*
9 juli 2020
Noen kommentarer
til en avisartikkel skrevet av en barnevernsleder
Av Kari
Bjørnaas, Kjell Småbrekke, Bjørn Bjøro, Inger Johanne
Kippersund,
Odd S Flock, Olav Terje Normann Bergo og Bjørg
Mannes
• •
•
Dette er en noen få kommentarer – og i noen tilfeller deler
av kommentarer – til en artikkel skrevet av barnevernsleder
Bjarte Gangeskar:
Debattklimaet om barnevernet er ikkje
haldbart.
Artikkelen ble publisert 4 juli 2020 i Bergens Tidende, men det er også blitt
postert lenke til den på noen nettsteder på facebook.
I BTs kommentarfelt kom det en god
del kommentarer, likeledes på facebook. Noen av
kommentarene som uttrykker kritikk overfor Gangeskars
artikkel og overfor kommentarer som forsvarer barnevernet,
er trykket her, med forfatternes velvillige tillatelse.
• •
•
Kommentar
(a)
Av
Kari Bjørnaas
Du sier mye klokt i dette innlegget, Gangeskar. Du snakker
likevel ned til ansvarlige voksne mennesker, som retter
berettiget kritikk mot et barnevern hvor svært alvorlige
feil ikke erkjennes og korrigeres.
Når man tar til orde for rettsikkerhet for barn, må man
bruke det stemmeleie som skal til for og bli hørt – enten
det er inne- eller utestemme. Den største faren med
utestemme er ikke at den er ubehagelig for barnevernets
ledere og ansatte. Men at den kan svekke avsenders Etos, og
derfor den gode saken.
Hvilke voksne er det du tenker må på banen? Deg? Vi er
mange voksne i denne debatten, Gangeskar. Som er konkrete
og tydelige både på hva vi kritiserer og hva vi ønsker. Men
ja - debatten har kanskje nådd et punkt hvor vår
nasjonalforsamling vil gjøre det eneste rette: Opprette en
barnevernkommisjon, for å få klarhet i hva den massive
kritikken vokser ut av. Nå. Norske barn kan ikke vente
lenger. Hasardspill med barn som innsats er ikke en
rettsstat verdig.
*
(b)
Av
Kjell Småbrekke
Og det spørsmålet kan vel sendes tilbake til barnevernet?
Er det noen "voksne" der?
Noen som kan ta ansvar for galskapen? For det er vel det
dette handler om... å innrømme egne feil?
*
(c)
Av
Bjørn Bjøro
Jeg kommenterer på bakgrunn av min erfaring etter 10 år som
ansatt i det fylkeskommunale barnevernet i Oslo og etter at
jeg har vært tillitsvalgt for et par hundre
barnevernansatte, videre at jeg senere har arbeidet med
enkeltsaker på fritiden:
Det viktigste vanlig ansatte i barnevernet kan gjøre nå, er
å arbeide maksimalt redelig og skikkelig. Blant annet
skrive ordentlige referater og ikke vinklede synsinger.
Fjeld-rapporten ad Bergen barnevern er lesing til skrekk og
gru, bare en av ti saker var noenlunde OK. Lær av politiet,
der har avhørsdokumenter en langt høyere kvalitet.
Ledelsen bør arbeide med å holde ryddighet i egne rekker,
og holde krav til kvalitet. Videre sørge for å ha ansatte
med tyngde og god kompetanse. Dessuten snarest ta inn over
seg hva Menneskerettsdomstolen har påpekt i en årrekke, men
som i sin irritasjon over Norge har satt inn et massivt
kjør. Og Høyesterett, lagmannsretter og tingretter som
dilter etter. Dreiningen sees også av at det i 2019 var
langt færre saker for fylkesnemndene om omsorgsovertakelser
enn tidligere.
Det er nye tider i retning av tverrfaglig familievern. Og
det er på litt sikt sannsynlig med endring i retning av at
det i kommunene blir lavterskel hjelpetiltak uten tvang og
halvtvang. Tvang flyttes til statlige enheter.
Og så bør vi nok innen barnevernområdet tåle at det kan bli
erstatningskrav mot ansatte som har trådt langt ut over
lover og regler. Dette har ikke skjedd før, og jeg venter i
spenning på utredningen advokat John Christian Elden skal
gjøre for Samnanger kommune.
Jeg er også av den oppfatning at ansatte i barnevern for
ofte forklarer seg uriktig i fylkesnemnd, tingrett og
lagmannsrett. Rettsvesenet bør stille langt større krav til
opplysning av sakene, borre seg ned i feil og
unøyaktigheter, bruke det antall dager som er nødvendig for
å avdekke faktum. Og ikke minst: Innføre lydopptak og slå
ned på uriktige forklaringer, og at det også blir
strafferettslige følger for den som forklarer seg uriktig.
*
(d)
Av
Inger Johanne Kippersund
Det er ganske forståelig at foreldre som blir fratatt barn
på feil grunnlag kan komme i krisereaksjoner og skrive ting
de ikke ville gjort ellers, de er i et mareritt uten like.
