*



  
24 januar 2015



Marianne Haslev Skånland:

Overgrepskarusellen er i full sving igjen
2. utgave, revisjon med tillegg (1. utgave 14 januar 2015)






Sex-hysterikerne har ikke lært


Raser mot politiet etter overgrepsanklager
Mor og far ble arrestert i barnehagen for overgrep mot datteren. Nå går saken mot henleggelse. Forsvarer krever offentlig unnskyldning fra politiet.
Bergens Tidende, 14 januar 2015

Opphisset tro er i fullt flor igjen - tro på at sexovergrep mot små barn er frekvent og at foreldre lyster etter dette, og at alt mulig er 'tegn'. Etter Bjugn-saken tidlig på 1990-tallet ble de opphissede fantastene redde en stund. Men 'barnefaglige' kretser har aldri gitt opp dette, og
det er aldri blitt gjort noe fra myndighetenes side for å renske opp og gi kraftig og realistisk opplysning og undervisning, hverken til 'barnefaglig' personale som allerede var i sving da psykobabbel-idéene bredte seg som løsild på 1970-, 80- og 90-tallet, eller til nytt personale som er kommet til. Og politiet og juristene er som vanlig nikkedukker for de 'barnefaglige', for de har selv fått den samme typen villedende, hysteriske fantasier servert i sin opplæring og har knapt motforestillinger.

Resultatet er altså at galskapen forlengst har begynt å vokse igjen, så vi har fått se nye sirkus-oppvisninger i uttalelser om 'å se etter tegn' og 'symptomer som er forenlige med overgrep'.

Disse 'strømningene' oppmuntres og støttes sterkt av barneminister Solveig Horne og hennes departements stadige uttalelser om at man 'må melde fra om mistanker om vold og overgrep mot barn' osv osv.


At 'mistankene' som fremsettes hverken har vært fornuftige fra starten, eller møter realisme og kunnskap hos de 'barnefaglige' som da skal 'bedømme' og aksjonere, bekymrer visst ingen:

"En rapport fra medisinsk sakkyndige skal slå fast at skadene på jenten ikke kan kobles til foreldrene.
    Birkeland har lest rapporten og er sterkt opprørt - på begge foreldrenes vegne. Han peker på at jenten har hatt en ganske vanlig sykdom, og at den indirekte har ført til det politiet har omtalt som skader.
    - Rapporten utelukker straffbare forhold fra foreldrenes side, sier Birkeland."



At arrestasjon og det som følger, er hinsides å være betryggende for foreldrene, bekymrer ingen:

"Politiadvokat Janne R. Heltne, påtaleansvarlig for saken, betegner saken som «meget spesiell».

Spesiell? På hvilken måte? Mener hun å antyde at det er så sjeldent at foreldre er uskyldige i det 'barnefaglige' kretser 'mistenker' dem for? I så fall tar hun mildest talt grundig feil.

    
- Politiet måtte etterforske saken. Jeg skjønner selvfølgelig at dette har vært en stor belastning for foreldrene. Nå tyder mye på at skadene skyldtes en sykdom hos jenten, sier politiadvokaten.
    Hun påpeker at det er statsadvokaten som har såkalt kompetanse til å henlegge saken mot foreldrene.
    - Jeg antar likevel at saken vil bli henlagt innen kort tid, sier Heltne."



At det skader barn sterkt å berøve dem deres foreldre, selv for kortere tid, bekymrer ingen. Selv en uke er uhyre skremmende og belastende for et barn. Og her har datteren vært under barnevernet siden i fjor høst, og barnevernet gir nok nødig slipp på henne:
"Faren og moren hadde tirsdag ikke fått jenten sin tilbake fra barnevernet."

Slik vi kjenner Departementet, har de med sikkerhet hele tiden villet denne veien i sin 'kamp' for 'barnets beste'. Nå har de endelig fått en statsråd som gjør og sier bare det departementet vil.

  


Og ansvarsfraskrivelsen og uforstanden florerer


- Vi gjorde vår jobb og vår plikt
Politiet mener de ikke kunne gjort noe annerledes da mor og far ble arrestert for overgrep mot datteren.
Bergens Tidende, 14 januar 2015

"- At belastningen for foreldrene har vært svært stor, er forståelig. Det er utelukkende en fordel for både barnet og familien at saken nå er grundig undersøkt og har fått sin avklaring. Jeg har ingen å kritisere i denne saken, sier Ellen Eikeseth Mjøs, oppnevnt som bistandsadvokat for den ett år gamle jenten."

For en bistandsadvokat! "Utelukkende en fordel"? Hun er altså helt uvitende om at det å være fratatt sine foreldre også er en "svært stor belastning" - for et barn! Nettopp noe som belaster henne med stress og redsel og fortvilelse, og slett ikke mindre selv om hun er for ung til å forstå hva som foregår. Familier bør merke seg denne advokaten, som helt udugelig til å ivareta barns virkelige interesser. Det dufter Raundalen-tro av henne lange veier: de biologiske foreldrene er irrelevante for et barn?

    "Advokat Birkeland opplyser at erklæringen fra de sakkyndige kom i midten av desember, altså for en måned siden. Politisjefen sier de fikk rapporten først utpå nyåret. Både han og Heltne sier foreldrene ble informert om den frifinnende rapporten så snart politiet ble kjent med den.
    «Så fort som mulig»
    Når ekteparet kan få datteren tilbake fra barnevernet, var det ikke mulig å få svar på onsdag. BT fikk ikke kontakt med foreldrenes advokater."


