*
26 juni 2020
Marianne Haslev Skånland:
En norsk advokat for barnevernet: Dag Inge Urå
En uttalelse fra advokat Dag Inge Urå er verdt å kikke på. Han er ganske kjent som barnevernets advokat mot familier i flere saker. Her uttaler han seg til tv2:
Stine (26) ble fratatt datteren – nå får hun drahjelp fra Strasbourg
tv2, 18 juni 2020
I et video-opptak sier Urå at dommerne i EMD kommer fra "verdi-konservative høyrekrefter, sterk i katolisisme og familieverdier og sånn - - - jøye meg, tenk de barnevernshatergruppene":
"Video med advokat Dag Inge Urå – samt kommentar"
Video fra TV2
Postert med kommentar ved P.E. Guthus, på facebook, 21 juni 2020
Jaså, er det det radikale kretser (som Urå åpenbart identifiserer seg med) vil? : utradere familier og deres oppfatning av familiesamhold som en verdi – noe han åpenbart anser verdiløst, især hvis det dreier seg om kristne familier eller noen som hater det nåværende barnevernet? Jo, vi har sett det i klartekst fra noen i ledende radikale kretser, og ikke minst fra Raundalen-utvalget.
*
Dertil fester jeg meg ved noe annet i videoen: Urå sier at jo, man må jo høre på EMD, og i særdeleshet på storkammeret i norsk Høyesterett (HR) – de er kommet til at praksis må legges noe om etter EMD-dommene. Urå: "Det er jo åpenbart at avgjørelser fra både EMD, og ihvertfall fra Høyesteretts storkammer, vil ha stor betydning for hvilke avgjørelser alle rettsinstanser kommer til."
Jeg tror ikke advokat Urå helt har forstått at EMDs avgjørelser er overordnet også norsk Høyesterett, jeg! Han vil høre mere på HR enn på EMD. Ja, det har jo norske juristkretser gjort i årevis, og HR på sin side har trukket på skuldrene og latt lavere instansers barneverns-tro dommer bli stående. Helt til de skjønte at litt måtte de gjøre, da doEmmen i Lobben-saken fra EMDs Storkammer kom høsten 2019.
Advokat Urå omtolker visst vårt medlemskap i Europarådet. Denne organisasjonen ble dannet etter 2. verdenskrig av landene som forsto at det var absolutt nødvendig å ta kraftige grep for å hindre at slike forferdeligheter og overgrep kom igjen og igjen. Europarådet utformet en Menneskerettskonvensjon (EMK) og opprettet etter hvert en Kommisjon og en appellinstans, en Domstol (EMD) for å granske mulige menneskerettskrenkelser og påse at de ble stoppet. Alle land som vil være med i Europarådet, denne viktige beskytteren mot barbari, har påtatt seg forpliktelsen til å overholde EMK og bøye seg for dommer i EMD når de har krenket menneskerettighetene. Når et land blir dømt, har det plikt til å reparere for krenkelsen så godt som overhode mulig. Hvis landet unnlater dette i åpenbar og sterk grad, kan denne gale rettspraksis tas opp i Ministerrådet.
Men hos norsk barneverns advokat Urå skal det være norsk-norsk! Vi er verdensmestre! Vi vil ikke ha noe særlig å gjøre med Den Europeiske Menneskerettskonvensjon og domstolen som håndhever den, for Norge er kommet så fenomenalt mye lengre – vi vil i høyden bøye oss litt surmulende for EMD når norsk HR sier at jo, vi kan jo forandre litt på det vi driver med.
Urå mener nok det samme som hun mente, Linda Hofstad Helleland, da hun var barne-minister for et par år siden: Midt oppe i allehånde avsløringer, bl.a Dagbladets om institusjonen Vestlundveien, som det offentlige Norge ikke heeeelt kunne overse, trodde Helleland andre land ville følge etter Norge, for vårt barnevern var verdensledende! :
Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss
Aftenposten, 29 august 2018
Jeg tror egentlig stormannsgalskapen i Norge har passert grensen til en slags sykelighet?
Marius Reikerås har festet seg ved Urås ‘karakteristikker’ av dommerne i EMD, og fryder seg: Han vil viderebringe denne barnevernsadvokatens syn både til dommerne i EMD og til Ministerrådet i Europarådet, som skal se på hvordan Norge forholder seg til EMD-dommene (hvorvidt Norge har forstått dommene og legger om slik lovgivning og praksis som er nødvendig):
Advokat Dag Inge Urå stempler dommerne i EMD …..
Marius Reikerås, på facebook, 24 juni 2020
*
De spekulative idéene det nåværende barnevernet bygger på har lenge vært klare og temmelig ensartede i vestlige land. Men de kommer stadig tydeligere frem. Fra tid til annen griper barneverns-industrien og deres støtter til nye påfunn, men noen forståelse av barns grunnleggende behov (barnets beste!) er de fortsatt ikke kommet frem til.
**
*