*
13 desember 2018
Dyrt og dårlig barnevern
Av Bjørn Bjøro
Tidligere ansatt i barnevern
• • • •
Artikkelen er trykket i Moss Avis 13 desember 2018.
Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • • •
Jeg har tidligere arbeidet 10 år i det tunge byomfattende barnevernet i Oslo, og jeg har etter det på fritiden bistått i barnevernssaker i en del kommuner.
Kongsberg barneverntjeneste gjorde det riktige for noen år siden, la om arbeidet sitt, brukte familieråd. De fant løsninger i familie og nettverk, kuttet antallet akuttsaker med nærmere 90 prosent. Sannsynligvis gjør det at belastningen på barna blir mindre, at samfunnet sparer mangfoldige millioner på sikt.
Det er interessant å lese Ketil Torstensons klagemål i Moss Avis 26.11.2018 om innspill fra Kommunenes Sentralforbund om å jobbe annerledes. For nettopp det synes barnevernet i Moss å trenge.
Barnevernet i Moss har valgt å gjøre det motsatte av Kongsbergs suksess. Moss barneverntjeneste har valgt å ikke bruke familieråd, å ikke ta med foreldre, annen slekt og nettverk.
Når sårbare barn blir tatt akutt fra foreldrene er opplevelsen traumatiserende. Når en tante av slike barn selv har arbeidet i barnevern, er familieterapeut og spesialpedagog, ville en oppegående barneverntjeneste lagt barnas beste til grunn, vært takknemlig for hjelp og samarbeid. Jeg er kjent med at Ketil Torstenson har opptrådt helt annerledes og avvist som uaktuelt å bruke slik familieressurs. Avvisningen ble gjort i form av en beslutning som inneholder uriktigheter. Under beslutningsmøtet jeg deltok på, gjorde Ketil Torstenson oss oppmerksom på at det ikke kom på tale å gjøre om på beslutningen, at en beslutning ikke kan påklages og at en klage ville medføre at barna ikke mer ville få se sin tante.
Fylkesmannen har påpekt at det er en svakhet ved beslutningen at foreldrenes mening om plassering i slekt ikke er beskrevet. Foreldrene har en rett til å uttale seg om saken, og deres mening skal framgå. Det har barnevernet ved Ketil Torstenson som daværende fosterhjemsleder, altså unnlatt.
Barnevernet har også unnlatt å bringe fosterhjem i slekt opp i Fylkesnemnda når omsorgsovertakelsen var til behandling der. Dette på tross av at denne tanten var til vurdering som fosterhjem i nettopp Moss barneverntjeneste i samme tidsrom. Oppsummert er verken barnet, foreldrene eller slekt hørt og ivaretatt av barneverntjenesten i Moss angående slektsfosterhjem.
Det betyr mye for barn og deres utvikling å ha kontakt med slekt. Dessuten skal det legges vekt på hva barn ønsker. Det synes ikke Moss barnevern å bry seg om, da det i dokumenter ikke kommer fram hva barnet selv ønsker. Unntaket er da saken kom opp i Tingretten og retten oppnevnte barnets talsperson som gjorde en grundig jobb. Da gjorde barnet det klart at det ønsket kontakt med tanten, men Moss barneverntjeneste vil ikke lytte til barnet.
Jeg har erfart at Moss barnevern ikke vil lytte til faglige innspill, skaper konflikt i stedet for samarbeid til barns beste. Jeg konstaterer at Moss barneverntjeneste har lagt nasjonale faglige føringer til side og i stedet må bruke tid på rettssak. Det betyr å sløse bort ressurser. I tillegg er min oppfatning at Moss barnevern har opptrådt på en måte som er til skade for barn, noe som på sikt kan gi store og unødvendige kostnader.
Oppsummert er det et dyrt og dårlig barnevern i Moss. Da hjelper det ikke å pøse på med ressurser. Mye tyder på at en smertefull snuoperasjon må til.
**
*