*
30 juli 2021
Barnevernet takler ikke omsorgsansvar
Av Olav Terje Bergo
• • • •
Innlegget ble publisert i Utrop.no den 16 juli 2021.
Det er med noen små endringer trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • • •
I en kommentar-artikkel i Utrop den 3. juli skrev rådgiver Sylo Taraku om barnevernet og ungdomskriminaliteten. Han var bekymret over kriminell atferd fra barn helt ned i 12-13-årsalderen og klaget over at samfunnet ikke setter foten "ordentlig ned". Taraku mener de unge kriminelle kommer fra dysfunksjonelle familier, der foreldrene ikke evner å ivareta barns behov for omsorg og utvikling, og siterte barneombud Inga Bejer Engh som til Aftenposten har hevdet at "mange foreldre ikke ser ut til å ville ta imot hjelp". Men er det hjelp de har fått tilbud om? Vanligvis ikke.
Barnevernet lite i stand til å gi adekvat hjelp
Taraku har rett i at dysfunksjonelle familier ikke alltid klarer å gi sine barn omsorg og utvikling, kanskje heller ikke trygghet, som er enda viktigere. Men når barnevern, politi og domstoler blander seg inn i disse barnas liv, blir disse barnas livssituasjon altfor ofte enda vanskeligere.
Jeg mistenker Taraku for ideologisk blindhet. Han ser ikke at det eksemplet han innledet sitt innlegg med, viser hvordan samfunnet v/barnevernet ikke hjalp et barn i nød. 17-åringen som knivstakk en 36 år gammel mann 41 ganger kom ikke fra et dysfunksjonelt hjem. Han kom fra en barnevernsinstitusjon midt i Oslo.
Kanskje hadde han kommet dit fra en dysfunksjonell familie. Men han var under barnevernets omsorg da han utførte denne voldshandlingen. De sviktet.
Den ubehagelige sannheten er at barnevernet og deres medhjelpere i politi, fylkesnemnder, domstoler, skole og psykiatri ikke ser ut til å være i stand til å hjelpe barn som av en eller flere grunner har det vanskelig. Istedenfor å erkjenne at det er slik, være åpne og modige om at det er krevende å hjelpe barn og familier som trenger hjelp, velger myndighetene å bare late som om de hjelper dem, overta omsorgsansvaret uten å være i stand til å takle det, og så gi barna og barnefamiliene skylden når det går galt.
Barnevernet stiller opp for barnevernet
Grunnen til at mange barn får det verre i barnevernet, enn de hadde det hos selv svært dårlige foreldre, er trolig at barnevernsindustrien ikke tjener penger på å løse problemene for barn som har det vanskelig. Det er først når barn får det så vanskelig at de blir umulige, utagerende og uregjerlige, at pengestrømmen til barnevernsindustrien øker til en bred og langvarig flodbølge.
Det er selve kjernen i velferds- og rettsstaten som behandler barn dysfunksjonelt og svikter barn som har det vanskelig. "Mer penger og flere mastergrader til barnevernet" er det stikk motsatte av det som kreves for å endre denne situasjonen.
Det barna som har det vanskelig trenger, er at noen stiller opp for dem. Det gjør dessverre ikke barnevernet. Ikke i Oslo. Ikke i Bergen. Heller ikke i de fleste andre av landets kommuner.
Stiller barneombud Engh opp for barna? Dessverre ikke. Hun stiller opp for barnevernet og det rettssystemet hun kommer fra, det som gang på gang blir dømt for brudd på barns menneskerett i Menneskerettsdomstolen.
Hele sektoren må reformeres
Det som kreves for å hjelpe barn er en reform av hele den sektoren som har ansvaret for liv, helse og velferd til barna og barnefamiliene, slik Arbeiderpartiet har foreslått. Også den dominerende ideologien i denne sektoren, at foreldrene er sine barns fiender og at staten er den eneste som kan gi disse barna den tryggheten og omsorgen de trenger, er i praksis nesten alltid feil. Selv svært dårlige foreldre gir sannsynligvis sine barn vesentlig bedre omsorg enn det disse barna får etter at staten har overtatt omsorgen.
Samfunnets omsorg for barn må foregå i samarbeid med familiene. Da kreves det ikke mastergrader i maktmisbruk, tvang, manipulering og overkjøring. Da kreves det medmenneskelighet, hederlighet, respekt, ansvar, forstand, og penger til familiene, ikke til barnevernsindustrien. Men det som kreves er det dessverre fint lite av i dagens barnevern og rettssystem.
**
Se også
Olav Terje Bergo:
Ny barnevernslov og de politiske partiene
MHS's hjemmeside, 29 mai 2021
– : Sannhet og løgn om barnevernet
MHS's hjemmeside, 9 februar 2021
– : Åpenhet er eneste medisin som fremmer rettssikkerhet
MHS's hjemmeside, 22 februar 2019
– : Trollet og trollsplinten
MHS's hjemmeside, 22 desember 2020 / 6 januar 2021
Politiets og Spesialenhetens vurdering av oppdrag for barnevernet
Kommentarer av Olav Terje Bergo og Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 14 september 2020
Marius Reikerås:
Barneombud Inga Bejer Engh feilinformerer
MHS's hjemmeside, 29 desember 2020
familien-er-samlet:
Hvorfor klarer ikke politikerne å stoppe og reversere barnevernskrisen?
MHS's hjemmeside, 4 oktober 2018
Ole Bjelland:
Ole Bjelland sine egne ord...
MHS's hjemmeside, 15 desember 2019
Marianne Haslev Skånland:
Politikerne må styre barnevernet
MHS's hjemmeside, 8 desember 2018
– : "Forandringsfabrikken" klager over psykologene som diagnostiserer dem?
MHS's hjemmeside, 6 februar 2018
– : Samarbeid med barnevernet?
Ringerikes Blad, 18 september 2014
– : Hvem skal betale for barnevernets omsorgsovertakelser – kommune eller stat?
MHS's hjemmeside, 5 februar 2021
*