*
7 september 2021
Valget 2021 – Barnevernet og stortingspartiene. Hva gjør de?
Av Marianne Haslev Skånland
• • • •
I forbindelse med valget i september er det både av interesse hva partiprogrammer sier, hva enkelt-medlemmer sier og skriver (særlig de som er sentrale og/eller står oppført som kandidater til stortingsvalget), og hva vi vet om partiene fra tidligere år.
Det jeg skriver, er kun mine egne synspunkter. De er ikke objektive og heller ikke basert på noen rikholdig, balansert oversikt. Jeg gir heller ingen helheltlig anbefaling av partier basert på hvordan de stiller seg til alle slags spørsmål. Jeg begrenser meg til det som har nokså direkte med barneverns-spørsmål å gjøre.
Se Noen synspunkter om barnevernet og partiene ved valget 2021.
• • • •
Partiene har stort sett ikke villet høre på hva familier kan fortelle dem om hva som foregår, men har gjemt seg bak en merkelig kamuflasje de har skapt seg: forestillingen at de 'ikke kan gå inn i enkeltsaker'. Det er barnevernet som ikke har anledning til å overskrive taushetsplikten og gå til politikerne med enkeltsaker på egen hånd. Familier har full anledning til å ta sakene sine opp med både politikere og byråkrater, og gjør det ofte, og politikere, som nettopp representerer borgerne lokelt eller på Stortinget, burde nettopp aksjonere og snakke klart om sakene. (Jf hvordan engelske parlamentsrepresentanter holder 'kontortid' i sitt distrikt, hvor folk kan komme med alt fra store, generelle forhold til nettopp sine egne enkeltsaker).
Det er ingen som helst tvil om at når man aktivt engasjerer seg for å se på nært hold en barnevernssak hvor barnevernet begår overgrep overfor familien, og også gjerne søker komparentopplysninger om saken og om andre saker, skjønner man det våre uvitende politikere ikke skjønner og derfor ikke bringer på rett kjøl.
Jeg har lest en liten bok om mongolen Djengis Khan. Han angrep Kina. I det kinesiske keiserrike skulle den opphøyde keiseren til de grader beskyttes at man trakk ham tilbake fra fronten, og hæren fulgte etter for å omgi ham med beskyttere. Djengis Khan, derimot, gikk aktivt i felten sammen med sine krigere. Han hadde derfor førstehånds, realistisk innsikt i hva som foregikk der det tellet mest. Som kjent vant Djengis.
Hvordan forstår vi et fenomen? Vi ikke bare hører på idealistiske retningslinjer om hvordan det er tenkt å være, vi går aktivt ut og finner ut så godt som mulig, helst ved egen erfaring, hvordan det er i praksis. Men det er få av våre nåværende stortingspolitikere som er av Djengis-kaliber og gjør dette med barnevernsspørsmål.
Så det er viktig ved valget å søke kontakt med de få som gjør det, og støtte dem. Adskillige politikere nærmest arbeider for at slik innsikt ikke skal komme frem, og kanskje er det aller best hvis barnevernsofre forteller dem personlig hvorfor de ikke kan stemme på dem.
Det er nyttig hvis barnevernsofre og andre barnevernskritikere er aktive overfor politikerne og både forteller dem som ikke vil gjøre noe med barnevernet at man ikke kan stemme på dem, og forteller dem som vil gjøre noe at de er en viktig støtte for ofrene.
*
Et betydelig problem er at mange politikere ikke bryr seg om forhistorien. Hverken setter de seg inn i hva eget parti har gjort av gale eller riktige ting opp igjennom, eller hvordan det er gått med sikkert velmente forslag som har vært fremsatt tidligere eller med resultatene av vedtatte tiltak. Derfor kommer politikere ofte med forslag som vi allerede kjenner konsekvensene av, og lanserer dem som nye og håpefulle. De merker seg heller ikke at begrepene 'krise' og 'tillitskrise' har vært knyttet til barnevernets drift i flere tiår (jf tittelen på Hagen og Alvheims Dok 8-forslag til Stortinget 1995-96 om "tiltak for å gjenopprette tilliten til et barnevern i tillitskrise"). Det fører ofte til feilskjær å tro at nåværende uro om barnevernet er noe nytt.
Partiene som er representert på Stortinget har vært med på å sitte stille ved barnevernets alvorlige menneskerettskrenkelser av barn og deres familier. Stort sett har de gjort det uten å protestere; de har snarere gitt det sin tilslutning gjennom lovgivning og gjennom ikke å gi kraftig lyd fra seg og rope på endring. Barnevern er et perifert problem for dem. Heller ikke har Stortinget slått tiltrengt alarm nå som det i løpet av 3 år er kommet 11 nye dommer mot Norge for barnevernssaker ved Menneskerettsdomstolen, og også flere mot andre land. – Norge er også bundet av dommer mot andre land, når de angår krenkelser som også begås av den norske stat.
*
Jeg vil på fallrepet før valget komme med noen artikler som gir noen få observasjoner om nåværende stortingspartiers programmer og/eller om ting deres politikere har sagt og gjort angående barnevern.
**
Marianne Haslev Skånland:
Valget 2021 – SP med store svakheter i partiprogrammet men noen bra forslag om barnevern
MHS's hjemmeside, 7 september 2021
Anita Skippervik:
Valget er i gang – kortversjon av partiprogrammene om barnevern
MHS's hjemmeside, 8 september 2021
(Litt mer kommer.)
*