*
1 september 2021
Marianne Haslev Skånland:
Valget 2021 – Partiet Demokratene er blitt problematisk for barnevernsofre
• • • •
I forbindelse med valget i september er det både av interesse hva partiprogrammer sier, hva enkelt-medlemmer sier og skriver (særlig de som er sentrale og/eller står oppført som kandidater til stortingsvalget), og hva vi vet om partiene fra tidligere år. Det jeg skriver, er kun mine egne synspunkter. De blir ikke objektive og heller ikke basert på noen rikholdig, balansert oversikt. Jeg gir heller ingen helheltlig anbefaling av partier basert på hvordan de stiller seg til alle slags spørsmål. Jeg begrenser meg til det som har nokså direkte med barneverns-spørsmål å gjøre.
Se Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021.
• • • •
Fordi det jeg skriver om Demokratene er så langt, setter jeg konklusjonen først. Den er svært kritisk. Begrunnelsen følger nedenfor.
Konklusjon angående å gi sin stemme til partiet Demokratene i 2021
Det er naturligvis ikke alle medlemmer av et parti som ser helt likt på alle forhold eller som har satt seg godt inn i alle spørsmål. Men i dette tilfellet har jeg sterk kritikk både til partiets program og til partiets leder Geir Ugland Jacobsen, som også identifiserer seg med partiets program for barnevern slik det nå er.
Det er derfor ikke mulig for meg å tilrå generelt at barnevernsofre kan stemme på Demokratene og tro de får støtte derfra vedrørende de alvorlige overgrep de utsettes for.
Særlig synes jeg dette gjelder i et fylke hvor partileder Jacobsen står til valg. Det kan likevel gå an å stemme på Demokratene hvis Vidar Kleppe står på listen for vedkommende fylke. Det kan også gå an å stemme på dem hvis man har kontakt med andre av partiets kandidater som man vet vil gjøre noe aktivt for barnevernsofre, og forteller disse kandidatene det. De er riktignok bundet av det nåværende programmet hvis de kommer inn og fortsatt vil representere partiet, så det er vanskelig å vite om de kan komme til å gå åpent ut og argumentere for et bedre program.
Det er uansett en hjelp i arbeidet for å få stoppet barnevernet om folk som ellers ville stemt på Demokratene, eller som gjør det tross innvendinger, går til partiets kandidater og forteller dem at det er Kleppe som har rett og at det nåværende partiprogrammet er nedslående dårlig når det gjelder forståelse av barnevernstragedien.
Tidligere
Partiet Demokratene har det tidligere vært greit å anbefale at barnevernsofre kan stemme på. Det har i vesentlig grad skyldes Vidar Kleppe og Jan Simonsen. Partiprogrammets prinsipper om barnevern var i hovedsak utarbeidet ved de tos innsats. Men også en del andre medlemmer har vært godt orientert om virkeligheten i barnevernssakene og har arbeidet lokalt og hevet røsten politisk for å fri oss fra det nåværende barnevernssystemet.
Vidar Kleppes artikkel Demokratene vil ha en helt nødvendig storopprydning i barnevernet, Resett, 13 juli 2021 (også trykket her og her), er meget bra. Innholdet ligner det tidligere partiprogrammet. Kleppe har formuleringer som:
• "Men et barnevern som ikke holder faglig mål, og som ikke setter barnet og familien med mor og far og nær familie i fokus, er ødeleggende for det viktige arbeidet som skal gjøres." ;
• "I de fleste tilfellene hvor barn blir fjernet fra sine biologiske foreldre, er det i dag begrunnet med en subjektiv vurdering fra ansatte i barnevernet, om at foreldrene har "manglende omsorgsevne". Mange barn blir fjernet fra foreldrene på svært tynt grunnlag." ;
• "I de tilfellene barn blir fjernet fra sine foreldre, må det være et krav at en søskenflokk får bo hos de samme fosterforeldrene og at de ikke blir splittet. En splittelse av en søskenflokk bør kun skje helt unntaksvis der det er store søskenflokker. Tvillingsøsken skal under ingen omstendighet plasseres hos ulike fosterforeldre." ;
• "Demokratene er ikke fornøyd med hvordan dagens barnevern jobber, og vil ha nye klare retningslinjer på hvordan barnevernet skal jobbe."
