*
14 februar 2021
Stavanger
Aftenblad om politiets rolle i barnevernssaker
Av Marianne
Haslev Skånland
I disse dager har vi fått noe som har vært høyst tiltrengt:
artikler om bruk av politimakt mot barn som barnevernet
styrer eller vil styre.
Politiet utførte 2800 oppdrag mot
barnevernsbarn på ett år
Stavanger
Aftenblad, 12 februar 2021
Aftenbladet har stått for en større undersøkelse av
politiets rolle, og varsler også denne gangen en hel serie
artikler, jf
Samleside om emnet.
Det kommer opp opplysninger som er like graverende som dem
Aftenbladet i 2016 fremla om 'Ida', kalt
Glassjenta. Saken om 'Alex' har
Aftenbladet også behandlet meget
opplysende(1).
Utrolig at en Schibsted-avis går mot den offisielle
strømmen på denne positive måten. Samme eller lignende
artikler om politiets fremferd har også forplantet seg til
flere andre aviser.
Det
er særlig Aftenbladets journalist Thomas Ergo som har ledet
an i denne undersøkelsen, ser det ut til, sammen med en
annen journalist, Tove M.E. Bjørnå (som også har skrevet om
Alex-saken). Det er forøvrig meget bra at Ergo er
synlig på banen igjen. Det var også han som var primus
motor om Glassjenta, den gang sammen med Hans Petter Aas og
andre journalister – absolutt en ressurs for
barneverns-forfulgte familier.
Ergo har postert henvisning til serien om politiet i
facebook-gruppen
Barnevernet vil vi ha fullstendig
fjernet – jeg kan ikke huske andre
journalister i den 'offisielle' pressen som har giddet å
bry seg med barneverns-rammedes facebook-posteringer på
en konstruktiv måte. Her er en av posteringene, med
lenke til en av avis-artiklene:
Thomas Ergo har delt en
lenke
13
februar 2021
“Den andre av de
sto store dokumentarene denne helgen om Politimakt mot
barn: 100 historier fra hele landet - om hva som skjedde da
barnevernet tilkalte politiet.
Les, diskuter - og del gjerne.
Og hvis du vil støtte ressurskrevende undersøkende
journalistikk: Abonner gjerne! Det vil komme mange artikler
og avsløringer om dette temaet i Aftenbladet i ukene og
månedene som kommer.
https://www.aftenbladet.no/magasin/i/2dPzkr/politimakt-mot-barn-100-historier"
*
Heller ikke Glassjenta var den første publiseringen hvor
Stavanger Aftenblad og Thomas Ergo gjorde en innsats. I
slutten av 2014 skrev Ergo og Hans Petter Aass om
erstatnings- og oppreisningsspørsmål for barnevernsbarn
(men arbeidet med Glassjenta var vel allerede begynt;
'Ida's første mail til Aftenbladet er angitt å ha kommet i
august det året, så det kan vel ha hatt noe å si for
journalistenes forståelse av at barnevernets fasade dekket
over tragedier):
Flere kommuner vil betale for
omsorgssvikt og overgrep
Stavanger
Aftenblad, 29 oktober 2014
Derfor sier de nei takk til et moralsk
oppgjør
Stavanger
Aftenblad, 27 desember 2014
Disse artiklene er fortsatt svært interessante; de og andre
artikler om det samme viser hva forskjellige kommuner sier
og ikke sier om oppreisning og erstatning. En del av det er
ganske avslørende.
Helt spesielt fant jeg det den gang at journalistene brukte
betegnelsen 'barnevernsofre'. De som kritiserer
barnevernet, er jo ellers vant til å bli preket nedlatende
og fiendtlig til hvis vi skriver at barneverns-rammede er
ofre. Så bruken av 'offer' i Aftenbladet var uventet og
oppmuntrende, og jeg skrev litt om det:
Stavanger Aftenblad med riktig
språkbruk
MHS's
hjemmeside, 28 desember 2014
Jeg spurte Ergo i en mail om språkbruken hadde vært
overveiet, og fikk et hyggelig svar: "Takk skal du
ha. Det var en hyggelig tilbakemelding. Ordbruken er ikke
tilfeldig, men jeg vet ikke om det er veldig mange flere
enn deg som vil legge merke til den."
Men jeg tror det er
en del som kjemper
mot at deres familier skal rives i stykker, som faktisk
legger merke til – og setter stor pris på – slike
lyspunkter. Det er ikke så altfor mange av dem.
Ergo ble selv intervjuet:
Helgeintervjuet: Thomas Ergo kan ha
endret barnevernet i Norge.
Stavanger
Aftenblad, 1 januar 2017
Han uttaler blant annet (jeg tar sjansen på å knabbe litt
kraftig med sitater):
"Sosialjournalistikk,
som jeg driver på med, er vel ikke nødvendigvis det høyst
skattede feltet innen journalistikk. Av og til føler jeg at
vi som driver på med det, blir sett på som snålinger.
Hvorfor gidder vi og hvorfor skal vi overhodet holde på med
det? Men dersom du er finansjournalist og skriver om Kjell
Inge Røkke i 20 år, er det ingen som stiller spørsmål ved
den saken, tvert imot. Men denne typen sosialjournalistikk
er viktig for folks refleksjoner, tror jeg. Håper jeg. Og i
større målestokk for å få endringer på systemnivå, slik som
i Ida-saken."
