*
21 juli 2021
Verdig liv uten statlig inngripen
Av Marita Moltu og Roy Magne Kanestrøm,
Partiet De Kristne
• • • •
Artikkelen ble publisert på Resett den 7 juli 2021, med samme tittel som her. Den ble også publisert i Dagsavisen den 15 juli 2021, med tittelen "Noe skal gjøres, ja. Men hva?"
Artikkelen er trykket her med forfatternes sjenerøse tillatelse.
• • • •
Etter årevis med grundig dokumentert sterk kritikk mot barnevernet er det nå stadig flere som har innsett behovet for å gjøre forbedringer i barneverns-systemet.
Kritikk er ubehagelig. Den politiske og administrative ledelse som har forsøkt å tie ihjel eller bortforklare kritikken, har nå valgt en annen strategi for å få ro. Norge har til nå blitt dømt i 11 barnevernssaker, og det ligger nærmere 30 flere tilsvarende saker på vent til behandling i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Så hva gjør man?
Løsningen fra Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Statsminister Erna Solberg er å foreslå ny barnevernslov som skal rette opp i barneverns-kritikken. Nå skal altså barnevernsloven "forbedres", og alt skal bli så bra.
Hele saken er på hele 653 sider og drukner i ord uten praktisk betydning. Her gir man folket et inntrykk av at "noe" gjøres. Det viktigste ser ut til å være å komme seg unna kritikken. Det å sette i gang et omfattende arbeid for å flytte på noen ord, er ikke annet enn en utmattelsestaktikk og et spill for galleriet. Men det er slik politikere ofte gjør når man ikke ønsker at noe skal skje, da oppretter man en komité. Hensikten med lovendringen handler åpenbart ikke om å endre noe i praksis.
Debatten i Stortinget 9. juni viser at det heller ikke er særlig interesse for å snakke om "elefanten i rommet", som handler om alle dokumenterte svakheter i systemet, og hvordan rydde opp i de feilene som er gjort mot barn og familier i årevis. Dette er et ansvar som ligger hos øverste ledelse Mari Trommald og Kjell Ingolf Ropstad, og kan ikke enkelt skyves nedover i systemet på alle barnevernsansatte.
*
Det legges stor vekt på barnas beste, og alle enige om det. Men er det slik at barnevernets holdning og praksis automatisk ivaretar barnets beste?
Det er etterhvert mange godt dokumenterte tilfeller der omsorgsovertakelser og bruk av tvang har skadet barnet og familiene. "Glassjenta"-saken er bare ett eksempel på dette. I den saken har barnevernet fått sterk kritikk etter tilsyn fra fylkeslegen, og det ble lovet at man skulle ta kritikken på største alvor og rydde opp. Etter over fire år er dette løftet ikke oppfylt og vi kan registrere at barnevernets praksis fortsetter som før.
Fremdeles virker det som at øverste myndighet ikke evner å se alvorlighetsgraden i denne systemsvikten. Heller ikke politikerne på Stortinget viser evne å ta tak i dette slik at det blir en endring i praksisen.
Det er sørgelig å se at vi idag har politikere som så gjerne vil sitte med øverste myndighet og bestemme, men uten vilje til å ta et reelt ansvar. Når man har et politisk ansvar for barn og familier bør man også ha ydmykhet og ikke se lett på de feil som gjøres i det offentlige systemet. I barnevernet har man utallige bevis for å kunne slå fast at både holdninger og praksis må endres. Vi ser dessverre ingen tegn til erkjennelse hos dagens øverste ledelse. Dette er alvorlig og må ryddes opp i, og det haster.
*
Partiet De Kristne ønsker større fokus på familievern der kommunen kan ha ansvaret for hjelpefunksjonen og staten beslutningen for omsorgsovertakelsen. Her er det viktig med saklig dokumentasjon som viser faktum i sakene og ikke "synsing" og "jeg tror". Dette er også viktig for å ivareta rettssikkerheten slik at vi beholder et verdig liv uten statlig inngripen som kan skade mennesker for livet. Det biologiske prinsippet må veie tungt i spørsmål om omsorgsovertakelse. Slike avgjørelser må foretas av domstolene for å sikre menneskerettslige beslutninger. Det må være åpenhet og god dokumentasjon for å sikre riktig hjelpetiltak for barn i alle situasjoner.
Det må også stilles spørsmål til rettssystemet som er en stor del av grunnlaget for alle sakene som har havnet i menneskerettighetsdomstolen (EMD). Vi trenger en kommisjon med mandat til å gjennomgå saker og overprøve beslutninger gjort av retten og barnevernstjenesten. Denne bør bestå av vanlige folk ,jurister, en dommer og internasjonal representasjon.
Ved stortingsvalget i september har du mulighet til å stemme inn nye krefter som ønsker reell forandring i barnevernet. Partiet De Kristne har den tydeligste politikken som vil hjelpe barn og familier til en trygg og god oppvekst. PDK ser viktigheten av de biologiske bånd og vil så langt det er mulig jobbe for at barnet får beholde kontakten med nær familie/slekt. Vi trenger nye partier på Stortinget som ikke benytter taktikk og retorikk for å villede velgerne. Det vi trenger nå er politikere med handlekraft som ikke er drevet av egne ambisjoner men på vegne av folket. Bruk sjansen – stem PDK i år.
**
Se også
Roy Kanestrøm:
Fra barnevern til familievern
MHS's hjemmeside, 14 juni 2021
– : Norges håndtering av sakene i EMD
MHS's hjemmeside, 15 februar 2020
Erik Selle:
Jeg personlig vil aldri svikte alle barnevernsofrene i Norge ved å unnlate å stille PDK-lister ved stortingsvalget 2021
MHS's hjemmeside, 21 oktober 2020
familien-er-samlet:
Hvorfor klarer ikke politikerne å stoppe og reversere barnevernskrisen?
MHS's hjemmeside, 4 oktober 2018
Venil Katharina Thiis:
Høringsnotat til Familie- og kulturkomitéen i Stortinget
vedrørende forslag til ny barnevernlov
MHS's hjemmeside, 29 mai 22021
Olav Terje Bergo:
Ny barnevernslov og de politiske partiene
MHS's hjemmeside, 29 mai 2021
Jan Pedersen:
Bort med barnevernsloven!
MHS's hjemmeside, 19 november 2016
Marianne Haslev Skånland:
Hva skal en politiker være?
MHS's hjemmeside, 11 august 2019
– : Politikerne må styre barnevernet
MHS's hjemmeside, 8 desember 2018
– : Ida-saken: Makt-etater og fagfolk fortsetter å bable
MHS's hjemmeside, 6 februar 2016
Bjørg Ødegård:
Vi barnevernsofre og våre liv
MHS's hjemmeside, 17 juni 2021
Johannes Idsø:
Barnevern og maktmisbruk
MHS's hjemmeside, 16 mars 2019
Bjørn Bjøro:
Bra med tverrfaglighet om barnevern, men ikke nok
MHS's hjemmeside, 19 januar 2021
*