*

9 september 2021
med et tillegg 11 september 2021





Marianne Haslev Skånland:

Valget 2021 – Stortingspartiene 3

• Arbeiderpartiet (Ap)
• Sosialistisk Venstreparti (SV)



• • • •
I forbindelse med valget i september er det både av interesse hva partiprogrammer sier, hva enkelt-medlemmer sier og skriver (særlig de som er sentrale og/eller står oppført som kandidater til stortingsvalget), og hva vi vet om partiene fra tidligere år.
   Det jeg skriver, er kun mine egne synspunkter. De er ikke objektive og heller ikke basert på noen rikholdig, balansert oversikt. Jeg gir heller ingen helheltlig anbefaling av partier basert på hvordan de stiller seg til alle slags spørsmål. Jeg begrenser meg til det som har nokså direkte med barneverns-spørsmål å gjøre. 
   Se
Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021
•
Valget 2021 – Barnevernet og stortingspartiene. Hva gjør de?
•
Anita Skippervik:
Valget er i gang – kortversjon av partiprogrammene om barnevern
•
Valget 2021 – SP med store svakheter i partiprogrammet men noen bra forslag om barnevern
•
Valget 2021 – FrP har fjernet seg fullstendig fra barnevernsofrenes behov
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 1
Venstre, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 2
Høyre og Kristelig Folkeparti (KrF)
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 3
Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV)
• • • •


Konklusjon angående å gi sin stemme til Arbeiderpartiet (AP) eller Sosialistisk Venstreparti (SV) 2021

Ingen av disse to partiene dokumenterer aktiv uro over hva barn og familier utsettes for og er blitt utsatt for over mange år av myndighetsovergrep fra barnevernet. Noen partimedlemmer har hatt utspill med bra forslag i enkelte situasjoner. Det har dødd bort, antagelig i møte med hensynet til og uttalelser fra barnevernsetatens ansatte og andre grupper engasjert av dem, og for Arbeiderpartiets vedkommende fordi spørsmålet kanskje ikke møter noen generell enighet i partiet.
   Et forhold som burde interessere sosialistiske partier, gjerne opptatt av forholdene for ansatte, er den betydelige gjennomtrekken det er i barnevernet. Høy utskiftning i etaten har vart over år, og er antagelig et symptom på at mange ikke er særlig tilfreds med sin arbeidssituasjon. Noe kan nok skyldes høyt arbeidspress, som flere partier omtaler og vil reparere på med flere stillinger, men det kommer også frem at en del ikke liker å gjennomføre autoritære aksjoner overfor fortvilede barn og foreldre. Partiene har ikke maktet å ta dette inn over seg.

Det er ikke mulig å anbefale barnevernsofre å stemme på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti og tro de vil få reell og aktiv støtte fra vedkommende parti. Jeg modifiserer dette noe når det gjelder Ap, se nederst i artikkelen om dette og et eventuelt samarbeid med Senterpartiet.
   
Det finnes enkelt-politikere i de to partiene som er mere våkne og har vist mot til å kjempe klart og åpent mot barneversovergrep skjønt i motvind. Barnevernsofre som stemmer på vedkommende parti på grunn av dette, bør fortelle de oppegående politikerne at de stemmer på deres parti tross den utilfredsstillende helheten, fordi man verdsetter deres personlige innsats, men at nåværende partiprogram og nåværende ledelse er langt fra ønskelig innsikt og handling.



Arbeiderpartiet (Ap)

Arbeiderpartiets partiprogram
har en egen del for barnevern i seksjonen 'Velferd'.

Det inneholder mye av det samme andre partier også har. Man vil ha flere ansatte, kompetanseheving, mere koordinering og samarbeid, øket rekruttering og oppfølging av fosterfamilier o.l., avvikling av kommersielle tjenester.
   "Barnets beste" må legges til grunn når barnevernet fratar foreldre omsorgen for sine barn – uten at det sies noe om hva som ligger i begrepet og hvordan det skal avgjøres i praksis.
   Man vil "sikre at informasjon om utsatte barn overføres mellom barnevern ve flytting mellom kommuner" (jf min kommentar til samme forslag fra Høyre).

Ap vil "Gjennomføre en tillitsreform i barnevernet" og at "det skal oppleves trygt å ta kontakt med barnevernet", men intet sies om hvordan, eller hva man vil foreta seg med barnevernet for å øke befolkningens tillit til dem.

Programmet har imidlertid: "Styrke og innføre ordninger med brukermedvirkning i alle ledd", som er et positivt tiltak, skjønt det ikke spesifiseres hvem bruker-begrepet omfatter.

