*


9 desember 2017



Familiers redsel for Barnevernet er reell

Av Lars Arne Høgetveit
pluss kommentar av Marianne Haslev Skånland


• •
Artikkelen er tidligere publisert i nettutgaven av Østlands-Posten den 2 desember 2017, som reaksjon på en tidligere artikkel, med tittel Redselen for barnevernet, på nettet "Barnevernet burde brenne og dø!" eller?, fra 21/24 november, skrevet av seks barnevernspedagog-studenter.
   Lars Arne Høgetveits artikkel er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.

• •


I Østlands-Posten 21./24.11.17 skriver 6 barnevernspedagogstudenter under overskriften Redselen for barnevernet / "Barnevernet burde brenne og dø!" eller? (E. Grundsund, M S Seltveit, K Wolf, H N Kaasa, K H Deilrind og M H Kleppe). De hevder det de lærer på studiet er i strid med den negative omtale av Barnevernet som ofte omtales i det offentlige rom og de savner mange nyanser. Men, i mange tusen norske hjem er redselen til å ta og føle på, barn og familier er ødelagt for livet etter Barnevernets inngripen. Det er ikke å betvile at disse skribentene selv er overbevist om hva de ønsker å jobbe mot – men det hjelper lite å ha et slikt mål når det ikke er fundert i livets realiteter og en ikke har satt seg inn i hva som virkelig skjer rundt om i landet på dette feltet. Ett enkelt kontrollspørsmål helt i starten er: Hvordan kan det ligge 9 norske barnevernssaker til behandling i EMD (Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, i Strasbourg), det er et nåløye å komme gjennom for bare én slik domstolsprøving.

Jeg vil anbefale skribentene følgende 11 punkter i slutten av sitt bvp-studie:

1. Stat og kommune har satt av over 21 000 000 000 kroner årlig til Barnevernets mange gjøremål. Det er omkring 5 700 ansatte. Det kommer inn omkring 54 000 bekymringsmeldinger årlig på 48 000 barn i 2015 (58 000 i 2016). «Er Norge fylt opp av så mange dårlige foreldre?», som en lege gjennom 35 år sa det? Det er noe som heter rettssikkerhet for både barn og voksne, men også foreldrerett, det er ikke statens barn. Mange av disse meldingene er anonyme og noen brukes i kamp voksne mellom. Store ressurser sløses bort som kunne hjulpet dem som trenger det også økonomisk.

2. Les «NIBR-rapport 2005:12-Barnevernbarnas helse», den er rystende lesning. Det er videre strenge krav for å sende en bekymringsmelding fra f.eks. en skole – Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, omtaler det i ett innlegg 03.11.17 i Gudbrandsdølen Dagningen med tittel: «Strenge vilkår for å melde til barnevernet.» Her bryter helsepersonell, pedagoger m.fl. loven hver dag!

3. Prøv å få dere en oversikt over flere og flere undersøkelser gjort av Fylkesmennene i Norge av Barnevernet – den siste jeg kommer på er fra Nordre-Land Barnevern der omkring 85 % av alle vedtak hos Barnevernet ikke følger loven. Rådmannen bytter nå jobb per 1.1.18.

4. Hvor alvorlig er det følgende?: Advokat Kvilhaug, som var borti barnevernsaker over mange lange år, skrev rundt 2000-tallet: "Barnevernet knuser familiene…" Lege og nestleder i helse- og sosialkomiteen Kjersti Toppe (Sp) uttaler fra Stortingets talerstol 25.10.16 i ett spørsmål til Barne- og likestillingsminister Solveig Horne om «Glassjenta», hun som Barnevernet i flere fylker mishandlet (med rundt 84 overgrep!) og ødela over 2 år, følgende: "Glassjenta-saken viser ikke systemsvikt i barnevernet. Den viser svik satt i system." Barn skal IKKE behandles slik!

5. EMD ble nevnt innledningsvis. Menneskerettsdommer Gro Hillestad Thune (17 år i Menneskerettighetskommisjonen) sier om 8 saker i EMD « – Et ekstremt alvorlig varsel til Norge.»

