*
11 september 2023
Revidert 22 oktober 2023
Fersk dom i Strasbourg mot Italia – har ikke sørget for samvær mellom far og barn
Av Marianne Haslev Skånland(1)
Myndighetene (barnevernet) har ikke gjort nok
Torsdag forrige uke kom det en dom ved den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) mot Italia:
Affaire A et autres c. Italie
Cour Européenne des Droits de l'Homme, 7 septembre 2023
Klagerne er en rumensk far, nå ca 32 år, og hans to barn, nå omtrent 13 og 11 år gamle. De klager til EMD over at de ikke har vært i stand til å utvikle et 'potensielt familieforhold' fordi italienske myndigheter ikke har sørget for samvær.
Faren har vært fengslet i Italia og har samarbeidet med italienske myndigheter i en undersøkelse om en mafia-type organisasjon han har vært medlem av. På grunn av dette samarbeidet fikk han i 2016 såkalt vitne-beskyttelse. Barnas mor sluttet da å besøke ham sammen med barna. Faren tok aksjon for å få også barna inkludert i vitnebeskyttelse. Moren og barna har vært plassert i en institusjon for beskyttelse.
Moren og sosialmyndighetene (barnevernet) var imot fortsatte besøk, og hevdet bl.a at det ville traumatisere barna. De la press på en verge oppnevnt for barna til at hun skulle gi en negativ uttalelse om fortsatt samvær.
Den oppnevnte vergen i saken har vært aktiv i å informere barna, forsøke å legge til rette for samær, sørge for at barna ble hørt (de uttrykte ønske om å treffe sin far).
Sterke og klare uttalelser fra EMD
EMD finner (§76, 77) at faren har vært aktiv, under vanskelige omstendigheter, i å få sitt farskap registrert og i å forsøke å få utviklet et forhold til barna og under trygge forhold, og at dette har vært nok til å 'etablere en beskyttelse av forholdet under Artikkel 8'. Han er derfor ikke skyld i mangelen på iverksetting av rettighetene etter Artikkel 8; ansvaret for dette ligger i motstand fra de nasjonale (italienske) myndighetene og barnas mor. Barna har klart sagt til vergen at de ønsker å møte faren. De sosiale myndighetene har hele tiden vært negative og har hindret det, har ikke sørget for foreldre-kurs eller informasjon som skulle lette problemene, og har latt tiden gå (se også §115).
EMD minner om (§98) at myndighetenes plikter ikke bare er å åpne for at barn kan ha kontakt med (begge) sine foreldre, men også omfatter å legge til rette for at det blir mulig i praksis. EMD sier (§97) at manglende samarbeid mellom separerte foreldre ikke kan unnta myndighetene fra plikten til å sette i verk formålstjenlige og tilstrekkelige tiltak for å opprettholde familiebåndene, og (§63) at myndighetenes handlemåte må unngå at noen av barnas interesser ikke kommer frem og barna derfor berøves effektiv beskyttelse av sine rettigheter (her retten til å utvikle forholdet til sin far).
EMD sier også (§102, 115) at man i flere tilfeller har merket seg at Italia har et system-problem med forsinkelser i iverksettelsen av samværs-rettigheter slått fast i dommer. EMD kritiserer dertil at italienske domstoler i denne saken har tillatt/drevet to rettssaker om iverksettelse av samvær parallelt, med delvis motstridende resultater.
*
Jeg har lest kun et meget begrenset antall dommer fra EMD, men blant dem kan jeg knapt huske noen som gått ut så klart og sterkt. Altså:
Selv under vanskelige omstendigheter har staten plikt til å sørge for at: all verdens psykologiske og praktiske 'om og men' som påberopes fra sosialt og psykologisk hold, må vike for den grunnleggende retten som barn og foreldre har til å utvikle båndene seg imellom gjennom faktisk å være sammen eller iallfall treffes.
Flere argumenter i denne dommen minner om en dom fra EMD, også mot Italia, i 2017: Affaire Improta c. Italie, jf her.
Man kan forøvrig merke seg at den italienske stat intervenerte til fordel for den norske stat i storkammer-saken Strand Lobben og andre mot Norge i 2019, og altså argumenterte mot Trude Lobbens klage (§184-186).
Her mente den italienske stat blant annet at "Spesialister og eksperter hadde understreket at det ikke var en regel at biologiske familiebånd skulle bevares, og at det bare skulle gjøres der det representerte en fordel for barnet i vedkommende sak" ("Specialists and experts had emphasised that it was not a rule that bioloical family ties should be preserved, and that should only be the case where it represented a benefit to the child in the specific case").