Er rapporten blitt holdt tilbake - av hvem - siden midten av desember? Og hvorfor er ikke datteren NÅ omgående levert tilbake?

Men men – det norske folk vil jo at alle disse sex-fantasiene skal regjere samfunnet. De oppfatter det som så
ansvarlig. Og det er ikke første gang de driver på med sprø sexovergreps-anklager i Nord-Hordland heller.
   



Avdekking av hva slags skader?


- Datteren har fått store relasjonsplager
Foreldreparet som er renvasket etter å ha blitt pågrepet for overgrep mot datteren i september i fjor, får tilbake datteren fredag.
Bergens Tidende, 15 januar 2015

Denne bistandsadvokaten Ellen Eikeseth Mjøs er tydeligvis på vikende front når morens advokat tar henne ved vingebenet:
"Birkeleand reagerer også på at bistandsadvokaten mener saken har vært en fordel for familien.
    - Barnet har nå vært holdt unna sine foreldre i tre og en halv måned, noe som har påført barnet store relasjons-og tilknytningsskader overfor sine foreldre. Dette må nå repareres ved en skånsom tilbakeføring. Jeg kan derfor ikke se at saken utelukkende har vært til det beste for barnet eller familien, sier Birkeland."


Mjøs svarer som hun har vett til – det er kun juss som står i hodet på henne:
"- Det er bra at det er avdekket at barnet ikke er utsatt for en straffbar handling. Det er bra for barnet i fremtiden at dette er avklart. Det var utelukkende det uttalelsen var knyttet til. Barnet slipper senere spekulasjoner, sier Mjøs."

Er det barnet som slipper senere spekulasjoner fra barnevernet, eller mener hun noe så sinnssvakt som at barnet selv som "slipper å spekulere over hvorvidt foreldrene var skyldige allikevel"? Det siste er jo helt i dagens ånd - "det KUNNE hende …"

Men også forsvareren Henrik Birkeland har en liten snev av dagens ideologi: "Relasjonsskader" som "må repareres ved en skånsom tilbakeføring"? Ingen er visst så lette å lure som jurister. De har all verdens tiltro til "faglige eksperter" i andre "fag" enn deres eget. Det er jo mulig at han mener at barnet er skadet av å ha vært fratatt foreldrene, men ifølge barnevernet er det jo alltid meget alvorlig å føre piken tilbake til foreldrene, rent farlig plagsomt! Birkeland er øyensynlig inne i den samme overtroen.




Barne-ideologiens syn på tilbakeføring til foreldre


Når barnevernet får en dom mot seg som sier at et barn skal tilbake til foreldrene, og de ikke med én gang klarer å få gjennomslag for uendelig mange og langtrukne utsettelser i form av anker eller ny sak på "nytt" grunnlag, prøver de seg normalt med at tilbakeføring må skje gradvis, for tilknytnings-teoretiseringene prediker jo at det nå ikke er noen tilknytning mellom barnet og foreldrene, og at den må skapes – helst med dem selv som "barnefagkyndige" eksperter som overvåkere og veiledere. (Dette er en primitiv behaviorisme som oppfatter barn omtrent som om de var planter som nå skal rykkes opp med røttene, og hvor omplanting er risikabelt, tar tid, og trenger spesielt tilsyn av "gartnere".)

I en slik "overgangsperiode" gjør de sitt beste for at det skal være lite samvær mellom barnet og foreldrene, slik at barnet
ikke hurtig skal få naturlig ro og samhørighetsfølelse hos foreldrene. Med "barne-ekspertene" til stede ligger det an til at de igjen kan påstå alle slags "symptomer" på at barnet ikke har det godt, og de arbeider også intenst for at det skal skal skapes episoder av uenighet og drama mellom dem selv og foreldrene og mellom barnet og foreldrene. Formålet holder de naturligvis tett om. De bruker det til å påstå at tilbakeføringen ble umulig, fordi foreldrene ikke har føyet seg etter deres veiledning i å "skape tilknytning, og barnet "ikke har knyttet seg til foreldrene" men er sterkt traumatisert.

Og så får barnevernet til nye omganger i fylkesnevnd og rettsapparat. Og så, vips, er det gått så lang tid at de får rettsapparatet med på at – slik som loven naïvt sier – barnet nå har fått slik tilknytning til andre at . . .


Jeg har selv vært sakkyndig vitne i en sak hvor det endelig kom en dom som satte en liten gutt fri, hvorpå barnevernet prøvet seg med at han måtte være på institusjonen fortsatt i en god tid, slik at han kunne "vennes til" sin mor igjen, ved at hun kom på besøk som de skulle styre. Det ble det satt en stopper for. Gutten kjente sin mor og bestemor uhyre godt og bare stundet etter å dra hjem med dem. Og det fikk han, han ble handlekraftig hentet fra institusjonen allerede dagen etter, og han fikk utmerket eskorte også, i tilfelle galningene skulle prøve seg med nytt akuttvedtak eller regelrett bortføring på veien. Så galningene på barnevernskontoret og institusjonen måtte nøye seg med å være sure og trompete. Gutten var blitt betydelig skadet, ja, av tiden under barnevernet, men det var ikke kjærligheten og samhørigheten og lengselen til moren og bestemoren det var noe i veien med.


  

"Tilknytningsteori og andre forestillinger", i
Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet

1 desember 2006

Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?
Desember 2007






*