*
9 september 2021
med et tillegg 13 september 2021
Marianne Haslev Skånland:
Valget 2021 – Stortingspartiene 2
• Høyre
• Kristelig Folkeparti (KrF)
• • • •
I forbindelse med valget i september er det både av interesse hva partiprogrammer sier, hva enkelt-medlemmer sier og skriver (særlig de som er sentrale og/eller står oppført som kandidater til stortingsvalget), og hva vi vet om partiene fra tidligere år.
Det jeg skriver, er kun mine egne synspunkter. De er ikke objektive og heller ikke basert på noen rikholdig, balansert oversikt. Jeg gir heller ingen helheltlig anbefaling av partier basert på hvordan de stiller seg til alle slags spørsmål. Jeg begrenser meg til det som har nokså direkte med barneverns-spørsmål å gjøre.
Se
Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021
•
Valget 2021 – Barnevernet og stortingspartiene. Hva gjør de?
•
Anita Skippervik:
Valget er i gang – kortversjon av partiprogrammene om barnevern
•
Valget 2021 – SP med store svakheter i partiprogrammet men noen bra forslag om barnevern
•
Valget 2021 – FrP har fjernet seg fullstendig fra barnevernsofrenes behov
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 1
Venstre, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 2
Høyre og Kristelig Folkeparti (KrF)
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 3
Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk -venstreparti (SV)
• • • •
Konklusjon angående å gi sin stemme til Høyre eller KrF i 2021
Ingen ting fra disse to partiene dokumenterer noen alarm over hva barn og familier utsettes for, og er blitt utsatt for over mange år, av myndighetsovergrep fra barnevernet. Ingen av dem er i nærheten av å ville revidere barnevernet fra grunnen. Noen partimedlemmer kan ha hatt tilløp til ordentlig reform i tankene, men det har alltid dødd hen, gjerne i møtet med hensynet til barnevernsetatens folk og grupper engasjert av dem og hva disse sier, og i møtet med hva partiene har fremmet eller vært med på tidligere trass i tilgjengelig informasjon i mange år, som de selv ville måtte innrømme har vært feilslått og skadelig.
Det er ikke mulig å anbefale barnevernsofre å stemme på noe av de to og tro de vil få reell støtte fra vedkommende parti.
Slik jeg ser det, er Kristelig Folkeparti det parti som barnevernofrene aller helst behøver å få bort fra maktposisjoner, enten det er i regjering, storting eller kommunestyrer. Men Høyre ligger ikke langt etter KrF i sin manglende vilje til å bedre situasjonen for familier som rammes av barnevernet. For velgere som ønsker at kristne og/eller konservative verdier skal være klart representert i partiet de stemmer på, synes Partiet De Kristne derfor å være et bra alternativ.
Det finnes enkelt-politikere i Høyre og KrF som er mere våkne og viser mot til å kjempe klart og åpent mot barneversovergrep selv når de får motvind. I så fall bør barnevernsofre som stemmer på partiet, fortelle de oppegående politikerne at de stemmer på deres parti tross den utilfredsstillende helheten fordi man verdsetter deres personlige innsats, men at nåværende partiprogram og nåværende ledelse er på ville veier.
Høyre
Høyres partiprogram
viser omtrent de samme elementer som de andre stortingspartienes.
Det uttrykker stor tro på barnevernfaglig kompetanse og øket utdanning, samarbeid og informasjon mellom "samarbeidende aktører". Man vil ha:
"at saksmapper som ikke er lukket fra barnevernet automatisk overføres til en ny kommune" (altså at det skal bli enda vanskeligere for en familie å få fred ved å flytte innenlands), og
"sikre en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsordningen i tett dialog med fosterhjemmene, kommunene og fosterbarna" (altså uten foreldrene – dette går vel greit for de fosterbarn som ikke vil hjem, men de mange som vil det, vil ha vanskelig for å heve sin røst i striden), og
ved omsorgsovertagelse "skal foretas en ekstravurdering ut fra barnets beste" (igjen: Hvem, mon tro, skal bestemme hva som er 'barnets beste'? Det kan nok ofte falle ut i favør av omsorgsovertagelse i saker der foreldre slett ikke har foretatt overgrep e.l. men barnevernfaglig vurdering likevel tror barnet vil få en bedre oppvekst hos andre?)