"- Hva tenker du
om å bruke enkelthistorien som katalysator?
- Jeg tror det er helt avgjørende.
Jeg jobbet i min tid i Dagbladet, og der var de
legendariske journalistene Arne Skouen og Gerd Benneche
viktige for meg. De skrev eksempelvis om Gro-saken, om
isolering av og tvangsbruk mot ei 12 år gammel jente, og
brukte den til å endre tjenestene for utviklingshemmede
barn. Men du skal ikke bruke enkeltsaker bare for å vise
fram grusomme enkelttilfeller. Du må fortelle historier som
peker utover seg selv. Jeg holdt foredrag for barne- og
familieetaten i Oslo før jul, og der sa noen av dem at det
finnes mange glassjenter i Oslo. De har brukt historien om
Ida som læringseksempel. Da føler jeg at vi har lykkes."
"- Hvordan er
det med åpenhet og barnevernet?
- Omtalte Gerd Benneche skrev på slutten av 70-tallet en
bok om det offentliges bruk av taushetsplikten. Der mente
hun at barnevernet ofte bruker taushetsplikten til å
beskytte seg selv. Det skjer nok fremdeles. En del innen
barnevernet misbruker taushetsplikten for å beskytte seg
selv. Aleris, en av landets største aktører på området,
prøvde å stanse Idas historie helt fram til siste dag.
Barnevernstjenesten sa nei til at vi skulle få være i
retten for å få se alle sider av Idas historie."
Det skrives mye brukbar kritikk av barnevernet også i
A4-media for tiden, når det gjelder flere aspekter. Det
ville være ønskelig om flere avisredaktører åpnet øynene og
sluttet å skjule alt myndighetene ønsker de skal skjule.
Jeg tror det finnes en del journalister som oppdager eller
ser viktige realiteter, men stoppes fra å publisere av sine
overordnede.
Det er ikke gått slik at saken om Glassjenta førte til noen
endring av barnevernets praksis annet enn litt sporadisk,
helt uten at systemfolkene innser at det de har drevet med
er galt. Etter mitt syn var det heller ikke å vente. De som
stadig tror at beretninger om alt fra urimeligheter til
overgrep som ligger godt an til å være krenkelser etter
Artikkel 3 i EMK, observerer kanskje ikke
vedholdende nok grunnfestede reaksjonsmønstre hos
nordmenn, både hos menigmann og hos myndighetspersoner
av alle slag, og det gjelder nok også Aftenbladets
redaksjon, i sin lyse tro på at Thomas Ergos arbeid med
Glassjenta kunne få systemet til å velte eller besinne
seg. Man må til ganske andre land for å finne en
standard som sier at når en person med makt har forgått
seg eller forsømt seg grovt, da skjønner han at han må
gå av, og gjør det, uavhengig av eventuell
straffeprosess. Her til lands later man som ingenting,
forholder seg helst taus eller snakker om noe annet,
verner om jobben sin og forbindelsene sine, og klamrer
seg til taburettene.
Men en innsats som disse omfattende reportasjene er et
viktig trappetrinn for å få eliminert det nåværende
offentlige, pretensiøse barnevern – som ikke verner barn –
og få begynt på noe helt annet innen barneverns-relaterte
områder: en helt annen utdannelse og opplæring, helt andre
forestillinger om barn og foreldre, helt annen lovgivning
og juridisk utdannelse, full oppvåkning i rettsapparatet.
*
(1)
Hva skjedde med
Alex?
Stavanger
Aftenblad, 3 juli 2020
Barnevernet startet politiaksjon mot
10-åring
Stavanger
Aftenblad, 7 februar 2020
**
Se
også
familien-er-samlet:
Manglende oppgjør årsak til politiets
holdninger?
MHS's
hjemmeside, 3 januar 2018
Marianne Haslev Skånland:
En debatt om politi og presse som sporet
av: Hvorfor blir 2 av 3 barn fjernet fra sitt hjem
uten at de selv eller foreldrene varsles om flyttingen
på forhånd?
MHS's
hjemmeside, 29 mars 2002, 22 oktober 2006
– : Lettvint politi som barnevernets
redskap
MHS's
hjemmeside, 24 mai 2009 – 28 mai 2014
– : Å forsvare barna når barnevern og politi
vil ha dem
MHS's hjemmeside, 10 august 2008
– : Rotherham-skandalen – politiets of
barnevernets rolle, og synet på
foreldre
MHS's
hjemmeside, 28-29 august / 16
september 2014
Olav Terje Bergo og Marianne Haslev Skånland (kommentarer):
Politiets of Spesialenhetens vurdering av
oppdrag for barnevernet
MHS's
hjemmeside, 14 september 2020
Her blir den polske konsulen kastet ut av
barnevernskontoret i Hamar
nrk
(video), 12 februar
2019
Anita Skippervik:
Nemndene står for 91% menneskerettsbrudd
uten at staten vil reparere de
MHS's
hjemmeside, 26 januar 2021
Marius Reikerås:
Inngrep i menneskerettene, ikke
"tiltak"
MHS's
hjemmeside, 21 desember 2020
*