Verre er det når såkalte fagfolk kommer med infantile
uetiske uttalelser der de sitter med sine antagelser og
synsinger.
*
(e)
Av Odd
S Flock
"Å ta innover seg konstruktiv og nyttig kritikk er
vanskeleg når alle «ropar med utestemme»"?
Bjarte Gangeskar må gjerne komme med eksempler på urett i
BV som er rettet opp i, etter at de som har påpekt uretten
har snakket med "innestemme"..!
Det finnes nok kanskje noen få tilfeller, men mye tyder på
at de er sjeldne og langt i mellom. Ikke minst alle sakene
Norge har i EMD gir tydelig signaler om et system som ikke
evner å lytte, eller ta aksjon når noe har gått på
tverke...
*
(f)
– utsnitt
Av Kari Bjørnaas
Det rapporter viser (Fjeld-rapporten fra Bergen; "Å reise
vasker øynene" fra Helsetilsynets gjennomgang av 106 saker,
for å nevne noen), er at svikt er gjennomgående. Svikt i
form av mangler i dokumentasjon av fakta, vurderinger og
underbygging av vedtak. Dette gjør det ofte helt umulig å
overprøve om barneverntjenesten har falt ned på en
fornuftig konklusjon.
Men - vi kan ikke akseptere at vurderingene i barnevernet
er så personavhengig, så tilfeldig, så situasjonsbestemt;
for da blir de vilkårlige. Barnevernet må være rimelig
sikker på at barnets situasjon blir bedre ved en
omsorgsovertakelse. Barnevernet må velge å bruke ressursene
de har til disposisjon til å hjelpe familien, fremfor å
bruke penger på fosterhjem. Og - barnevernet må lære å
skille "snørr og barter"; når det er fare på ferde, og når
er det bare vanlig motgang familiene strever med. Mobbing,
lærevansker, funskjonsnedsettelse, arbeidsledighet,
fattigdom, sykdom - er dette barnevernsaker? I ekstreme
tilfeller kan det være det, men mye tyder på at vi har et
barnevern som ikke makter å skille på situasjoner hvor barn
virkelig trenger hjelp mot sine egne foreldre, og der barna
tvert imot trenger sine foreldre for å komme igjennom de
utfordringene de står i.
Dette må vi få klarhet i; vite hva som skjer med norske
barn i barnevernsystemet. Vi må se på et stort antall
enkeltsaker, hvor også barnas og foreldrenes stemmer høres
- for å få klarhet i om barnevernets rapportering av fakta,
tolkninger og vurderinger står støtt. Vi må se på hvor og
hvorfor det går galt, når det gjør det. Vi må vurdere hele
kjeden - bekymringsmeldinger - barnvernbehandling -
fylkesnemnd og domstoler. Fungerer kontrollmekanismene?
Avdekkes feil på et tidlig stadie, og rettes de opp?
Hvis barnevernet i Norge er som det berømmelige toget uten
bremser, som dundrer frem på skinnene dersom det settes i
bevegelse, så må vi nå finne en måte å styre dets ferd på.
Vi kan ikke akseptere at barn blir offer for feil og en
stadig økende mengde følgefeil - bare fordi
barnevernarbeidere er mennesker, og vurderer ting ulikt.
*
(g)
Av
Olav Terje Normann Bergo
Det er ikke helt troverdig når Gangeskar oppfordrer sine
kolleger til å lytte til kritikken fra Den europeiske
menneskerettsdomstolen og Høyesterett. For samtidig klager
Gangeskar over at barnevernets kritikere snakker med
«utestemme», en klagesang også barneombudet har kommet med.
Styrken i kritikken mot barnevernet henger sammen med at
barnevernet har ansvaret for svært store feilgrep og
alvorlig omsorgssvikt for et stort antall barn over hele
landet. Forsøk fra folkevalgte og brukere på å få
barnevernet til å endre uakseptabel praksis møtes med
militant og selvrettferdig motstand. Da er det forståelig
at styrken i kritikken vokser seg stadig sterkere. Dagens
barnevern er et regime med stø kurs mot sammenbrudd. Det
underlige er at de som leder barnevernet ikke ser ut til å
forstå det, og ikke ser at de burde omfavne sine kritikere,
i steden for å klage over styrken eller måten kritikken
framføres på.
*
(h)
– utsnitt
Av Bjørn Bjøro
Jeg har i min jobb lest hundrevis av akuttvedtak, og jeg
gremmes over framgangsmåten fra barnevernet i Naustdal, men
jeg gremmes også over hva jeg har sett fra store
barneverntjenester. Og fra fylkesnemnder.
Med et godt opplegg kan Samnanger kommune, liten som den
er, lykkes i den ventede omleggingen. Jeg er rimelig sikker
på at et godt planleggingsarbeid i tråd med føringene fra
Menneskerettsdomstolen vil løse mye.