Det var en Arbeiderparti-ledet regjering som plasserte Audun Lysbakken og deretter Inga Marte Thorkildsen, begge SV, som statsråd for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. De sørget for å få frem innstillingen fra Raundalen-utvalget, og andre tiltak som har vært skadelige for familier (se nedenfor om SV).
   Arbeiderpartiet har også selv hatt barne-statsråden flere ganger, samt leder av Stortingets komité som omfatter saker om barnevern, uten at det har brakt barnevernet inn i noe bedre spor.


I 2019 hadde Ap oppe i Stortinget et Dokument 8-forslag, som har mye positivt ved seg:
Representantforslag om en kvalitetsreform for det kommunale barnevernet
Dokument 8:84 S (2018-2019)
fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Jonas Gahr Støre, Anette Trettebergstuen, Trond Giske, Elise Bjørnebekk-Waagen og Runar Sjåstad

Ordlyden i forslaget nærmer seg faktisk alarm, ser i øynene at problemene er betydelige, og snakker klart om hva de er. Det er fokus på omsorgsovertagelser og behov for bedret rettssikkerhet. Noen formuleringer:
   "Det har over flere år fremkommet faglige og politiske bekymringer over situasjonen i og for det kommunale barnevernet."
   "Rapportene det er vist til, og den offentlige debatt, viser at det er nødvendig med tiltak som øker rettssikkerheten for barn og tilliten til barnevernet spesielt i disse sakene."
   "På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for et bedre barnevern ..."
   "Brukerperspektiv fra barna selv og foreldrene skal gjennomsyre praksisen";
   "I møtet med familiene og barna skal barnas foreldre ha en egen, selvstendig stemme og bli hørt gjennom hele prosessen.";
   "Foreldre og barns situasjon skal vurderes felles og hver for seg."

I seksjonen om rettssikkerhet:
   "Akuttvedtak skal alltid underlegges en second opinion-vurdering. Vedtaket skal også alltid sanksjoneres av en ytre instans."
   "Det må sikres åpenhet for pressen i saker i fylkesnemndene."
   "Muligheten for å stille kvalitetskrav til advokater som skal føre barnevernssaker, må utredes." Det er her riktignok ikke klart hvorvidt det tenkes på krav til kommunenes advokater eller krav til private parters advokater, og hvorvidt kvalitetskrav vil være av en type som vil bedre eller forverre familiens sak.

Om organisering etc:
   "Virkemiddelapparatet i Nav/sosialtjenesten må utvides, hjemmehjelp, leksestøtte, støttekontakter o.l. må være tilgjengelig raskt og uten byrpkratiske ordninger." Jeg ser det som særlig positivt at hjemmehjelp nevnes.

Saksgang og vedtak
Vedtaket i Stortinget i korthet:
"Representantforslaget ble ikke vedtatt. Flertallets manglende støtte var bl.a. begrunnet med at regjeringens kommende forslag til ny barnelov og barnevernslov forventes å ville ivarta flere av de hensyn og tiltak som representantforslaget inneholder, samt at flere høringsinstanser hadde uttrykt motstand mot deler av representantforslaget.."
   At noen høringsinstanser er negative til et så pass konstruktivt forslag, er ikke uventet. Det sier oss hva barnevernets ofre har å kjempe mot.
   Uttalelsen i 2019 om at det kommende forslaget til barnevernslov (loven som nå i 2021 er vedtatt) ville ivareta flere av forslagets tiltak, kaller nærmest på ironien når vi i dag vet hvordan den nye loven sementerer nåværende forhold på nettopp punkter som fungerer til barns og familiers verste.

Kari Henriksen, som var en av forslagsstillerne bak representantforslaget, deltok som Aps representant i debatten på Arendalsukas arrangement. Men i motsetning til representantforslaget var det hun sa der lite konkret, litt intetsigende. Det dreiet seg om hjelp og klasseforskjeller.

Olav Bergo, over mange år aktiv i Arbeiderpartiet og samtidig med stor, realistisk innsikt i barnevernet, har tro på at slike fremstøt i Stortinget kan føre til aksjon fra en arbeiderparti-ledet regjering:
En rødgrønn regjering er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
6 september 2021
Trollet og trollsplinten
22 desember 2020
Ny barnevernslov og de politiske partiene
29 mai 2021

Mitt forbehold når det gjelder Arbeiderpartiet, er at de vil trenge både et betydelig flertall blant sine egne politikere, betydelig enighet i sin medlemsmasse, og også å få stor tilslutning fra barnevernsansatte og LO.

Men Aps representantforslag fra 2019, sammen med forslaget om en uavhengig granskning fra Senterpartiet fra 2020, gir håp om at det kan bli mange nok stortingsrepresentanter ved dette valget til å få til et omslag i politikernes tankegang og innsikt. Forhåpentlig kan de ta til seg hjelp de kan få på lokalplan fra politikere fra Partiet De Kristne og Liberalistene, selv hvis disse ikke kommer inn på Stortinget. De er kommet lengre i forståelsen av barnevern.



