*
17 desember 2020
Tilsyn og
rettssikkerhet
Av
Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap,
og Mette Sønderskov, seniorforsker,
Høgskolen i
Innlandet
• • • •
Artikkelen ble publisert
i Gudbrandsdølen Dagningen
den 15 desember
2020.
Den er trykket her med sjenerøs
tillatelse fra forfatterne.
Artikkelen tar utgangspunkt i et
debattinnlegg Rettssikkerheten til barn og unge må
sikres, publisert 14 desember 2020
sammesteds, av velferdsdirektør hos Fylkesmannen i
Innlandet Eli Blakstad. Dette innlegget er igjen et
tilsvar til Ohnstad og Sønderskovs kronikk av 1 desember
2020: Hvem skal gripe inn når
tilsynsmyndighetene ikke gjør det?
• • • •
Meldinger til barnevernet må vurderes ut fra to
perspektiver: Hensynet til barna og hensynet til
privatlivets fred. Eli Blakstad, velferdsdirektør hos
Fylkesmannen i Innlandet, velger i sitt tilsvar 14.12.2020
et perspektiv som hun kaller "barns rettssikkerhet".
Rettssikkerhet handler om forholdet mellom offentlige
myndigheter og privatpersoner.
Sikkerheten til barn skal selvfølgelig ivaretas, primært av
omsorgspersonene. Når denne svikter, kan eller skal
barnevernet gripe inn. Foreldrenes rettssikkerhet skal
ivaretas i møte med offentlige myndigheter. Det er viktig å
ha to tanker i hodet samtidig. Det har lovgiver forsøkt ved
å balansere hensynet til privatlivet og
personopplysningsvernet på denne ene siden og hensynet til
barns sikkerhet og krav på beskyttelse på den annen.
Loven bruker ikke begrepet "bekymring" eller "alvorlig
bekymret". Heller ikke "alvorlige omsorgsvansker" som
Fylkesmannen brukte i et tidligere innlegg i GD. Terskelen
for å bekymre seg kan variere, og man kan være bekymret for
et barn uten at det er knyttet til omsorgen i hjemmet. Det
er derfor en fordel om Fylkesmannen bruker samme begrep som
loven, og ikke skaper usikkerhet om når det skal eller kan
sendes melding uten hinder av taushetsplikt. For
taushetsplikten er i likhet med meldeplikten et personlig
ansvar.
Loven bruker begrepet "grunn til å tro" at barnet er eller
vil bli utsatt for ulike typer for alvorlig omsorgssvikt.
Også ved alvorlige atferdsvansker (det er ikke lenger krav
om at det må være "vedvarende" atferdsvansker), kan det
være grunn til å sende melding til barnevernet. Det betyr
at den som melder skal ha konkrete holdepunkter for å tro
at omsorgen i hjemmet er alvorlig sviktende, eller at
ungdommen har utvist utpreget normløs atferd. Regelverket
er utformet med utgangspunkt i at barnevernet bare kan
kobles inn uten foreldrenes samtykke i tilfeller der
foreldrene ikke selv er i stand til å ivareta omsorgen for
barnet. Ellers gjelder reglene om frivillighet, medvirkning
og samtykke.
Fylkesmannen har som tilsynsmyndighet plikt til å føre
tilsyn med at lover og regler blir overholdt. Da kan man
ikke velge bort den ene siden. Hvis Fylkesmannen tar
rettssikkerheten på alvor, må også den siden som handler om
grunnløse meldinger påkalle tilsynets oppmerksomhet. Det
handler nemlig om rettssikkerhet i den egentlige betydning
av ordet.
**
Se
også
Bente Ohnstad og Mette Sønderskov:
Hvem skal gripe inn når
tilsynsmyndighetene ikke gjør det?
MHS's
hjemmeside, 16 desember 2020
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Vi ser et mønster: Foreldre som kjemper
for sine barn blir møtt av bekymringsmelding til
barnevern
MHS's
hjemmeside, 19 oktober 2020
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Meldeplikt til barnevernet
Er det nok å være bekymret?
Lillehammer:
Ordskifte forlag, 2019. ISBN 978-82-691748-0-9
Olav Terje Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om
barnas rett
MHS's
hjemmeside, 27 februar 2020
Ragnvald Bjørgaas Petersen:
Betryggende i
fylkesnemnda?
MHS's
hjemmeside, 25 august 2020
Marianne Haslev Skånland:
En udefinert'bekymring' hos barnevernet
er nok til å beslaglegge barn på
grensen
MHS's
hjemmeside, 12 mai 2018
– : I barnevernets fokus: barns egne
foreldre
MHS's
hjemmeside, 12 november 2016
– : Mobbing – Narvik kommune, kommunens
advokat og en rektor prøver å bruke barnevernet for å
bli kvitt et problem de selv burde ordne opp
i
MHS's
hjemmeside, 3 november 2014
– : Saken Glassjenta: Både Karmøy og
Haugesund "forklarer og unnskylder" så det står
etter
MHS's
hjemmeside, 20 oktober 2016
– :
Ytringsfrihet om barnevern, illustrert
fra Samnanger
MHS's hjemmeside, 21 mai 2020l
Bjørn Bjøro:
Rapporten om barnevernet bør bli ny
nasjonal standard
MHS's
hjemmeside, 28 mai 2020
Anita Skippervik:
Systematiske lovbrudd kan ikke
omdefineres som unntaksvise
enkeltsaker
MHS's
hjemmeside, 24 juli 2020
familien-er-samlet:
Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller
etterforskning?
MHS's
hjemmeside, 4 januar 2018
– : 6 år som flyktninger, og et lite blikk på
Norge
MHS's
hjemmeside, 12 november 2019
Jan Myhre:
Forsvaret for barnevernet og kritikken av
det
MHS's
hjemmeside, 11 april 2019
*