*
(i)
Av
Bjørg Mannes
Bjarte Gangeskar, slik situasjonen i dag er i "vårt lille
land" når det gjeld barnevernet, vil eg hevde at denne
instansen ikkje først og fremst må TOLE diskusjon og
kritikk, men TRENG begge deler. Den som skriv desse linjene
har lang fartstid som psykolog, bl.a frå 1980-90 talet då
eg var skolepsykolog og hadde eit veldig tett og godt
samarbeid med barnevernet i dei kommunene der eg arbeidde.
Etter mange år i systemer litt meir fjernt frå
kommunekvardagen kom eg for noen år sidan tilbake dit, som
privatpraktiserande psykolog i ein av landets største
landkommuner, Karmøy. Der kom eg rett oppi den landskjente
saka (ikkje i formell rolle) om "Glassjenta", og blei raskt
og brutalt kjent med baksida av eit kommunalt og statleg
barnevern som var heilt ukjent for meg.
I mitt virke som psykolog innanfor områdene "vanleg
psykologi"/nevropsykolog har eg forholdt meg hovedsaklig
til to direktorat, nemlig Helsedirektoratet (veileder for
ADHD-utredninger, veileder for førerkortvurdering,
depresjonsproblematikk etc etc) og Utdanningsdirektoratet
(skolelovgivning, leseferdighet hos norske grunnskolelever
etc etc). Reint geografisk bur eg bare 2 mil frå eit tredje
direktorat, Sjøfartsdirektoratet, som tar seg av ting som
tillatt hastighet på båter gjennom det lokale Smedasundet,
krav til føring av persontransport til sjøs etc etc).
Eg har sjekka det direktoratet der barnevernet høyrer til
nemlig Barne-ungdoms og Familiedirektoratet, bufdir. Der
står det veldig mykje. Men eg er sanneleg glad for å ha eit
yrke der eg kan forholde meg til direktorat med meir
struktur og tydelighet !
Det som er leit/trist/ille/alvorleg i mitt hode når det
gjeld barnevern her til lands, er nettopp dette: Mens andre
virksomheter er regulert på fagleg basis gjennom statleg
styring, via direktorat, har barnevernet "gått på
sjølvstyr" i år etter år, mens andre fagområder (i mitt
tilfelle helse og skole) har klare retningslinjer, og der
desse blir oppdatert i takt med ny kunnskap på dei aktuelle
områdene. Dette handler ikkje bare om autorisasjon, men
rett og slett om klare og tydeleg beskjed om korleis ein
gjer ting, så klar og tydeleg at det er til å forstå, og
der avvik lett kan identifiserast.
Eit barnevern på sjølvstyr har medført fritt spelerom for
litt av kvart, slik ein typisk kan sjå det på familienivå i
ulykksalige familier med såkalt "fri barneoppdragelse". I
barnevernet har me sett – og ser – enkeltmannsforetak med
litt tilfeldig fagkompetanse som leiger seg ut i dyre
dommer til kommuale barnevern. Det mest alvorlege frå eit
helseperspektiv er truleg alle desse institusjonane som sel
plasser for barn og unge, der kommunene vrenger lommane
sine for tilbud som altfor ofte tar resten den psykiske
helsa til dei barna/unge det gjeld. "Glassjenta" er ein
trist eksponent for dette.
Når så den ansvarlege for det nasjonale barnevernet,
bufdir-direktøren, går ut i media og opponerer mot vårt
offentlege helsetilsyn ifm den virksomheten ho er ansvarleg
for, då er galskapen komplett.
Bjarte Gangeskar, som nevnt: Her må barnevernet meir enn å
tole diskusjon og kritikk, her må virksomheten endevendast
på landsbasis.
**
Se
også
familien-er-samlet:
Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller
etterforskning?
MHS's
hjemmeside, 4 januar 2018
– : Bufdir-rapport 2015: Åtte av ti er
fornøyd?
MHS's
hjemmeside, 16 april 2020
Marianne Haslev Skånland:
Når kommunenes advokater skal 'verne'
barn
MHS's
hjemmeside, 10 november 2019
Savner hjertevarme
Bymisjonens Karl L. Sellgren er oppgitt
over at norske myndigheter først tar fra Contrera barnet
og deretter sender henne ut av
landet.
Adresseavisen,
24 september 2004, oppdatert 20 juni 2012
Johannes Idsø:
Barnevern og
maktmisbruk
MHS's
hjemmeside, 16 mars 2019
Ole Bjelland:
Bukken og
havresekken!
MHS's
hjemmeside, 7 juni 2020
Bergens barnehjem slaktes i
granskingsrapport
VG
/ NTB,
26 juni 2003
"Det kan høres ut som en bagatell, men
ikke for meg da"
Gjennomgang av ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i
Bergen kommune
Bergen
kommune, 5 mars
2020
Fellende dommer mot Norge ved Den
Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i
barnevernssaker
MHS's
hjemmeside, oppdatert per 12 mars 2020
Ole Henriksen:
Barnevernet og EMD
MHS's
hjemmeside, 11 januar 2020
Else Sommer:
Om fosterbørn
MHS's
hjemmeside, 5 februar 2008 / 23 juli 2013
*