Det er tydeligvis sterke krefter i Italia som argumenterer for akkurat det samme som norske 'eksperter og spesialister' gjør: at biologiske bånd ikke skal tillegges noen egenverdi for barn, jf her og her.
Det kommer dommer i norske saker denne uken
Allerede i morgen tirsdag 12 september, og også torsdag 14 september, er det bebudet dommer fra EMD i klager mot Norge – så mange som 15 saker(2).
Den italienske dommer i EMD sitter i seksjon I, som derfor er den seksjonen som har behandlet klagen mot Italia anlagt av A og hans barn. Norges dommer sitter i seksjon II. Det er altså andre dommere som har behandlet de nye sakene mot Norge. Men det er elementært i ethvert rettssystem, og klart i EMD, at enkelt-dommer har generelle implikasjoner for andre dommer. EMD henviser også i sine dommer hyppig til andre dommer fra Domstolen selv som gir retningslinjer. I A et autres c. Italie er det f.eks en referanse til Lobben-dommen (i §63).
Det er bare å håpe at dommene for norske saker som kommer denne uken, slår klart fast noen av de samme prinsippene som i denne mot Italia. (Det minner meg forøvrig litt om hva noen av oss tenkte i 1992, da vi ventet på dommen i Bjugn-saken: Hvis den anklagede ikke blir frifunnet, blir det helt ulevelig i Norge. Han ble som kjent frifunnet, takket være juryen, men de norske juridiske dommerne ville egentlig noe annet. Det måtte Strasbourg (EMD) til for å sette det norske rettsvesen på plass (i det tilfellet: at en anklaget er uskyldig inntil det motsatte er bevist – ikke bare psykobabbel-påstått).)
Noen dommere i Hålogaland lagmannsrett nylig har våknet kraftig i en dom mot Senja kommune (se fotnote 3; dommen er tilgjengelig men bare i anonymisert form). De setter til veggs alle de norske statsunderdanige juristene og bruker EMD direkte, samt foreslår en kreativ løsning der norsk lovgivning er defekt. Forhåpentlig vil (noen av) EMD-dommene denne uken gi ytterligere støtte til slik juridisk selvstendighet.
*
Fotnoter
(1)
Dommen er på fransk. Min fransk er fortsatt like dårlig, men google-oversettelse fransk-engelsk ser svært forståelig ut, og et par ganger den ikke gjør det, finner man riktig betydning ved å sammenligne med det som er standard formuleringer i andre dommer på engelsk. Jeg tar iallfall sjansen på å varsle om denne dommen fordi saken og dommen virker viktig.
(2)
Norge-grep vekker oppsikt
Ikke mindre enn 15 norske barnevernssaker vil bli avgjort i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i neste uke
Dagbladet, 9 september 2023
Strasbourg tømmer skuffen og avgjør minst 15 barnevernsaker mot Norge neste uke
Rett24, 8 september 2023
(3)
Ole Henriksen:
Hålogaland lagmannsrett med dom mot Senja kommune i en barnevernssak
MHS's hjemmeside, 11 juni 2023
**
Se også
Fellende dommer ot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, oppdatert per 27 mars 2022
Marianne Haslev Skånland:
Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
– : Interessant EMD-dom: Improta mot Italia
MHS's hjemmeside, 6 mai 2017
– : Norske ikke-mennesker. Stavanger barnevern, India-saken, og nå en Bollywood-film
MHS's hjemmeside, 15 – 31 mars 2023
Anita Skippervik:
Tanker i natten på årets lyseste dag
MHS's hjemmeside, 23 juni 2020
Jan Myhre:
Familiebånd
MHS's hjemmeside, 14 april 2023
Siv Westerberg:
Norway and Sweden – where inhuman rights prevail
MHS's hjemmeside, 7 May 2012, 11 November 2017
Olav Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MHS's hjemmeside, 27 februar 2020
Marius Reikerås:
En debatt om barnevernssaker mellom Runa Nordahl Hæreid, Inga Bejer Engh og Adele Matheson Mestad
MHS's hjemmeside, 30 september 2020
Octavian D. Curpas:
Med Barnevernet er Norge på nedtur
MHS's hjemmeside, 1 september 2016
familiener-samlet:
Flukt, eksil og sjanser
MHS's hjemmeside, 11 november 2020
Ingebjørg Jakobsen:
Barnevernet hjelpeinstans eller ond maktutøver?
MHS's hjemmeside, 26 mars 2023
*