*

9 juli 2020



Noen kommentarer til en avisartikkel skrevet av en barnevernsleder

Av Kari Bjørnaas, Kjell Småbrekke, Bjørn Bjøro, Inger Johanne Kippersund,
Odd S Flock, Olav Terje Normann Bergo og Bjørg Mannes




• • •
Dette er en noen få kommentarer – og i noen tilfeller deler av kommentarer – til en artikkel skrevet av barnevernsleder Bjarte Gangeskar:
Debattklimaet om barnevernet er ikkje haldbart. Artikkelen ble publisert 4 juli 2020 i Bergens Tidende, men det er også blitt postert lenke til den på noen nettsteder på facebook.
    I BTs kommentarfelt kom det en god del kommentarer, likeledes på facebook. Noen av kommentarene som uttrykker kritikk overfor Gangeskars artikkel og overfor kommentarer som forsvarer barnevernet, er trykket her, med forfatternes velvillige tillatelse.
• • •


Kommentar (a)
Av Kari Bjørnaas

Du sier mye klokt i dette innlegget, Gangeskar. Du snakker likevel ned til ansvarlige voksne mennesker, som retter berettiget kritikk mot et barnevern hvor svært alvorlige feil ikke erkjennes og korrigeres.

Når man tar til orde for rettsikkerhet for barn, må man bruke det stemmeleie som skal til for og bli hørt – enten det er inne- eller utestemme. Den største faren med utestemme er ikke at den er ubehagelig for barnevernets ledere og ansatte. Men at den kan svekke avsenders Etos, og derfor den gode saken.

Hvilke voksne er det du tenker må på banen? Deg? Vi er mange voksne i denne debatten, Gangeskar. Som er konkrete og tydelige både på hva vi kritiserer og hva vi ønsker. Men ja - debatten har kanskje nådd et punkt hvor vår nasjonalforsamling vil gjøre det eneste rette: Opprette en barnevernkommisjon, for å få klarhet i hva den massive kritikken vokser ut av. Nå. Norske barn kan ikke vente lenger. Hasardspill med barn som innsats er ikke en rettsstat verdig.

*

(b)
Av Kjell Småbrekke

Og det spørsmålet kan vel sendes tilbake til barnevernet?
Er det noen "voksne" der?
Noen som kan ta ansvar for galskapen? For det er vel det dette handler om... å innrømme egne feil?

*

(c)
Av Bjørn Bjøro

Jeg kommenterer på bakgrunn av min erfaring etter 10 år som ansatt i det fylkeskommunale barnevernet i Oslo og etter at jeg har vært tillitsvalgt for et par hundre barnevernansatte, videre at jeg senere har arbeidet med enkeltsaker på fritiden:

Det viktigste vanlig ansatte i barnevernet kan gjøre nå, er å arbeide maksimalt redelig og skikkelig. Blant annet skrive ordentlige referater og ikke vinklede synsinger. Fjeld-rapporten ad Bergen barnevern er lesing til skrekk og gru, bare en av ti saker var noenlunde OK. Lær av politiet, der har avhørsdokumenter en langt høyere kvalitet.

Ledelsen bør arbeide med å holde ryddighet i egne rekker, og holde krav til kvalitet. Videre sørge for å ha ansatte med tyngde og god kompetanse. Dessuten snarest ta inn over seg hva Menneskerettsdomstolen har påpekt i en årrekke, men som i sin irritasjon over Norge har satt inn et massivt kjør. Og Høyesterett, lagmannsretter og tingretter som dilter eller. Dreiningen sees også av at det i 2019 var langt færre saker for fylkesnemndene om omsorgsovertakelser enn tidligere.

Det er nye tider i retning av tverrfaglig familievern. Og det er på litt sikt sannsynlig med endring i retning av at det i kommunene blir lavterskel hjelpetiltak uten tvang og halvtvang. Tvang flyttes til statlige enheter.

Og så bør vi nok innen barnevernområdet tåle at det kan bli erstatningskrav mot ansatte som har trådt langt ut over lover og regler. Dette har ikke skjedd før, og jeg venter i spenning på utredningen advokat John Christian Elden skal gjøre for Samnanger kommune.

Jeg er også av den oppfatning at ansatte i barnevern for ofte forklarer seg uriktig i fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett. Rettsvesenet bør stille langt større krav til opplysning av sakene, borre seg ned i feil og unøyaktigheter, bruke det antall dager som er nødvendig for å avdekke faktum. Og ikke minst: Innføre lydopptak og slå ned på uriktige forklaringer, og at det også blir strafferettslige følger for den som forklarer seg uriktig.

*

(d)
Av Inger Johanne Kippersund

Det er ganke forståelig at foreldre som blir fratatt barn på feil grunnlag kan komme i krisereaksjoner og skrive ting de ikke ville gjort ellers, de er i et mareritt uten like. Verre er det når såkalte fagfolk kommer med infantile uetiske uttalelser der de sitter med sine antagelser og synsinger.

