*
8 september 2021
Marianne Haslev Skånland:
Valget 2021 – Stortingspartiene 1
• Venstre
• Miljøpartiet De Grønne (MDG)
• Rødt
• • • •
I forbindelse med valget i september er det både av interesse hva partiprogrammer sier, hva enkelt-medlemmer sier og skriver (særlig de som er sentrale og/eller står oppført som kandidater til stortingsvalget), og hva vi vet om partiene fra tidligere år.
Det jeg skriver, er kun mine egne synspunkter. De er ikke objektive og heller ikke basert på noen rikholdig, balansert oversikt. Jeg gir heller ingen helheltlig anbefaling av partier basert på hvordan de stiller seg til alle slags spørsmål. Jeg begrenser meg til det som har nokså direkte med barneverns-spørsmål å gjøre.
Se
Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021
•
Valget 2021 – Barnevernet og stortingspartiene. Hva gjør de?
•
Anita Skippervik:
Valget er i gang – kortversjon av partiprogrammene om barnevern
•
Valget 2021 – SP med store svakheter i partiprogrammet men noen bra forslag om barnevern
•
Valget 2021 – FrP har fjernet seg fullstendig fra barnevernsofrenes behov
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 1
Venstre, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 2
Høyre og Kristelig Folkeparti (KrF)
•
Valget 2021 – Stortingspartiene 3
Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV)
• • • •
Generelt om stortingspartiene
Av buketten programmer for de partiene som nå sitter på Stortinget, er det ikke mulig å oppdage at barnevernet er i noen krise. Programmene sier at alt skal fortsette i samme spor. Det skrives noe her og der om 'barnevernsreformen', men hva som reformeres er gått hus forbi hos meg.
(Det er betydelig anderledes enn programmene til Liberalistene og Partiet De Kristne; disse er vel ikke hemmet av å tekkes kollegene på Tinget, og har ikke vært med på å vedta den nye loven, som Anita Skippervik kommenterer her.)
Jeg har, som Anita, sett igjennom programmene for partiene. Mye i partiprogrammene er det samme fra parti til parti, og mye ligner punkter jeg har kommentert allerede vedrørende Fremskrittspartiet, noe også vedrørende programmet til Senterpartiet, skjønt de har gjort mere av en innsats enn programmet tyder på.
Konklusjon angående å gi sin stemme til Venstre, MDG eller Rødt i 2021
Intet fra disse tre partiene dokumenterer noen tydelig alarm over hva barn og familier utsettes for, og er blitt utsatt for over mange år, av myndighetsovergrep fra barnevernet. Ingen av dem er i nærheten av å ville revidere barnevernet fra grunnen. Muligens ligger Rødt noen hår bedre an for familiene enn Venstre og MDG.
Det er ikke mulig å anbefale barnevernsofre å stemme på noe av de tre og tro de vil få reell støtte fra vedkommende parti.
Det kan finnes enkelt-politikere i Venstre, MDG og Rødt som er mere våkne og viser mot til å kjempe klart og åpent mot barneversovergrep selv når de får motvind. I så fall bør barnevernsofre som stemmer på partiet, fortelle de oppegående politikerne at de stemmer på deres parti tross den utilfredsstillende helheten fordi man verdsetter deres personlige innsats, men at nåværende partiprogram og nåværende ledelse er kommet nedslående kort i innsikt og handlekraft.
Venstre
Venstres stortingsvalgprogram 2021-25
Mest om barnevernet står på s 49-50, men litt står også spredt i forbindelse med andre saker, som asylpolitikk.
Venstre vil 'etablere møteplasser for fagfolk fra barnevern, skole, barnehage og kommune' for å følge opp 'utsatte barn'. Foreldrene skal øyensynlig ikke med. Man vil innføre 'rett til barnekoordinator'–kanskje som den skremmende skotske ordningen? Jf her.
Det sies: "Altfor mange barn og unge opplever traumatiserende vold og overgrep." Det omtales ikke at i svært mange tilfeller skriver dette seg fra etatene som skal hjelpe.
Det er ingen signaler om at utdannelsen av barnevernspersonale går i gal retning. Man vil rekruttere flere foster- og adoptivforeldre og vil bedre deres rettigheter. (De er nok mer enn gode sammenlignet med hva virkelige foreldre i barnevernets grep får.)
I seksjonen om 'Rettferdig og human rettsstat' vil Venstre opprette en forvaltningsdomstol til erstatning bl.a for fylkesnevnden. Jeg har sett litt av forvaltningsdomstolene i Sverige. De fungerer definitivt ikke godt for befolkningen, det fungerer omtrent som våre fylkesnevnder (jf her).
Når det sies "Hvis barnevernet overtar omsorgen for et barn, må det tilrettelegges for nok samvær med biologiske foreldre -", er dette positivt, men slutten av setningen er "så leng dette ikke er i strid med hensynet til barnets beste." Dermed får igjen 'barnefaglige' aktører fritt spillrom, og vi kjenner til hvordan de bruker det.