Under Erna Solberg som statsminister er det blitt foretatt flere lovendringer til barns og familiers skade, jf min diskusjon av FrP, og av KrF nedenfor. Irene Hovs oppsummering om Høyre og FrP dekker årene under Erna Solbergs regjering:
En blå-blå barneminister til barnets beste?
Irene Hovs blogg, 7 juli 2019 / juni 2020
Høyre selv har hatt Linda Helleland som barne-statsråd. Helleland gikk meget aktivt negativt ut mot barnevernsofre. Jf
Barneministeren: Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss
Aftenposten, 29 august 2018
samt her, her, her, her og her.
Ingjerd Schou, Høyres delegat til Europarådet ved debatten om den kritiske rapporten om europeisk barnevern i 2018, forsøkte i debatten å få vekk kritikken av Norge, og har øyensynlig informert Stortinget i samsvar med sitt syn på hva som var blitt resultatet, dvs på en måte jeg ikke kan forstå var realistisk (sammenlign det ikke bare med avstemnings-resultatet men også med Morten Wolds (FrP!) ganske modige innlegg i debatten, som uttrykte noe ganske annet enn Schou).
Se Europarådet med kritisk rapport om europeisk barnevern.
I dag, med Ropstad (KrF) i barnestatsråd-stolen, støtter Høyre ufortrødent opp om alt Ropstad gjør i blind viderekjøring i samme barneverns-spor.
Statsminister Solberg har også den oppfatning at Høyre er partiet for en bedre psykisk helse- og ruspolitikk og sier: "Vi må forebygge at pstykiske problemer oppstår og vokser seg store".
Så lenge situasjonen for barn og foreldre under barnevernets aksjoner fortsetter, slik Høyre vil, er det en særs tvilsom påstand for disses vedkommende, i og med at psykiske problemer gjerne oppstår og utvikler seg nettopp med de harde påkjenningene under barnevernets regime.
Under Arendalsuka ble det arrangert en 'stor barnevernsdebatt' av SOS-barnebyer, FO og Landsforeningen for barnevernsbarn.
Kristin Ørmen Johnsen er nåværende leder av Stortingets familie- og kulturkomité, og har skrevet flere artikler publisert i mange aviser der hun uforbeholdent roser det arbeidet som gjøres i barnevernet i alle deler av landet, f.eks
Barnevernsansatte i Telemark gjør en god jobb
Telen, 17 desember 2019
Barnevernsansatte i Østfold gjør en god jobb
Dagsavisen/Moss Dagblad, 16 sesember 2019
Hun var første debattant i Arendalsukas debatt:
"– Vår regjering har allerede gjort mye for å forbedre det norske barnevernet slik at vi er godt på vei til å oppnå vårt drømmebarnevern. Nå skal det innføres ny barnevernreform, en ny barnevernlov skal iverksettes. Det skal bli årlige rapporteringer i kommunene, og mer ansvar skal legges på kommunen, sa Kristin Ørmen Johnsen, Stortingsrepresentant fra høyre."
Her er hovedpunktene fra den store barnevernsdebatten på Arendalsuka
FO, 19 august 2021
Det er langt fra sikkert at mange tusen familier som har opplevet barnevernets inngripen i sitt liv, har samme oppfatning av veien til et snarlig 'drømmebarnevern'.
Tre uker senere kan vi derimot lese (Stavanger Aftenblad, 9 september 2021):
"Kristin Ørmen Johnsen, leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, er fra regjeringspartiet Høyre.
Hun erkjenner at mye av kritikken treffer.
... – Jeg blir opprørt og lei meg på barnas vegne. Vi må gjøre noe. Sånn kan vi ikke ha det. Jeg tror vi må starte helt på nytt, helt fra bånn av, sier Johnsen."
Ingen overbevisende innsikt i det norske barnevernet hos lederen for Stortingets komité som nettopp skal ta seg av barnevernsspørsmål.
Kristelig Folkeparti (KrF)
Politisk program for 2021-2025
har det meste om barnevern på side 19-20. Det ligner svært på de andre partienes.
De vil riktignok "Legge til rette for å opprettholde kontakt med biologiske foreldre og en midlertidig omplassering av barn der det vil være mulig for barnet å flytte tilbake til sine biologiske foreldre", men tror visst at barnevernets vurderinger av når dette er umulig, er saklige og pålitelige?