Nå
Dette perspektivet er forsvunnet fra det nåværende partiprogrammet. I partiprogrammet for perioden 2021-2025 er punktet om barnevern mere kortfattet, vagt og faktisk svakt, og inneholder noe jeg finner meget problematisk (se nedenfor).
Barnevern er omtalt i avsnitt 10.10 på side 55. (Man kan komme direkte dit ved å klikke på "10.10 Barnevern" i innholdslisten forrest i programmet.)
Vagt og uten mot til å kalle en spade en spade:
• "Det finnes eksempler der barnet fjernes fra familien basert på tynt grunnlag," (Som om slike så vidt fins men er sjeldne? Jf den langt klarere formuleringen fra Kleppe.);
• "... derfor ønsker vi økt fokus på profesjonalitet og objektivitet." (Hvor er denne profesjonaliteten og objektiviteten og hva består den i?);
• "Demokratene vil også satse på høyere utdannelse blant de som jobber i barnevernet." , (Som om ytterligere utdannelse med samme type ideologi som den nåværende, og bygget på toppen av de nåværende, avsporede prinsippene, vil få slutt på overgrepene mot barn og deres familier? Mastergrad o.l. vil tvert imot ytterligere sementere barnevernets makt og ideologi.);
Lettbente formaninger:
• "Saker bør kunne flyttes helt ut av fylket, om mistanke om usaklige motiver foreligger." (Mistanker? Hele barnevernets basis for vurderinger er usaklig. Å flytte sakene ut av lokalmiljøet gjør det desto mindre ubehagelig for barnevernerne som foretar aksjonene, fordi lokalmiljøet rundt barna ikke omgir dem til daglig, derfor har barnevernet selv ønsket dette, og fått det!);
"Å skille barn og foreldre er et svært alvorlig inngrep som fordrer at rettssikkerheten for berørte familier ivaretas nøye." (Hvordan? Blant annet har jo hele det juridiske etablissement ført Norge ut i stor-ansamling av saker klaget inn for EMD, som endelig er begynt å høre.)
Alvorlige feilskjær i tankegangen vises i denne formuleringen:
• "Demokratene vil avvike fra prinsippet om at innvandrerbarn må plasseres i hjem fra deres eget lands kulturkrets, ettersom det ofte er utenlandsk ukultur som ligger til grunn for problemene i hjemmet. Siden barna skal vokse opp i Norge, er det da heller ingen grunn til at innvandrerbarn skal videreføre foreldrenes kultur."
Dette ble tatt opp av Irene Sørensen i en nettdebatt. Demokratenes nye partileder, Geir Ugland Jacobsen, skrev følgende: (siste to setninger virker nærmest ironiserende overfor Sørensen):
"Tror faktisk at svært mange er enige i den programbestemmelsen. Utenforskap går ofte i arv. Norge sliter allerede med dårlig integrerte parallellkulturer, der lite bedres fra generasjon til generasjon. Hvor det bærer, viser katastrofen i Sverige, som i stor grad forties i norske medier. Vi skylder både våre forfedre og våre etterkommere å gjøre absolutt alt vi kan for ikke å bli som Sverige. En praksis som foreslått av Demokratene vil dempe eller bryte utenforskapet for de barna det evt måtte berøre. Styrt assimilering er, nest etter full innvandringsstopp fra vanskelig integrerbare kulturer, det beste middel mot kostbart og risikabelt utenforskap. For øvrig forekommer det at etnisk norske fosterbarn settes bort til velfungerende familier av ikke-norsk opprinnelse, sågar med annen religiøs bakgrunn. Men det er visst ikke tema..."
I et lengre svar skrev Irene Sørensen blant annet:
"Det er i strid med menneskerettighetene og er i beste fall klønete formulert. Dere kan ikke ha det i partiprogrammet. Retten til å vokse opp i din egen kultur er beskyttet av EMK. Det finnes mange saker hvor stater er dømt for krenkelser av nettopp retten til å vokse opp i sin egen kultur og lære morsmålet sitt."
Jacobsen til dette:
"I Norge skal vi gjøre det som tjener nasjonen vår. Ingen andre land skal bestemme. Det skal f.eks ikke være noen menneskerett å bli hjernevasket med menneskefiendtlig ideologi."
