utvilsomt i retning av enda mer generell ufrihet for barnefamilier, slik Laila Schult i Vågsøy ville ha for enhver familie som i det hele tatt er under vurdering:
Ein familie frå Sogn og Fjordane flytta frå barnevernet til utlandet utan at lova kunne hindre det. No tek Laila Schult i Vågsøy kommune til orde for å endre lova slik at dei kan ta passa frå foreldre som er under vurdering av barnevernet. (NRK 16.02.05)

Trolig vil den norske stat beslaglegge utenlandske pass også, uansett hva det utstedende land mener, og uansett om familiens antatte forbrytelser ligger i en hypotetisk fremtid?


Men det norske folk vil jo ha det sånn? Snusfornuftig og tilfreds har man latt dette pågå i flere tiår, inntil vi står der vi står i dag. Hvert år har det vært nye omdreininger av skruen. Hele tiden rammer barnevernet nye ofre og blir mere "heldekkende". Fortsatt har til og med ofrene selv tiltro til det norske velferdssamfunnet, og knegår politikerne, som altså er pådriverne for de stadig mer diktatoriske og skadelige bestemmelsene.

Politikere som vil øke antall barnevernsovergrep

Og man gjør ufortrødent knebøy for psykologer og jurister, og stoler på dem. Hva har de utrettet i alle disse tiårene de har sittet ved roret og dirigert hvordan familier skal være?


Disse fagfolkene – politikere, jurister og psykologer – er det dessverre også mange i utlandet som fortsatt tror man kan ha en dialog med:

Barnevernssaken i Norge om de tsjekkiske barna til Eva Michaláková
(se avsnittene Reaksjoner i Den Tsjekkiske Republikk og Norges misjons-nidkjærhet og den vanlige responsen på innvendinger)

Men utenlandske politikere, særlig fra ikke-vestlige land, våkner nok tidligere til fullstendig realisme om systemet de har å gjøre med enn nordmenn gjør.






*