*

14 februar 2021




Stavanger Aftenblad om politiets rolle i barnevernssaker

Av Marianne Haslev Skånland


I disse dager har vi fått noe som har vært høyst tiltrengt: artikler om bruk av politimakt mot barn som barnevernet styrer eller vil styre.

Politiet utførte 2800 oppdrag mot barnevernsbarn på ett år
Stavanger Aftenblad, 12 februar 2021

Aftenbladet har stått for en større undersøkelse av politiets rolle, og varsler også denne gangen en hel serie artikler, jf Samleside om emnet.

Det kommer opp opplysninger som er like graverende som dem Aftenbladet i 2016 fremla om 'Ida', kalt Glassjenta. Saken om 'Alex' har Aftenbladet også behandlet meget opplysende(1).

Utrolig at en Schibsted-avis går mot den offisielle strømmen på denne positive måten. Samme eller lignende artikler om politiets fremferd har også forplantet seg til flere andre aviser.

Det er særlig Aftenbladets journalist Thomas Ergo som har ledet an i denne undersøkelsen, ser det ut til, sammen med en annen journalist, Tove M.E. Bjørnå (som også har skrevet om Alex-saken). Det er forøvrig meget bra at Ergo er synlig på banen igjen. Det var også han som var primus motor om Glassjenta, den gang sammen med Hans Petter Aas og andre journalister – absolutt en ressurs for barneverns-forfulgte familier. 

Ergo har postert henvisning til serien om politiet i facebook-gruppen Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet – jeg kan ikke huske andre journalister i den 'offisielle' pressen som har giddet å bry seg med barneverns-rammedes facebook-posteringer på en konstruktiv måte. Her er en av posteringene, med lenke til en av avis-artiklene:

Thomas Ergo har delt en lenke
13 februar 2021
“Den andre av de sto store dokumentarene denne helgen om Politimakt mot barn: 100 historier fra hele landet - om hva som skjedde da barnevernet tilkalte politiet.
Les, diskuter - og del gjerne.
Og hvis du vil støtte ressurskrevende undersøkende journalistikk: Abonner gjerne! Det vil komme mange artikler og avsløringer om dette temaet i Aftenbladet i ukene og månedene som kommer.
https://www.aftenbladet.no/magasin/i/2dPzkr/politimakt-mot-barn-100-historier"

*

Heller ikke Glassjenta var den første publiseringen hvor Stavanger Aftenblad og Thomas Ergo gjorde en innsats. I slutten av 2014 skrev Ergo og Hans Petter Aass om erstatnings- og oppreisningsspørsmål for barnevernsbarn (men arbeidet med Glassjenta var vel allerede begynt; 'Ida's første mail til Aftenbladet er angitt å ha kommet i august det året, så det kan vel ha hatt noe å si for journalistenes forståelse av at barnevernets fasade dekket over tragedier):

Flere kommuner vil betale for omsorgssvikt og overgrep
Stavanger Aftenblad, 29 oktober 2014

Derfor sier de nei takk til et moralsk oppgjør
Stavanger Aftenblad, 27 desember 2014

Disse artiklene er fortsatt svært interessante; de og andre artikler om det samme viser hva forskjellige kommuner sier og ikke sier om oppreisning og erstatning. En del av det er ganske avslørende.

Helt spesielt fant jeg det den gang at journalistene brukte betegnelsen 'barnevernsofre'. De som kritiserer barnevernet, er jo ellers vant til å bli preket nedlatende og fiendtlig til hvis vi skriver at barneverns-rammede er ofre. Så bruken av 'offer' i Aftenbladet var uventet og oppmuntrende, og jeg skrev litt om det:
Stavanger Aftenblad med riktig språkbruk
MHS's hjemmeside, 28 desember 2014

Jeg spurte Ergo i en mail om språkbruken hadde vært overveiet, og fikk et hyggelig svar: "Takk skal du ha. Det var en hyggelig tilbakemelding. Ordbruken er ikke tilfeldig, men jeg vet ikke om det er veldig mange flere enn deg som vil legge merke til den."

Men jeg tror det er en del som kjemper mot at deres familier skal rives i stykker, som faktisk legger merke til – og setter stor pris på – slike lyspunkter. Det er ikke så altfor mange av dem.

Ergo ble selv intervjuet:
Helgeintervjuet: Thomas Ergo kan ha endret barnevernet i Norge.
Stavanger Aftenblad, 1 januar 2017

Han uttaler blant annet (jeg tar sjansen på å knabbe litt kraftig med sitater):

"Sosialjournalistikk, som jeg driver på med, er vel ikke nødvendigvis det høyst skattede feltet innen journalistikk. Av og til føler jeg at vi som driver på med det, blir sett på som snålinger. Hvorfor gidder vi og hvorfor skal vi overhodet holde på med det? Men dersom du er finansjournalist og skriver om Kjell Inge Røkke i 20 år, er det ingen som stiller spørsmål ved den saken, tvert imot. Men denne typen sosialjournalistikk er viktig for folks refleksjoner, tror jeg. Håper jeg. Og i større målestokk for å få endringer på systemnivå, slik som i Ida-saken."

