*

14 september 2020




Politiets og Spesialenhetens vurdering av oppdrag for barnevernet

Kommentarer av Olav Terje Bergo og Marianne Haslev Skånland


*

Spesialenheten for politisaker har på sin nettside publisert en saksbeskrivelse:

Anmeldelse av tjenestefeil og unødig bruk av makt mot mindreårig ved bistand til barneverntjenesten
Vest Sør-Vest politidistrikt
Spesialenheten for politisaker, 11 september 2020

Det sies blant annet:
"Barneverntjenesten hadde bedt politiet om bistand i forbindelse med gjennomføringen av en omsorgsovertakelse på bakgrunn av fylkesnemndas vedtak om dette. Barneverntjenesten opplyste til politiet at mor hadde forsøkt å utøve vold mot ansatte i barneverntjenesten. Ut fra en samlet vurdering av sakens opplysninger ble det ikke ansett sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. På bakgrunn av at et av barna hadde utagert ved å slå og var i ferd med å dra fra stedet, utøvet politiet den maktbruk som er beskrevet overfor. Etter Spesialenhetens syn var det ikke sannsynlig at polititjenestepersonene brukte mer makt enn det som var nødvendig og forholdsmessig i situasjonen og for å gjennomføre tjenesteoppdraget.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforskning."

*


Olav Terje Bergo har følgende kommentar

Slik Spesialenheten har offentliggjort det, ser saken slik ut:

Spesialenheten for politisaker har uten etterforskning frikjent Politi sørvest for en publikumsklage over unødvendig og ubegrunnet maktbruk mot et barn. Politi sørvest utførte oppdraget etter en bestilling fra barnevernet.  

I en politiaksjon ble et barn lagt i bakken med makt og holdt fast. I følge klagen ble barnet påsatt håndjern, en ekstra ydmykelse. Spesialenheten skriver at det ikke framgår av politirapporten at barnet ble påsatt håndjern. Det ser ikke ut til at Spesialenheten har gjort noe forsøk på å verifisere om det er klagen eller politirapporten som gir den riktige beskrivelsen av pågripelsen. 

I den meddelelsen Spesialenheten har offentliggjort, gjengis en beskyldning fra barnevernet mot barnets mor, om at hun skal ha brukt vold mot barnevernsansatte, uten at det ser ut til å ha blitt gjort noe forsøk fra Spesialenheten på å få verifisert om barnevernet har rett i denne beskyldningen. Det ser heller ikke ut til at barnevernets påstand om barnets mor er forelagt henne, for å få hennes kommentar, bekreftelse eller imøtegåelse av barnevernets påstand om vold.  

Spesialenheten ser ikke ut til å ha verken kontaktet eller snakket med barnet som ble utsatt for den voldsbruken klageren mener var grov uforstand i tjenesten, men som politiet mener var nødvendig. 

Med den allmenne kunnskapen om ukultur, uærlighet, inkompetanse og maktmisbruk fra barnevernstjenestene over hele landet og politiets tilbøyelighet til å forsvare egen etat, er det ikke tillitvekkende at Spesialenheten følger opp en seriøs klage på en useriøs måte. 

*

En anonymisert og grundig redegjørelse for hendelsene er publisert i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Aftenposten tidligere i år:
Fem politibiler. Sju politifolk. Barnevernet tilkalte politiet da en 10-åring skulle skilles fra moren
Aftenposten, A-magasinet, 8 / 10 februar 2020

I følge opplysninger i avisen har mor ikke brukt vold mot ansatte i barnevernet, slik Spesialenhetens melding refererer en beskyldning om. I Aftenbladet blir det opplyst at en ansatt i barnevernet skal ha hevdet at moren hadde truet med å bruke vold, men ikke gjort det. Et annet vitne ansatt i barnevernet opplyste i Aftenbladet at hun var til stede under hele episoden, og aldri hadde hørt mor framsette noen trussel om vold.
   For oss som vet litt om barnevernets organisasjonskultur, er det derfor sannsynlig at barnevernets ansatte løy i samtalen med politiet, da det ble hevdet at mor truet med å bruke vold.
   Spesialenheten, som hevder at barnevernet har sagt at mor brukte vold mot dem, har i så fall referert en usann påstand som om den skulle være sann, uten å gi den beskyldningen ble rettet mot, mulighet til å forsvare seg. Det er brudd på alle regler for saklighet og folkeskikk.