Sosialistisk Venstreparti (SV)

SVs arbeidsprogram 2021-2025
kan lastes ned. Det meste om barnevern står i et eget avsnitt på side 34.

Programmet inneholder ikke forslag som ikke forekommer også i flere andre partiers program.
   Det legges ensidig vekt på offentlig/privat-spørsmålet. Man vil øke bemanningen, innføre autorisasjon av sosionomer og barnevernspedagoger, oppskalere barnevernstiltak i offentlig regi, rekruttere flere fosterhjem.

SV har i flere tiår vært en sterk og ensidig støtte for barnevernet og dets tankegang, og sogar for dets praksis med å ta barn ut av hjemmet hvis barnevernet anser de får en mere tilfredsstillende oppvekst annensteds. Deres solidaritet går grunnleggende sett til de barnevernsansatte, noen ganger i den grad at de avviser at barnevernet lyver i en del saker.
   Ledende SV-politikere, og flere fagfolk som støtter SV, har uttalt at de forkaster 'det biologiske prinsipp' om naturlig tilknytning mellom barn og deres biologiske foreldre som særlig verdifull, en samhørighet som skal respekteres hvis overhode mulig, og som vanskelig kan erstattes av andre familie-konstruksjoner.
   Synet at biologisk basert samhørighet er uviktig ble skjøvet sterkt og aktivt frem da SV's Audun Lysbakken i 2011 som barne-statsråd fikk oppnevnt Raundalen-utvalget til å vurdere hvorvidt det biologiske prinsipp skulle ha noen posisjon i barnevernet. Utvalget leverte innstilling i 2012, med forslag om at det biologiske prinsipp skulle vike for et "utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp". (Se Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd.)
   Denne konklusjonen, som må ansees som svært negativ for familiesamhørigheten mellom barn og foreldre, har hatt vidt nedslagsfelt i kretser som arbeider med barn, bl.a i barnevernet. Synet at biologisk slektskap er uviktig for barn er også sterkt befestet blant mange i SV. De har ikke motforestillinger mot et høyt antall omsorgsovertagelser men stor motstand mot gjenforening barn/foreldre. Heller ikke har de hatt innvendinger mot at det skal gjøres maksimalt vanskelig, eller avvises, for barn plassert i fosteromsorg å gjenforenes med sine foreldre. Man tror rett og slett at foreldrenes nærmest uutslukkelige trang til å ha sine barn hos seg er utenkende egoisme, hensynsløs mot barna. Man tror også at hvis barna sier at de vil hjem til foreldrene, eller viser at de forstår at også foreldrene har det vondt under adskillelsen, skyldes dette indoktrinering fra foreldrene. Det formuleres gjerne av 'de troende' som at 'barn er utrolig lojale mot foreldrene', som om barna ikke egentlig mener det selv, og heller ikke har noen god basis for slik lojalitet.

SV-politiker Freddy André Øvstegård uttrykker klart i et intervju med Fontene 10 september 2021 troen på at 'det biologiske prinsipp' ikke tjener barn men kun foreldrene:
"Jeg vil også stå opp for barnets beste i møte med internasjonalt press hvor det biologiske prinsippet står sterkere, sier han og legger til:
  – I Norge skal barnets beste være det tyngste hensynet, også når det innebærer at barnet ikke kan vokse opp med egne foreldre, sier Øvstegård."
   Øvstegård tror altså at hans og SVs oppfatning av 'barnets beste' er selvsagt og ukontroversiell, at det ikke inkluderer bånd til foreldrene som et grunnleggende element, og at den oppfatning at foreldre og barn normalt har felles interesse av å holde sammen, ikke har et natur-grunnlag i at slikt samhold best sikrer barn, men at det kun skyldes internasjonalt press uten saklig basis?

Det sier seg selv at et parti der slike oppfatninger er utbredt, har lite hjelp å gi dem som har opplevet at barnevernet har ødelagt deres familie og ikke verdsetter kjærligheten mellom barn og deres biologiske slektninger.


- - -



Hvis man som velger ønsker å stemme på et parti som er etablert på Stortinget allerede, er Arbeiderpartiet muligens det nest beste for barnevernsrammede, etter Senterpartiet.

Hvis det blir regjeringsskifte:
Det sannsynligste da er at både Ap, SV og Senterpartiet kommer til å sitte i regjering. I så fall ville det være gunstig om statsråd for barne-departementet kom fra enten Senterpartiet eller Arbeiderpartiet. De vil muligens kunne bringe en utvikling av barnevernet i en bedre retning. Hvis SV nok en gang settes til å styre barne-departementet, vil det trolig være en ulykke for barnevernsofre.




*