*


13 juni 2018




Arne A. Kallevik:

– Bare barnevernet kunne sagt unnskyld, men nei, de sier bare «vi er like bekymret»


• • •
Artikkelen har tidligere vært publisert både i Haugesunds Avis den 11 juni 2018 og i Tysvær Bygdeblad den 13 juni 2018, der under tittelen - De ansatte har gjort jobben sin!/ Høyesterett tilbakefører barna!
    Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.


Flere artikler av Arne Kallevik om barnevern og myndighetene:

Ressursbruken i lokal barnevernssak
Haugesunds Avis 27 januar 2018

Haugesund-saken er verre
Haugesunds Avis 25 april 2018
• • •


Fokuset på barnevernet øker i styrke i media. Men dette fører tilsynelatende ikke til selvkritikk med påfølgende læringspotensiale i kommunene på politisk-, rådmanns- og barnevernsnivå.

På Haugalandet har vi spesielt to saker som har fått bred mediedekning: Haugesund-saken og Bjelland-saken i Tysvær.

Felles for sakene er at barnevernet grep urettmessig inn i den første for 2 1/2 år siden. I den andre for om lag ? år siden. Begge havnet gjennom rettssystemet helt til Høyesterett, som gav begge foreldrepar medhold. Tysvær kommune stoppet med dette, men barneverntjenesten har via sin advokat uttrykt at de har «fremdeles stor uro for borna». Haugesund kommune fortsatte med ny fylkesnemnd med påfølgende anke til tingretten. Også i Haugesund er barnevernet «like bekymret».

Etter å ha lest de fyldige oppslagene i Haugesunds Avis om Haugesund-saken og Bjelland-saken så er det ubegripelig å registrere at kommunenes rådmenn og barnevernledere slår fast at «de ansatte har gjort jobben sin» og «barnevernet mener de har handlet rett».

I Haugesund-saken er to av tre barn hjemme hos sine foreldre og i Bjelland-saken er barna tilbakeført. Men de ansvarlige i kommunene står på sitt. Ja, det kan se ut som om sakene har utviklet seg fra å være barnevern til å bli «barnevernsvern». For det som har skjedd er at kommunene i sitt arbeidsgiveransvar og barnevernet i sitt selvforsvar, totalt overser de familiene som er blitt utsatt for grove overgrep ved omsorgsovertakelser uten grunnlag.

Så kjære leser, kast deg inn i debatten for å få slutt på at kommuner og barnevern «slikker sine egne sår». Bli med og kjemp for at fokus rettes mot å hjelpe de familiene som har lidd overlast, til å komme videre i sine familieliv. Jeg kjenner etter hvert til mange barnevernssaker, der det har kommet helt feil ut. 
Gjentagende ganger har jeg hørt foreldre med et hjertesukk si: – Bare barnevernet kunne sagt unnskyld, men nei, de sier bare «vi er like bekymret» og forlanger at vi skal ha tillit til dem og samarbeide. Gjør vi ikke det, blir det brukt mot oss! Vi er redde!

Det som heller ikke kommer fram i debatten er at et inngrep fra barnevernets side på en skremmende og ødeleggende måte griper inn i en families sosiale liv, økonomi, jobbmuligheter, studiemuligheter og overskudd til å leve og engasjere seg i vanlige fritidsinteresser. Livet til de berørte blir i første omgang satt totalt på vent. Praktiske problemer og «sår» skaper i ettertid så store problemer at det vil følge de involverte resten av deres liv.

Når rådmenn og barnevernsledere er så samstemte i at «de ansatte gjør jobben sin» og Høyesterett sier det motsatte, ja, da må det jo være noe galt med stillingsbeskrivelsene til de ansatte i barnevernet. Og ansvaret for dette har ordførere og rådmenn, som må slutte å gjemme seg bak barnevernslederne som i følge dem selv «bare gjør jobben sin».



****
Sør-Vestlandet er forøvrig vel kjent fra tidligere både for graverende barnevernssaker og for politikernes uvilje mot å åpne øynene, akkurat slik Kallevik sier i sine artikler. Et par eksempler (med lenker videre):

Marianne Haslev Skånland:
Saken Glassjenta: Både Karmøy og Haugesund "forklarer og unnskylder" så det står etter
MHS's hjemmeside, 20 oktober 2016

Marianne Haslev Skånland og Nina Hauge:
Ikke sjokkert over barnevernet
BarnasRett 10 desember 2004, forkortet versjon Haugesunds Avis 10 desember 2004, MHS's hjemmeside 31 juli 2015

MH Skånland
****






*