Det viser en gjennomgripende mangel på profesjonalitet i barnevernet, skolen, politiet og fra Spesialenheten, som nærmest summarisk og blåøyd har godkjent politiets hodeløse handlemåte i saken.

Det viser også total mangel på respekt for sannferdig, saklig og forholdsmessig behandling av familien og barna, som ble behandlet uverdig, skremmende og ydmykende. Når det må brukes fem politibiler med fulle sirener og sju politifolk for å tvinge barna fra sin mor, ringte det ikke da noen bjeller om at både norsk lov og internasjonal lov om barn, krever at "barnas beste" skal legges til grunn?

I stedet la politiet den ti år gamle gutten i bakken, holdt ham fast og satte på ham håndjern. Er det så rart at en redd tiåring setter seg til motverge når sju voksne politifolk kaster seg over ham, for å tvinge ham til å skilles fra moren sin? Både Spesialenheten, politiet, barnevernet og de folkevalgte som lar kommunal og statlig makt misbrukes mot barn på denne måten, burde skamme seg.

Avisens framstilling viser forøvrig at barnevernet og politiet har brutt guttens rettigheter etter Grunnlovens paragraf 104 og Menneskerettskonvensjonens artikler 3 (tortur) og 8 (rett til familie) (se European Convention on Human Rights, nordiske versjoner).


•


Marianne Haslev Skånland har følgende kommentar

Politiet og Spesialenheten anser at Norge er en rettsstat, og at de derfor uten problemer for seg selv skal effektuere lovlig fattede vedtak. Dette har vi i over 25 år ofte sett uttalt fra talspersoner for politiet, i ganske likeartede saker.

Det kommer ganske mange slike videoer og rapporter om saker hvor politiet, uten å spørre hverken barn eller familie hva de har å si om saken, uten egen vurdering tar barn som vil være hos sin familie og bringer dem i barnevernets makt. Ovennevnte beskrivelse kan dreie seg om nesten hvilken som helst slik sak. Vi har nok en gang fått se hva den norske, ganske autoritære stat synes er nødvendig og uproblematisk å gjennomføre i oppdragelsen av barn. Den norske barnebefolkning må avfinne seg med at de lever omtrent som i et okkupert land, hvor de må være totalt lydige mot myndighetene, som ellers berøver dem deres frihet når de har koblet ut deres og deres familiers mulighet til å verge seg. Vi husker godt hvordan politiet på Hamar gikk ulovlig (!) frem overfor polske konsul Kowalski da han nettopp prøvet å assistere et barn som ville snakke med ham: Norweskie władze pogwałciły międzynarodowe prawo konsularne (Norske myndigheter har overtrått internasjonal konsulær-lov).

Det almene prinsippet kontradiksjon: rett til å ta til motmæle og bli hørt, har svak status i alle faser av barnevernssaker, trass i lovbestemmelse om at barn skal høres og deres oppfatning vektlegges, også når barnevernet kaller på politiet for å skille barn fra deres familie. Politiet eller kontrollinstansen overveier øyensynlig hverken å undersøke noen del av saken selv eller ordrenekt når ordren antagelig bryter med menneskerettighetene. Grunnet press og sanksjoner barnevernet anvender mot familier som protesterer, kommer derfor også sjelden noe om dette frem i dommer her til lands. Spesialenheten har riktignok, ved å publisere åpent på nettet, gjort en bra innsats på det siste punktet i denne saken, gjennom å beskrive viktige enkeltheter. Olav Terje Bergos kommentar ovenfor gjør forseelsene meget klare.

Det burde nok bringes noen saker vedrørende barnevern til den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) om mangel på kontradiksjon og omhyggelig klarlegging og opplysing av sakene generelt, både i og utenfor rettsalen (Artikkel 6 og 13?).

Aller viktigst i sammenhengen med politiets og barnevernets konkrete handlinger er Artikkel 3, forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, som Bergo fremhever.

I forbindelse med Artikkel 8 burde kanskje også saker som ovennevnte klages inn til EMD etter Artikkel 5 i den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK): "Retten til frihet og trygghet".
   Spørsmålet her er om barnevernet, politiet og våre myndigheter forøvrig kan dekke seg bak unntakene i artikkel 5, unntak som angår:
• a  lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; 
• b  lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; 
• d  frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;

Og selv hvis de kan dekke seg, er det et spørsmål hva slags ’rettsstat’ Norge er, med sin innbilte, avanserte kjennskap til moderne barnepsykologi og praktisering av barns selvstendige rettigheter, blant annet retten til å være hos sin egen familie hvis de vil det.

