*


24 mars 2019




Ja, Mari Hagve, vi har mislykkes som samfunn

Av Jane-Mette Kile,
styreleder,
Fokus på Barnevernet


• • •
Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 23 mars 2019. Den er en kommentar til en kronikk av Mari Hagve, barnevernssjef i Bærum:
Foreldre må ikke skremmes fra å søke hjelp –
Debatten om barnevernet skaper mer alvorlige trusler og sjikane enn felles løft og retning


En setning i kronikken er grunnlaget for tittelen på Jane-Mette Kiles innlegg: "Hvis debatten i seg selv gjør at barn som trenger hjelp, ikke kommer i kontakt med barnevernstjenesten fordi foreldrene ikke tør, har vi som samfunn mislykkes."

Nedenstående artikkel er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.
• • •


I din kronikk i Aftenposten 21. februar, skriver du: "Medarbeiderne mine møter daglig barn som er blitt utsatt for det mest forferdelige." Da må dere ha hatt enormt mange møter med svært få barn.

I 2017 ble det ifølge SSB begjært omsorgsovertagelse grunnet fysisk midhandling i hjemmet i bare 12 saker. Én sak var begrunnet med psykisk mishandling. Seks saker gjaldt seksuelle overgrep. I 46 saker var begrunnelsen vold i hjemmet eller nære relasjoner.

Deler vi dette på antall barnevernskontorer, ser vi at det går år mellom hver gang et kontor statistisk sett har en sak hvor barn er blitt utsatt for "det mest forferdelige". Dersom barna
ikke er blitt utsatt for hverken fysisk mishandling, psykisk mishandling eller seksuelle overgrep, hører ikke det som har skjedd inn under kategorien "det mest forferdelige".

Det betyr ikke at disse barna ikke trenger beskyttelse eller hjelp, men din karakteristikk av sakenes alvorlighet må sies å være overdrevet. At debatten ikke har ført til noe felles løft og retning, er jeg enig i, men hvis skyld er det? Kan man få til noe felles løft og retning før vi er enige om virkelighetsbeskrivelsen?


**





*