*

(e)
Av Odd S Flock

"Å ta innover seg konstruktiv og nyttig kritikk er vanskeleg når alle «ropar med utestemme»"?

Bjarte Gangeskar må gjerne komme med eksempler på urett i BV som er rettet opp i, etter at de som har påpekt uretten har snakket med "innestemme"..!

Det finnes nok kanskje noen få tilfeller, men mye tyder på at de er sjeldne og langt i mellom. Ikke minst alle sakene Norge har i EMD gir tydelig signaler om et system som ikke evner å lytte, eller ta aksjon når noe har gått på tverke...

*

(f) – utsnitt
Av Kari Bjørnaas

Det rapporter viser (Fjeld-rapporten fra Bergen; "Å reise vasker øynene" fra Helsetilsynets gjennomgang av 106 saker, for å nevne noen), er at svikt er gjennomgående. Svikt i form av mangler i dokumentasjon av fakta, vurderinger og underbygging av vedtak. Dette gjør det ofte helt umulig å overprøve om barneverntjenesten har falt ned på en fornuftig konklusjon.

Men - vi kan ikke akseptere at vurderingene i barnevernet er så personavhengig, så tilfeldig, så situasjonsbestemt; for da blir de vilkårlige. Barnevernet må være rimelig sikker på at barnets situasjon blir bedre ved en omsorgsovertakelse. Barnevernet må velge å bruke ressursene de har til disposisjon til å hjelpe familien, fremfor å bruke penger på fosterhjem. Og - barnevernet må lære å skille "snørr og barter"; når det er fare på ferde, og når er det bare vanlig motgang familiene strever med. Mobbing, lærevansker, funskjonsnedsettelse, arbeidsledighet, fattigdom, sykdom - er dette barnevernsaker? I ekstreme tilfeller kan det være det, men mye tyder på at vi har et barnevern som ikke makter å skille på situasjoner hvor barn virkelig trenger hjelp mot sine egne foreldre, og der barna tvert imot trenger sine foreldre for å komme igjennom de utfordringene de står i.

Dette må vi få klarhet i; vite hva som skjer med norske barn i barnevernsystemet. Vi må se på et stort antall enkeltsaker, hvor også barnas og foreldrenes stemmer høres - for å få klarhet i om barnevernets rapportering av fakta, tolkninger og vurderinger står støtt. Vi må se på hvor og hvorfor det går galt, når det gjør det. Vi må vurdere hele kjeden - bekymringsmeldinger - barnvernbehandling - fylkesnemnd og domstoler. Fungerer kontrollmekanismene? Avdekkes feil på et tidlig stadie, og rettes de opp?

Hvis barnevernet i Norge er som det berømmelige toget uten bremser, som dundrer frem på skinnene dersom det settes i bevegelse, så må vi nå finne en måte å styre dets ferd på. Vi kan ikke akseptere at barn blir offer for feil og en stadig økende mengde følgefeil - bare fordi barnevernarbeidere er mennesker, og vurderer ting ulikt.

*

(g)
Av Olav Terje Normann Bergo

Det er ikke helt troverdig når Gangeskar oppfordrer sine kolleger til å lytte til kritikken fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og Høyesterett. For samtidig klager Gangeskar over at barnevernets kritikere snakker med «utestemme», en klagesang også barneombudet har kommet med. Styrken i kritikken mot barnevernet henger sammen med at barnevernet har ansvaret for svært store feilgrep og alvorlig omsorgssvikt for et stort antall barn over hele landet. Forsøk fra folkevalgte og brukere på å få barnevernet til å endre uakseptabel praksis møtes med militant og selvrettferdig motstand. Da er det forståelig at styrken i kritikken vokser seg stadig sterkere. Dagens barnevern er et regime med stø kurs mot sammenbrudd. Det underlige er at de som leder barnevernet ikke ser ut til å forstå det, og ikke ser at de burde omfavne sine kritikere, i steden for å klage over styrken eller måten kritikken framføres på.

*

(h) – utsnitt
Av Bjørn Bjøro

Jeg har i min jobb lest hundrevis av akuttvedtak, og jeg gremmes over framgangsmåten fra barnevernet i Naustdal, men jeg gremmes også over hva jeg har sett fra store barneverntjenester. Og fra fylkesnemnder.

Med et godt opplegg kan Samnanger kommune, liten som den er, lykkes i den ventede omleggingen. Jeg er rimelig sikker på at et godt planleggingsarbeid i tråd med føringene fra Menneskerettsdomstolen vil løse mye.