Etter raden med dommer ved EMD de siste to årene er det kommet noen rapporter fra Helsetilsynet som tilsynelatende klarere uttrykker kritikk fordi barnet ikke er blitt hørt, bl.a med formuleringer av typen:
"I sitt arbeid med undersøkelser sikrer ikke Nome og Midt-Telemark kommune at barna gis reell medvirkning i undersøkelsen til at barneverntjenesten har et tilstrekkelig grunnlag for å foreta en barnets beste vurdering."
Rapport fra tilsyn med tjenester til barn 7-12 år med psykiske utfordringer i Grimstad kommune 2020
Fylkesmannen i Agder, 31 august 2020
Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser ved barneverntjenesten i Eidsvoll kommune 2020
Fylkesmannen i Oslo og Viken, 31 august 2020
Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser ved barneverntjenesten i Nome og Midt-Telemark 2020
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, 4 september 2020

Å høre barnets mening er naturligvis meningsløst hvis barnets mening ikke skal tas hensyn til. Det gjenstår å se om barnevernet rundt om i Norge endrer seg på grunnlag av gjentatt kritikk over at de nettopp ikke hører hverken på barn eller deres familier.

Det ville være like viktig hvis politiet ble pålagt å høre på barna og innrette sine aksjoner etter det som da kommer frem. Det er ikke uten grunn at barnevernet så ofte utkaller politiet for å få gjennomført sine ødeleggende familiesprengninger. De aller fleste omsorgsovertagelser ville sannsynligvis ikke kunne effektueres hvis politiet ikke tankeløst hoppet bukk over ønskene til de mange barn som vet at de får det dårlig, ikke bedre, ved å skilles fra sin familie. Slik reduksjon i omsorgsovertagelser ville neppe passe barnevernsindustrien.


*


Flere artikler om saken om 10-åringen, fra Stavanger Aftenblad:
• Fem politibiler. Sju politifolk. Barnevernet tilkalte politiet da en 10-åring skulle skilles fra moren
• Leder: Grove overgrep fra barnevernet
• – Jeg er glad for at Fylkesmannen skal finne ut hva som gikk galt
• Arnhild Skretting og Heidi Tendenes: Hvor er dere politikere som har det overordnede ansvaret for barnevernet i Stavanger?
• Stortingspolitiker: Forstår ikke hvordan en 10 år gammel gutt kan behandles slik
• Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt
• Hva skjedde med Alex?



**



Se også


Olav Terje Bergo:
Hva frykter de barnevernsansatte?
MHS's hjemmeside, 16 juni 2020

 – :  Kommentar til en video om politiet som henter
en 14-åring på brutal vis
Facebook-siden Barnevernkritikk, 25 november 2019
Kommentaren gjelder
Brutalt hentet av politi: – Regelbrudd
Dagbladet, 25 november 2019

 – :  Partisk fylkesnemndleder
MHS's hjemmeside, 16 september 2018

familien-er-samlet:
Lavmål i fylkesnemndene
MHS's hjemmeside, 25 november 2017

Olav Sylte:
Etter 12 måneder: 12 nye justismord
MHS's hjemmeside, 24 september 2018

Morten Ørsal Johansen:
Barnevernet, en stat i staten?
MHS's hjemmeside, 7 september 2017

Spørretimespørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til barne- og familieministeren
Spørsmål 4 gjelder spesielt omsorgsovertagelse av Elisabeth Østgårds datter og arrestasjon av henne.
Stortinget, 12 november 1993
Sp.spm. fra Carl I. Hagen om at Elisabeth Østgård etter instruks fra departementet ble arrestert på tross av statsrådens løfte om amnesti til rettssaken 16. november 1993
Stortingstidende, 17 november 1993

Marianne Haslev Skånland:
En debatt om politi og presse som sporet av: Hvorfor blir 2 av 3 barn fjernet fra sitt hjem uten at de selv eller deres foreldre varsles om flyttingen på forhånd?
MHS's hjemmeside, 29 mars 2002 / 22 oktober 2006

 – :  Å forsvare barna når barnevern og politi vil ha dem
MHS's hjemmeside, 10 august 2008

 – :  Tvang, trusler, indoktrinering, og så kanintrikset
MHS's hjemmeside, 30 januar 2006

Synnøve Bredal Bjelland:
Barns beste?
MHS's hjemmeside, 8 desember 2018


*