Irene Sørensen, replikk:
"Ja dere har jo for så vidt Norges lover over internasjonale lover og domstoler i partiprogrammet deres, og sånn sett er det i tråd med det. Dere vil ikke ha noen forpliktelser til menneskerettskonvensjonen. Uten støtte fra EMD i kampen mot barnevernet hadde forholdene i Norge vært ti ganger verre. Domstolene og statsapparatet trenger i aller høyeste grad at noen andre kikker oss i kortene, ikke minst hvordan nav, barnevern og politi herjer med folk."
Jeg har flere ting å bemerke til partiprogrammet og partileder Jacobsens resonnementer.
(1)
Formuleringen "ettersom det ofte er utenlandsk ukultur som ligger til grunn for problemene i hjemmet" tyder på at partiet antar at det vanligvis eller alltid ligger problemer i hjemmet til grunn for en barnevernsaksjon, enten familien er norsk eller utenlandsk? Det er ikke tilfelle, og det er heller ikke tilfelle at det alltid foreligger problemer i det hele tatt, før barnevernet griper inn i familien og påstår at problemer fins der som barnevernet må ta seg av, eller barnevernet regelrett skaper problemer for barn og familie.
Det er ikke ukultur i hjemmet som ofte ligger til grunn, ikke i utlendingers hjem heller. Barn og unge som utsettes for utilbørlig tvang er bare én type som kan resultere i en barnevernssak. Human Rights Service har uttalelser som tyder på at de kun har disse for øye og synes barnevernet er storveies. Gjør Demokratene det samme når barnevernet angriper ikke-norske familier? Ungdom som utvikler kriminell adferd sliter også norske familier med. Barnevernet er omtrent den siste instans som klarer å forbedre slik adferd, tvert imot.
Utenlandske familier står særlig utsatt til for barnevernspågang, fordi disse familiene er mere sårbare, ofte uten tilstrekkelige språkferdigheter, ofte hjelpeløse, og i enda sterkere grad offer for mistenksomhet, slik at barnevernet har ekstra lett for å vinne frem.
Svært mange utenlandske familier kommer fra europeiske land, og hvis deres kultur skal regnes som noe helt annen enn den norske, må vi etter hvert spørre hva som er norsk kultur. Langt det meste av norsk sivilisatorisk kultur er kommet fra andre europeiske land. At norsk alkohol'kultur', eller praksis med å forfølge tatere på åpen mark og ta barna fra dem, tvangssterilisere både tatere og andre som ble regnet som mindreverdige, og nå føre det videre gjennom barnevernets familiesprengninger, skulle være av slik kvalitet at vi "skylder både våre forfedre og våre etterkommere" å fortsette, og å hindre kritikk mot det vi foretar oss, står ikke til troende. Se
Siv Westerberg:
Fortsättningen på tvångssteriliseringarna – onödiga tvångsomhändertaganden av spädbarn
30 november 2001
Broberg and Roll-Hansen (eds):
Eugenics and the Welfare State. Norway, Sweden, Denmark and Finland
Michigan State University Press, 1996, revidert utgave 2005, ISBN 0-87013-758-1
(2)
Selv om en del barn/unge fra miljøer som praktiserer utstrakt tvang ønsker å komme vekk fra familien, kan det ikke forsvares å skille alle de andre som barnevernet tvangsfjerner fra sitt morsmål og foreldrenes kultur, når barna ikke ønsker det og foreldrene ikke er barnas fiender. Det er heller ikke lovlig. Menneskerettskonvensjonen (EMK) har som Irene Sørensen sier bestemmelser om rett til at barn ikke avskjæres fra foreldres kultur, språk og religion, og en egen bestemmelse mot diskriminering av minoritetsgrupper når det gjelder disse og andre rettigheter.
Det er nødvendig å huske at EMK ble utformet av Europarådet, landene som gikk sammen etter annen verdenskrig for nettopp å skape et lovverk som skulle hindre gjentagelse av slike grusomheter som man der hadde sett, inklusive forfølgelsen av jøder, sigøynere og mentalt handikappede. Hvis Norge fortsetter å stille seg slik som nå, hvor vi har pådratt oss stempel som 'habitual offender' i Europarådet og dets domstol EMD, nettopp på grunn av barnevernets sprengninger av familier, er det grunn til å overveie hvor mye vi selv har bidratt til human kultur. Og hvis Demokratene vil skyve fra seg ikke bare Europarådet men det antagelig kraftigste humane tiltak vi har i det moderne Europa – Menneskerettskonvensjonen – ser det dystert ut for tankegangen i partiet.
