*
21 februar 2019
"Flytting" er mistenkelig i barnevernet
Av Marianne Haslev Skånland
I en barnevernssak som pågår nå, har moren forsøkt å komme seg til Polen med sin sønn, som er vilt ulykkelig i den institusjonen og fosterhjemmene der barnevernet har tvunget ham til å være, og har truet med å begå selvmord.
I dette opplysende intervjuet med psykolog Ester Solberg fremgår det at barnevernets hoved-beskyldning mot moren er at familien har flyttet mye:
Psykologspesialist Ester Solberg i samtale med Rune Fardal Familiekanalen om moren og hennes sønn som prøvde komme seg til Polen, men ble stoppet av tysk politi i Rostock.
Familiekanalen, 18 februar 2019
Fordømmelsen av flytting er en levning etter vår forfølgelse av taterne: de ‘vagabonderte’, het det seg. Det offisielle Norge var innbitt opptatt på å hindre nomadisk livsform. For 20-30 år siden ble dette uttrykket også brukt om folk barnevernet ville ha tak i som flyttet mye, gjerne av økonomiske grunner. Blant annet ble det brukt mot Adele Johansen, som fikk Norge dømt for menneskerettighetskrenkelse da de holdt hennes datter Signe Malene borte fra henne.
Solberg nevner videre et viktig økonomisk forhold, som burde utbasuneres oftere av oss alle, for å belyse kommunenes grådighet og hjerteråhet (og lovgivernes mangel på ansvarlighet for hva deres 'ordninger' fører til): Hvis et barn blir plassert i ‘nettverket’ – altså i utvidet familie eller vennskapskrets som er uten formell kursing av dem som skal fungere som fosterforeldre, da må kommunen selv betale alt, som ‘hjelpetiltak’. Men når kommunen kan plasssere dem i godkjente fosterhjem, overtar staten (Bufdir) finansieringen (iallfall det meste). Dette vet hver eneste rådmann og ordfører rundt omkring, naturligvis. Storting og regjering kniper øynene igjen.
Solberg sier at når denne 13-årige gutten er under barnevernet, blir det jo langt mere flytting, og har allerede vært det. Og dette vet alle i systemet: flyttinger av fosterbarn skjer meget ofte, det må man regne med når barn blir tvunget inn under offentlig 'omsorg'.
Det aller viktigste Solberg sier, er at denne behandlingen av en 13 års gutt er ikke noe spørsmål om kompetanse, det er et spørsmål om moral. Man er nødt til å forholde seg til etikk, man kan ikke handle blindt.
Kari Killén om flytting
Den bekjente Kari Killéns lærebøker har inspirert både andre forfattere av lærestoff for barnevernet, og praksis i barnevernet i de siste 40 årene. Nokså typiske trekk ved hennes syn kommer ofte til uttrykk: selvsikkerhet, skråsikkerhet, over-diagnostisering, forveksling av årsak og virkning, tendens til å tro at hun selv ser 'dypt' inn i årsakssammenhenger.
Hennes bok Sveket har ingen indeks, og kapitlene gir ingen tydelig beskjed om hvor hun skriver om alle mulige fenomener. Man må derfor lete, og det er litt tilfeldig om man finner noe. Om flyttings-relaterte ting fins det noe, antagelig mer enn jeg fant ved å bla.
Hennes oppfatninger av at barn skal være i ro og at familiers individuelle frihet til å ta egne bestemmelser er ille, kommer tydelig frem. Likedan gir hun uttrykk for det barnevernet regelmessig bruker mot en familie: hvis de ikke har et stort 'nettverk', regnes foreldrene som dårlige bare av den grunn.
(Barnevernet tier på den annen side om sine aksjoner for å få en familie isolert fra sitt nettverk, i de mange tilfellene hvor dette nettverket av slektninger og venner er mer enn villige og kapable til å hjelpe til med barnas behov, hvis det nå virkelig trengs. Barnevernet hindrer og jager vekk slike hjelpere. Det kan nok tyde på at det ikke egentlig er slike forhold i familien at det er noe behov for barnevernets tilstedeværelse, men at de snarere spinner opp beskyldninger om at familien er så og så umulig og at de selv må inn med omfattende tiltak (ufornuftige tiltak, og når de naturligvis ikke hjelper mot noe som helst: omsorgsovertagelse). Dette er jo en av de vanligste måtene barnevernet skaper seg noe å gjøre på, i familier hvor de ikke har noen belastning selv med å skulle ordne opp med virkelige og nærmest håpløse problemer.)
Det er heller ikke måte på hva slags dulgte hemmeligheter Killén tillegger folk som flytter.
Side 205, i et avsnitt "Tap av nettverk":
"Mange familier i omsorgssviktsituasjoner flytter hyppig. De flytter fra en kommune der en barnevernsundersøkelse er ved å bli satt i gang til en annen, for så å flytte på nytt når en ny barnevernsundersøkelse truer. Andre flytter fra slekt og nettverk som "blander seg".
Jeg har i løpet av de senere årene observert at unge mødre som har vært utsatt for seksuelle overgrep i løpet av oppveksten, har reist langt bort fra sitt opprinnelige nettverk og ofte har fortsatt å flytte. Samtidig som disse flyttingene kan utløse kriseforløp, har både de og barna mindre nettverk å støtte seg til i eventuelle senere krisesituasjoner."
Situasjonen for moren Nathalie og sønnen høres velkjent ut, med barnevernets ideologi om foreldres omsorgssvikt i full utfoldelse (men ikke overfor hva barnevernets egen 'omsorg' medfører).
*
Jan Simonsen:
Norsk kvinne ville rømme til Polen med barnet sitt, ble stoppet i Rostock
Resett.no, 19 februar 2019
Dr. philos Kari Killén
– sentral leverandør av lærebøker og foredrag til de barne"faglige" profesjonene
Samlemappe
BarnasRett
Åge Simonsen:
Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
2. utgave, mars 2003
Marianne Haslev Skånland:
Noen barnefaglige eksperter (1): Kari Killén, sosionom og dr.philos
26 august 2018
Marianne Haslev Skånland:
Et barneverns argumenter: Hjemmefødsel og sjalusi og mystiske forbokstaver og vagabondering
27 februar 2014
Marianne Haslev Skånland:
Barnehagepersonale på Ørlandet med spørreskjema à la barnevernet
27 oktober 2011 / 19 juni 2014
**
*