*



9 september 2014




Marianne Haslev Skånland:

Barn som flykter, hvem er de på flukt fra?


Politikere, byråkrater og andre snusfornuftige lærer aldri. Her slår en sosialbyråd sammen barn som rømmer fra foreldre med barn som flykter fra barnevernet. For en skam!

Sosialbyråd i Bergen Eiler Macody Lund:
Vi trenger en konstruktiv debatt
En romantisering av miljøet i Nygårdsparken ikke bare naiv, men også brutal og ødeleggende. Det kan umulig være riktig å overlate enkeltmennesker til omgivelser der den sterkestes rett gjelder.
Bergens Tidende, 9 september 2014

"Isolasjon bidro til at parken også ble et tilholdssted for mennesker som trengte å skjule seg. Dette har tidvis inkludert barn og unge som vil unndra seg ansvar og tilsyn fra voksne, som er på rømmen fra foreldre, barnevern eller utlendingsmyndigheter. Unge mennesker med høy risiko for å bli utnyttet i et miljø der det ofte ikke er vanlig å stille spørsmål til andres handlinger og valg."


En 'konstruktiv debatt' basert på selvgodhet, uvitenhet, og motstand mot å åpne øyne og ører for realiteter?

*

Den samme Nygårdsparken kjenner vi fra en beryktet barnevernssak for 25 år siden, hvor Bergen fortsatt mener at de gjorde alt riktig. Bergens myndigheter var akkurat like brutale og ødeleggende den gang som nå, og like ille er de nå som da:

   "Etter diverse viderverdigheter får hun krav om at hun har å avlevere sønnen til barnevernet. Det siste som vil gavne mor og sønn er å skilles fra hverandre, og dertil har de nå oppfattet hvor destruktivt innstillet barnevernet er. De setter seg på Oslo-toget for å flykte. Men de blir innhentet av barnevern og politi, tatt med makt, sønnen blir lagt i bakken og tråkket på av en politimann så han får en ryggskade (som er varig). Han blir sperret inne på psykiatrisk avdeling så han ikke skal kunne flykte til sin mor. Etter hvert sendes han til Bønesskogen barnehjem. Hjemme hos sin mor hadde han gått på skole på normal vis, i månedene på barnehjemmet går han på skolen til sammen 4 dager. Personalet prøver å bestikke ham med 1500 kroner for at han skal gå på skolen. Mest oppholder han seg blant kriminelle og narkomane i Nygårdsparken, men han tar seg også opp i byfjellene og prøver å overnatte ute. Han er borte fra barnehjemmet natterstid uten at personalet bryr seg med å lete etter ham. Endelig klarer han å flykte til moren, og de lever under jorden en tid. I rettssak om tilbakeføring sier personalet fra barnehjemmet at de er så dypt glad i ham at han må bo hos dem, og barnevernet hevder at en viktig grunn til omsorgsovertagelsen er at de må ha hånd om ham for å sørge for skolegangen. Imidlertid gir barnevernet opp å få makten over ham igjen, men påstår at morens omsorg er sterkt skadelig for ham, mens deres er såre bra. De hevder også at hun er narkoman. Det er riktig at hun hadde røkt hasj noen ganger, men forøvrig intet.
   Dette er de tidlige etappene av Adele Johansens kjente barnevernssak, hvor Norge i 1996 ble dømt ved Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD), se (12, 13, 14). Saken er rimelig godt kjent, skjønt mange avisartikler er feilaktige på flere punkter. Det er ikke sjelden slik i barnevernssaker, og det skyldes normalt at barnevernet har gjort saken til et flok av usannsynligheter og selvmotsigelser."


Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet

MHS's hjemmeside, 1 desember 2006


*

Så, herr Macody Lund: Det er ikke bare blant de narkomane i Nygårdsparken at barn som flykter fra barnevernet og prøver å komme hjem til sine elskede foreldre, opplever at det ikke stilles spørsmålstegn ved andres handlinger og valg. Den etiske katastrofen, som ikke minst Bergen fortsetter og fortsetter å kjøre på med, er at myndigheter og godtfolk ikke stiller det aller minste spørsmålstegn ved alt barnevernet driver med av tragisk sadisme overfor barn og deres foreldre. Barn og unge på flukt fra barnevernet finner derfor kanskje mere medmenneskelighet i Nygårdsparken blant de elendige der. Er det noe sted hvor 'den sterkestes rett gjelder', uaffisert av humanitet og anstendighet, og hvor unge mennesker har 'høy risiko for å bli utnyttet', så er det sandelig i barnevernet.

Skam for dere besteborgere og sosialbyråder!


  




*