*




Bergen 24.07.2009


Forsker Evelyn Dyb med forslag om mer barnevern
for å bøte på barnevernets fallitt



Av Marianne Haslev Skånland



Ofte sier jeg at mht folks naivitet overfor det såkalte barnevernet blir jeg aldri forbauset. Den er visst en implantert hjerne-del, den biten som godtar ord-magi, i dette tilfellet forestillingen at selve navnet "barnevern" og "offentlig etat" skulle være en garanti for at det de driver med der, det er vern og hjelp til barn. Og det uansett hvor mange ganger virkeligheten gir et himmelropende varsel om den offentlige etat barnevernets inkompetanse og det som verre er.

Men nå vil jeg innrømme at jeg allikevel i hemmelighet blir forbauset over hvordan folk hopper på den vedvarende ord-magien. Man roper på mere barnevern for å bøte på tragiske resultater av barnevernets "omsorg", uansett hva barnevernet produserer av skandaler og misèrer i form av ungdommer som er blitt til nettopp det barnevernet hevder de forhindrer: mennesker med himmelhøy overhyppighet av elendig utdannelse, vedvarende arbeidsløshet, tidlig uførhet, sykdom, hjemløshet, manglende familieliv, rusmisbruk, kriminalitet og generell fiendtlighet overfor samfunnet. Jeg er ikke tilhenger av at man skal avspore fra handling ved hele tiden å spørre "dypt" hva noe skyldes, men her er det virkelig på sin plass å gjennomføre en rasjonell opprydding oppe i hjernen og komme til årsaker, for den nåværende resept på mere og mere penger til mer og mer av de samme tiltak fører ikke til noen bedring, tvert imot. Og derved blir "hjelpe"apparatet et bunnløst sluk.

En ny tilvekst til talekoret later til å være nok en forsker med skylapper, hvis NTB gjengir henne riktig: Evelyn Dyb, som har utforsket bostedsløses situasjon og bakgrunn:

Antall unge bostedsløse i Norge øker
VG 13.07.2009 (NTB)

Her uttales det:
" - En stor andel av de unge bostedsløse har bakgrunn fra barnevern og institusjoner, sier Dyb".

Og så:
" - For å unngå at de unge ender som kronisk bostedsløse må barnevern, kriminalomsorg og sosialtjenesten på banen, mener hun."

Hun er ikke alene om å
mene om barnevern, og å mene dette. Det er gjennomgangsmelodi blant hjelpe-etatene, selvfølgelig, det er jo ren egen-interesse for dem, og våre politikere tar det lettvint for god fisk. De skuer opp blant treets grener og nekter innbitt å se ned til roten og undersøke den. Men også folk som driver forskning er med.

Det foreligger mer enn nok av internasjonal forskning som viser at det å fjerne barn og ungdommer fra deres egne foreldre er en større risikofaktor enn noe annet. – Og det er naturlig at det er det slik, det viser barns, og også foreldres, følelsesliv.

Det forbauser derfor ikke meg at en stor andel bostedsløse nettopp kommer fra barnevernets oppholdssteder. Det er også trolig at der har de fleste av dem vært plassert med tvang. Det er nettopp barnevernet som har vært "på banen" og forringet deres livsinnhold, oftest i årevis og med store traumatiske virkninger. Det burde ikke trenges særlig avansert intelligens å stille opp den hypotese at det er tilværelse under barnevernet som er årsaken til den senere hjemløsheten blant Evelyn Dybs forskningsobjekter. Det er faktisk adskillig mer enn en luftig hypotese også.

Men hun mener barnevernet skal "på banen" igjen for å hindre kronisk bostedsløshet. Å drive forskning verner altså slett ikke Dyb mot å være overfladisk, troskyldig og usystematisk i sine resonnementer, lik den jevne politiker. For sikkerhets skyld arbeider Dyb ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), som før har fremlagt reelt belysende rapporter om barnevernets virksomhet. Det er kanskje litt tilfeldig, da, hva som kommer fra NIBR, heller enn at det preges av en solid basis av reell kunnskap som instituttet selv har forsket frem og tilført samtlige medarbeidere. Eller kanskje de har skiftet ideologisk policy?




*