(3)
Blant de 12 klare dommene mot Norge i barnevernssaker er det minst to hvor de unge mødrene Norge har begått overgrep mot ved å ødelegge deres familieliv, er av minoritetsslekt:
Jansen v. Norway, 6 september 2018
Abdi Ibrahim v. Norway, 17 desember 2019
Det er særlig grunn til å merke seg Mariya Abdi Ibrahims sak. Hun klarte med sitt barn å unnslippe nettopp den slags tvang og traumatiserende overgrep i Somalia og Kenya som Jacobsen vel mener at vi ikke ønsker her, hun greide å komme hit, hvorpå hun her uten legitim grunn blir fratatt familieliv med sitt barn. Hun er her i Norge i sannhet blitt utsatt for en 'menneskefiendtlig ideologi'.
(4)
"Siden barna skal vokse opp i Norge, er det da heller ingen grunn til at innvandrerbarn skal videreføre foreldrenes kultur."
Det viktigste feilresonnementet i Demokratenes program er antagelig denne lettvinte troen på at vi problemfritt kan 'gjøre' innvandrerbarn til glade og fornøyde norsk-kulturelle ved å skille dem fra deres foreldre og foreldrenes samfunnsbakgrunn. Det er nok å se på tallrike beretninger og statistikker over hvordan fosterbarn og også adoptivbarn reagerer, uansett opphav, og hvordan deres livsløp ofte er, for å innse den dype forurettelse man skaper ved slik brutal fremferd.
EMKs Artikkel 8 om retten til familieliv er ikke en rettighet for foreldre. Det er en gjensidig rettighet for barn og foreldre til å være sammen og holde sammen.
– – –
Det skremmende ved Jacobsens uttalelser er at i likhet med nordmenn flest uten innsikt, så tror han øyensynlig at det er gode grunner til at barnevernet sprenger familier, og han resonnerer på basis av det. Og dette har altså slått igjennom hos Demokratene? Videre hiver man seg på den vanlige tro at barnevernet skal operere i henhold til hvem som fortjener å være foreldre og å ha sine barn?
Det er total bom. Det dreier seg om barns rett til ikke å gjøres foreldreløse. Hvorfor? Jo, fordi alle saklig og vitenskapelig funderte undersøkelser viser at det å berøve et barn dets egne foreldre og egen slekt, det forårsaker overveldende mange tragedier for barna. Deres følelser er meget dypere enn bare å gjelde materielle og sosiale goder.
Det er virkelig ikke spørsmål om foreldrevern, det er virkelig spørsmål om hva som er 'barnets beste' – ikke om hva som er ideale oppvekst-omgivelser, men om å ikke ødelegge de viktigste følelsesmessige bånd et barn har. Barn er ikke mekaniske dukker eller planter, som kan 'plasseres' i det som snusfornuftige bestemmere mener er 'best'.
Tror Demokratene at Norge får tilfredse innvandrerbarn av å rykke dem opp med roten og plassere dem i 'tilfredsstillende' norsk-kulturelle hjem, og fortelle dem at deres savn og lengsel etter sine egne og sitt eget er foraktelig ukultur? Har man forresten merket seg minoriteters opprør mot slikt nær sagt verden rundt, og at noen land tar seg sammen og gir dem oppreisning? Se Australia gir oppreisning for assimileringspolitikk. Hvordan har vår egen politikk og vårt syn vært på samene, som nok har en lengre historie i Norge enn 'vi norsk-norske innvandrerne'?
**
Se også
Marianne Haslev Skånland:
Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021
MHS's hjemmeside, 3 august 2021
– : Valget i 2021 – To bra partier for barnevernsofre:
Partiet De Kristne og Liberalistene
MHS's hjemmeside, 13 august 2021
– : Jan Simonsen til minne
MHS's hjemmeside, 12 august 2019
Også på Demokratenes nettside.
– : Barnevernsofrene og valget 8-9 september 2019
MHS's hjemmeside, 11 / 14 august 2019
– : Politisk program for barnevern på lokalplan
MHS's hjemmeside, 4 utg 10 mars 2012
*