*

(i)
Av Bjørg Mannes

Bjarte Gangeskar, slik situasjonen i dag er i "vårt lille land" når det gjeld barnevernet, vil eg hevde at denne instansen ikkje først og fremst må TOLE diskusjon og kritikk, men TRENG begge deler. Den som skriv desse linjene har lang fartstid som psykolog, bl.a frå 1980-90 talet då eg var skolepsykolog og hadde eit veldig tett og godt samarbeid med barnevernet i dei kommunene der eg arbeidde. Etter mange år i systemer litt meir fjernt frå kommunekvardagen kom eg for noen år sidan tilbake dit, som privatpraktiserande psykolog i ein av landets største landkommuner, Karmøy. Der kom eg rett oppi den landskjente saka (ikkje i formell rolle) om "Glassjenta", og blei raskt og brutalt kjent med baksida av eit kommunalt og statleg barnevern som var heilt ukjent for meg.

I mitt virke som psykolog innanfor områdene "vanleg psykologi"/nevropsykolog har eg forholdt meg hovedsaklig til to direktorat, nemlig Helsedirektoratet (veileder for ADHD-utredninger, veileder for førerkortvurdering, depresjonsproblematikk etc etc) og Utdanningsdirektoratet (skolelovgivning, leseferdighet hos norske grunnskolelever etc etc). Reint geografisk bur eg bare 2 mil frå eit tredje direktorat, Sjøfartsdirektoratet, som tar seg av ting som tillatt hastighet på båter gjennom det lokalel Smedasundet, krav til føring av persontransport til sjøs etc etc).

Eg har sjekka det direktoratet der barnevernet høyrer til nemlig Barne-ungdoms og Familiedirektoratet, bufdir. Der står det veldig mykje. Men eg er sanneleg glad for å ha eit yrke der eg kan forholde meg til direktorat med meir struktur og tydelighet !

Det som er leit/trist/ille/alvorleg i mitt hode når det gjeld barnevern her til lands, er nettopp dette: Mens andre virksomheter er regulert på fagleg basis gjennom statleg styring, via direktorat, har barnevernet "gått på sjølvstyr" i år etter år, mens andre fagområder (i mitt tilfelle helse og skole) har klare retningslinjer, og der desse blir oppdatert i takt med ny kunnskap på dei aktuelle områdene. Dette handler ikkje bare om autorisasjon, men rett og slett om klare og tydeleg beskjed om korleis ein gjer ting, så klar og tydeleg at det er til å forstå, og der avvik lett kan identifiserast.

Eit barnevern på sjølvstyr har medført fritt spelerom for litt av kvart, slik ein typisk kan sjå det på familienivå i ulykksalige familier med såkalt "fri barneoppdragelse". I barnevernet har me sett – og ser – enkeltmannsforetak med litt tilfeldig fagkompetanse som leiger seg ut i dyre dommer til kommuale barnevern. Det mest alvorlege frå eit helseperspektiv er truleg alle desse institusjonane som sel plasser for barn og unge, der kommunene vrenger lommane sine for tilbud som altfor ofte tar resten den psykiske helsa til dei barna/unge det gjeld. "Glassjenta" er ein trist eksponent for dette.

Når så den ansvarlege for det nasjonale barnevernet, bufdir-direktøren, går ut i media og opponerer mot vårt offentlege helsetilsyn ifm den virksomheten ho er ansvarleg for, då er galskapen komplett.

Bjarte Gangeskar, som nevnt: Her må barnevernet meir enn å tole diskusjon og kritikk, her må virksomheten endevendast på landsbasis.



**



Se også


familien-er-samlet:
Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller etterforskning?
MHS's hjemmeside, 4 januar 2018

 – :  
Bufdir-rapport 2015: Åtte av ti er fornøyd?
MHS's hjemmeside, 16 april 2020

Marianne Haslev Skånland:
Når kommunenes advokater skal 'verne' barn
MHS's hjemmeside, 10 november 2019

Savner hjertevarme
Bymisjonens Karl L. Sellgren er oppgitt over at norske myndigheter først tar fra Contrera barnet og deretter sender henne ut av landet.
Adresseavisen, 24 september 2004, oppdatert 20 juni 2012

Johannes Idsø:
Barnevern og maktmisbruk
MHS's hjemmeside, 16 mars 2019

Ole Bjelland:
Bukken og havresekken!
MHS's hjemmeside, 7 juni 2020

Bergens barnehjem slaktes i granskingsrapport
VG / NTB, 26 juni 2003

"Det kan høres ut som en bagatell, men ikke for meg da"
Gjennomgang av ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i Bergen kommune
Bergen kommune, 5 mars 2020

Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, oppdatert per 12 mars 2020

Ole Henriksen:
Barnevernet og EMD
MHS's hjemmeside, 11 januar 2020

Else Sommer:
Om fosterbørn
MHS's hjemmeside, 5 februar 2008 / 23 juli 2013




*