De vil også "Høyne rekrutteringen av fosterhjem, forbedre vilkårene for fosterfamilier" og dessuten "Legge til rette for raskere adopsjon i familier med fosterhjem der det er nærmest umulig for barnet å flytte tilbake til sine biologiske foreldre, nær familie eller nettverk." Dette mener de etter alle sakene ved EMD hvor Norge er dømt for nettopp å ha latt barnevernet 'mene' at tilbakeføring er 'nærmest umulig' og å ha fremmet utilbørlige adopsjoner.
KrF har i flere tiår vært totalt negativt overfor barnevernsofres situasjon og hva de kan fortelle (og ofte dokumentere) om barnevernets fremferd. KrFs familievennlighet er sterkt konsentrert om alt som skal 'gjøres' for barn av andre enn familien, og verdsetter ikke merkbart familienes frihet fra slik velment men autoritær regimentering.
KrF er ukritiske til 'hjelpen' som gis og til personale som omgir barnevernet så vel som til barnevernet selv.
Jf hva Marita Moltu ved PDKs demonstrasjon 29 august i år kunne fortelle om reaksjonen fra politikerkolleger i KrF, som hun den gang tilhørte, da hun tok opp misforholdene i Bergens barnevern (det som etter hvert resulterte i Fjeld-rapporten): De ville hun skulle holde munn, for barnevernet måtte få ro.
En ganske kjent barnevernssak har vært knyttet til daværende ordfører, nåværende statsråd i Solberg-regjeringen: Olaug Bollestad (KrF):
Familie mistet tre barn etter å ha kritisert kommunens ordfører. Bollestad har også uttalt i Dagsnytt 18 at barn tatt fra asylsøkere som får avslag, absolutt bør holdes tilbake i Norge når foreldrene blir sendt ut med tvang, for å ivareta barna: Når kommunenes advokater skal 'verne' barn.
På 1990- og tidlig 2000-tallet hadde KrF to barne- og familiestatsråder; Valgerd Svarstad Haugland og Laila Dåvøy. Begge opptrådte svært kritisk til, delvis fordømmende av, barnevernsofre. Dåvøy skrev også kritisk om John Alvheims innsats for å opplyse almenheten og Stortinget, og hevdet at han skadet barnevernet.
Den forrige lederen for KrF, Knut Arild Hareide, unngikk i et intervju Jan Åge Torp gjorde med ham, å svare på spørsmålet om hva han ville gjøre med barneverns-problemene. Spørsmålet ble gjentatt, fortsatt svarte Hareide på noe helt annet. (Videoen av intervjuet er imidlertid fjernet fra nettet.)
Med Kjell Ingolf Ropstad som KrFs leder og som barneminister fra januar 2019 synes KrFs linje i barnevernsspørsmål ytterligere sementert. Han har uforbeholdent kjørt frem den nye barnevernsloven, og om barnevernskritiske synspunkter svarer han enten ikke eller svarer avledende eller avsporende.
Godtar EMD-dommene, men vil ikke beklage barnevern-skandalen
tv2, 2 mars 2020
Ropstad ville ikke møte da PDK demonstrerte: – Norge behøver et barnevern som taler barnas og familienes sak
Resett, 31 august 2021
Det er lov å bruke hodet
abc nyheter, 6 september 2021
KrFs representant ved barnevernsdebatten på Arendalsukas arrangement var Jorunn Lossius. Hun "mente det var viktig å sørge for å styrke familiene forut for at de blir foreldre.
– Vi må styrke det forebyggende lavterskeltilbudet. Barnevernet har mange tilbud som foreldre ikke benytter seg av på grunn av manglende tillit. Vi må jobbe med å få opp tilliten slik at foreldre får benyttet seg av de allerede gode tilbudene som finnes i tjenestene. I tillegg bør vi bli flinkere på samlokalisering av barnevernstjenestene, sa Lossius."
Hun sier intet om hvordan hun vil jobbe for å øke tilliten. Det spørs om noe kanskje må gjøres med selve innholdet av barnevernets tro og handlinger for å få det til. Det høres ut som om hun forestiller seg at det reelt skyldes foreldres vrangvilje når de ikke finner barnevernets veiledning positiv, og at barnevernet reelt har "gode tilbud" som kan lære opp udyktige foreldre. Med det vi vet fra familiers erfaringer med 'veiledning' fra barnevernet eller f.eks ved tvungne opphold på familiesentre/mødrehjem – som KrF også bør vite – er det vanskelig å forstå at KrFs oppfatning her kun skyldes uvitenhet.
*