For 20-25 år siden var noen av topp-politikerne i Venstre sterkt engasjert i fosterhjems-virksomhet, og dette ble nevnt som en positiv kvalifikasjon. Det var umulig for meg å få noen av dem i tale om tragediene barnevernsvirksomheten produserte. Én Venstre-politiker var sterkt opptatt av at de aller fleste familier var fornøyd med barnevernet. Spørre-undersøkelsen hun snakket om, var en som hadde unnlatt å ta med saker hvor det var foretatt omsorgsovertagelse. Jf her, her og her.
En Venstre-politiker i Stjørdal, Torgrim Hallem, som virker ukritisk på meg, reklamerer nå for 'barnevernsreformen' og den nye loven. EMD-saker og kritikk nevnes, men han setter lit til å "opprette en god dialog både med de ansatte i barnevernet og med de som mottar tjenester fra dem". De skal "bli bedre tilpasset barn og familiers behov, retts[s]ikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt". Man kunne spørre hvorfor Venstre ser det er nødvendig med slike forbedringer, men ikke har sagt fra før. Hallem virker svært opptatt av hensynet til de ansatte, de skal "trives i jobben sin, oppleve respekt og bli møtt på ordentlig måte". Spørsmålet han ikke stiller, er hvorvidt mangel på dette skyldes innholdet av det barnevernet gjør?
Torgrim Hallem:
Barnevernsreformen gir oss muligheter til å skape landets beste barnevern
Bladet, 30 august 2021
Miljøpartiet De Grønne
Arbeidsprogram 2021 – 2025
Barnevernet beskrives sammen med andre spørsmål i avsnittet 'En god start på livet', side 82. Det er vektlegging av bemanningsnorm, øket rrekruttering av fosterhjem, styrking av rammevilkår og rettssikkerhet for fosterforeldre. Igjen ingen skepsis mot hva opplæringen av barnevernspersonale inneholder.
Punktet "Gi helhetlige hjelpetiltak til foreldrene under svangerskapet, spesielt dersom det er mistsanke om omsorgssvikt under eller etter svangerskap" kan bety positiv hjelp, men det er uklart om man mener at barnevernet skal pålegges å gi reell hjelp og ikke fjerne barnet fra moren.
For mer enn 10 år siden skrev to forskjellige medlemmer av De Grønne innsiktsfulle artikler om problemene med barnevernet:
Jan Bojer Vindheim:
Barna til staten
Torbjørn Tekle:
Barnevern er politikernes ansvar
Jeg har ikke hørt/sett noen i MDG med informerte synspunkter om barnevern de siste årene. For noen uker siden sa en MDG-aktiv i en tv-debatt at hvis det hadde kommet like divergerende avgjørelser fra fylkesnevndene som i det området han snakket om, ville det blitt oppstuss. Hans resonnement var tydeligvis at det var et kvalitetsstempel på fylkesnevndene og på barnevernets saksbehandling at medholdsprosenten for kommunenes barnevern var så høy.
Rødt
Rødts arbeidsprogram for perioden 2021 - 2025
"Kap. 5: Styrking av barnevernet og barn og unges rettigheter" fins på side 23-24.
Det legges vekt på at kommersielle, profittmotiverte aktører skal vekk, på lønnsvilkår og bemanningsnormer for personale, pensjonsrettigheter for fosterforeldre, autorisasjonsordning.
Det er bra at barna tas med her: "Utviklinga av barnevernet må være basert på barnets beste og legges av barna og fagprofesjonene", ikke like mye å stole på at fagprofesjonenes idéer om dette harmonerer med barnas.
"Tilliten til barnevernet er en viktig faktor for å sikre at tjenesten skal fungere godt" er jo riktig, men det sies ikke hva som skal til for å skape denne tilliten.
"Barnets språklige og kulturelle bakgrunn skal vektlegges slik at eventuelle fosterhjem får nødvendig informasjon og opplæring" er også bra, likeledes "Sikre i tilfeller det er behov for tolk, at det er en kvalifisert tolk uten tilknytning til barnet eller saken." Men det er langt fra nok. Det er en alvorlig krenkelse av et barn hvis det holdes borte fra mennesker som taler dets foreldres språk, slik at barnet etter lang tid i fosterhjem ikke lenger kan kommunisere fritt med sine foreldre. Positivt: "Jobbe for at samiske barn så langt det er mulig får vokse opp med samisk kultur og levemåte."
De siste to punktene er:
" Øke ressursene til kommunene til veiledning av foreldre for å gjøre dem i stand til å få tilbake omsorgen. Dette trengs grunnet endret rettspraksis rundt omsorgsovertakelser." og
"Det er særlig viktig å øke kvaliteten på det barnevernfaglige arbeidet så det sammenfaller med Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon."
Det er positivt at man fastslår at det ikke er tilfellet i dag. Likevel trengs det bedre forståelse av at "endret rettspraksis" grunnet EMDs dommer og i noen grad pålegg fra Høyesterett, betyr at tidligere praksis i mange år har vært ulovlig og inhuman, samt at familiene fortsatt må kjempe som løver for å tvinge igjennom denne endrede praksisen, og ofte lider nederlag i barnevernet og i rettsapparatet fortsatt.
Det har funnets enkeltpolitikere i Rødt i tidligere år som har vært våkne for barnevernstragediene og kan ha vært innstilt på å gjøre noe, men ikke slik at barnevern har fått gjennomslagskraft i partiet som et viktig almenmenneskelig spørsmål.
*