"- Hva tenker du om å bruke enkelthistorien som katalysator?
    - Jeg tror det er helt avgjørende. Jeg jobbet i min tid i Dagbladet, og der var de legendariske journalistene Arne Skouen og Gerd Benneche viktige for meg. De skrev eksempelvis om Gro-saken, om isolering av og tvangsbruk mot ei 12 år gammel jente, og brukte den til å endre tjenestene for utviklingshemmede barn. Men du skal ikke bruke enkeltsaker bare for å vise fram grusomme enkelttilfeller. Du må fortelle historier som peker utover seg selv. Jeg holdt foredrag for barne- og familieetaten i Oslo før jul, og der sa noen av dem at det finnes mange glassjenter i Oslo. De har brukt historien om Ida som læringseksempel. Da føler jeg at vi har lykkes."

"- Hvordan er det med åpenhet og barnevernet?
- Omtalte Gerd Benneche skrev på slutten av 70-tallet en bok om det offentliges bruk av taushetsplikten. Der mente hun at barnevernet ofte bruker taushetsplikten til å beskytte seg selv. Det skjer nok fremdeles. En del innen barnevernet misbruker taushetsplikten for å beskytte seg selv. Aleris, en av landets største aktører på området, prøvde å stanse Idas historie helt fram til siste dag. Barnevernstjenesten sa nei til at vi skulle få være i retten for å få se alle sider av Idas historie."


Det skrives mye brukbar kritikk av barnevernet også i A4-media for tiden, når det gjelder flere aspekter. Det ville være ønskelig om flere avisredaktører åpnet øynene og sluttet å skjule alt myndighetene ønsker de skal skjule. Jeg tror det finnes en del journalister som oppdager eller ser viktige realiteter, men stoppes fra å publisere av sine overordnede.

Det er ikke gått slik at saken om Glassjenta førte til noen endring av barnevernets praksis annet enn litt sporadisk, helt uten at systemfolkene innser at det de har drevet med er galt. Etter mitt syn var det heller ikke å vente. De som stadig tror at beretninger om alt fra urimeligheter til overgrep som ligger godt an til å være krenkelser etter Artikkel 3 i EMK, lett vil utløse en revolusjon, de observerer kanskje ikke vedholdende nok grunnfestede reaksjonsmønstre hos nordmenn, både hos menigmann og hos myndighetspersoner av alle slag. Og det gjelder nok også Aftenbladets redaksjon, i sin lyse tro på at Thomas Ergos arbeid med Glassjenta kunne få systemet til å velte eller besinne seg. Man må til ganske andre land for å finne en standard som sier at når en person med makt har forgått seg eller forsømt seg grovt, da skjønner han at han må gå av, og gjør det, uavhengig av eventuell straffeprosess. Her til lands later man som ingenting, forholder seg helst taus eller snakker om noe annet, verner om jobben sin og forbindelsene sine, og klamrer seg til taburettene.

Men en innsats som disse omfattende reportasjene er et viktig trappetrinn for å få eliminert det nåværende offentlige, pretensiøse barnevern – som ikke verner barn – og få begynt på noe helt annet innen barneverns-relaterte områder: en helt annen utdannelse og opplæring, helt andre forestillinger om barn og foreldre, helt annen lovgivning og juridisk utdannelse, full oppvåkning i rettsapparatet.


*

(1)
Hva skjedde med Alex?
Stavanger Aftenblad, 3 juli 2020

Barnevernet startet politiaksjon mot 10-åring
Stavanger Aftenblad, 7 februar 2020



**



Se også


familien-er-samlet:
Manglende oppgjør årsak til politiets holdninger?
MHS's hjemmeside, 3 januar 2018

Marianne Haslev Skånland:
En debatt om politi og presse som sporet av: Hvorfor blir 2 av 3 barn fjernet fra sitt hjem uten at de selv eller foreldrene varsles om flyttingen på forhånd?
MHS's hjemmeside, 29 mars 2002, 22 oktober 2006

 – :  Lettvint politi som barnevernets redskap
MHS's hjemmeside, 24 mai 2009 – 28 mai 2014

 – :  Å forsvare barna når barnevern og politi vil ha dem
MHS's hjemmeside, 10 august 2008

 – :  Rotherham-skandalen – politiets of barnevernets rolle, og synet på foreldre
MHS's hjemmeside, 28-29 august / 16 september 2014

Olav Terje Bergo og Marianne Haslev Skånland (kommentarer):
Politiets of Spesialenhetens vurdering av oppdrag for barnevernet
MHS's hjemmeside, 14 september 2020

Her blir den polske konsulen kastet ut av barnevernskontoret i Hamar
nrk (video), 12 februar 2019

Anita Skippervik:
Nemndene står for 91% menneskerettsbrudd uten at staten vil reparere de
MHS's hjemmeside, 26 januar 2021

Marius Reikerås:
Inngrep i menneskerettene, ikke "tiltak"
MHS's hjemmeside, 21 desember 2020




*