6. Lytt til barnelege Helene Pande på Ekko i P1 03.10.2017 med tittel «Når barn må på sykehus». Pande var drivkraften bak at barn skulle få møte/innlegges på sykehus med sine foreldre tilstede hele tiden pga faren for traumeutvikling – traumer oppstår raskt!

7. Masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende team ved RVTS Sør viser at – "18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord." Og Barnevernsansatte prøver å skyve fra seg slike saker der de aner dette kan skje, men da kurses de bare. Dere finner oppgaven her på http://sor.rvts.no og søk på «Når en klient tar livet sitt».

8. Hvorfor uttaler toppfolk i Romania og EU at de kjenner seg igjen i kommunisttiden i Romania når de får innsyn i norsk barnevern. En av disse, Titus Corlatean, uttaler: «Et av de viktigste elementene i et hvert demokrati er sjekkpunkter. Og vi oppdaget at denne enhet, som er kalt Barnevernet, ikke er underlagt virkelig demokratisk kontroll.»

Advokat Erik Bryn Tvedt i Sandefjord avslutter slik i Aftenposten 29.07.2016: «Det er farlig å overlate så viktige avgjørelser til et forvaltningsmiljø. Straks et akuttvedtak er fattet har barnevernet en egeninteresse i å få bekreftet at akuttvedtaket var riktig. Bare en liten del av grove feil kommer offentligheten for øre – og det kan vi takke utenlandske medier for!»

Bl.a. er det mange grove feil i Fylkesnemndene der de som utøver makten kjenner hverandre godt, noen er i samme omgangskrets og flere er avhengige av inntekter fra dette systemet. Familiesentre (før Mødrehjem), er et annet eksempel, der tvinges ofte mødre inn på opphold og det skrives evalueringsrapporter på mor-barn og det er flere eksempler på at underlagsmaterialet for rapporten makuleres.

Tenk igjennom hvilke konsekvenser feil vedtak hos barnevernet kan få for barna, foreldrene, hele familien og andre slektninger. Barn og familier skal selvsagt ikke behandles slik!

9. La meg stille et helt sentralt spørsmål: Når staten over mange år har tillatt så mye destruktiv påvirkning av barn, som pornografi/voldsfilmer, tillater farlig høyt nivå med stresshormon i barna i start av barnehagen, godtar utvikling av separasjonsangst på små barn, legger til rette for skilsmisser som rammer barna svært hardt, lager et samfunnssystem som sliter ut mange fedre/mødre blant annet ved å sette barna opp mot foreldrene etc - hvorfor har den samme stat et barnevernsystem som skal være «til beste for barna», men ødelegger barna i mye av sine andre systemer? Hvor vil staten føre oss?

10. Få inn en ordning der et familierådgivnings- og hjelpekontor tar disse jobbene opp mot familier som trenger bistand. Bufetat skriver: "Foreldrenes manglende foreldreferdigheter er den dominerende årsaken til at nye barn kom inn i barnevernet i 2015." Bekymringsmeldinger som kom inn i 2016 var 2 % seksuelle overgrep, fysisk mishandling 5 % - realiteten i %ene står ikke beskrevet og heller ikke hva som regnes for mishandling. 

De alvorlige sakene skal være politisaker, der politiet innehar etterforskningskompetanse og kan ta vare på rettssikkerheten for alle. I dag kreves det ikke engang en domsavsigelse før et akuttvedtak fattes og iverksettes mot barn som da hentes på skolen, i barnehage etc. Man tar ikke 19 uskyldige barn, og traumatiserer dem, for å finne det 20ende som trenger hjelp. 

Tvangsplasseringer av barn er et annet svært alvorlig tema og vi leser at det er 3+ x økt risiko for overgrep i et fosterhjem enn i barnets opprinnelige hjem. I institusjoner er volden påtagelig mot barn.

11. Gå i dybden på hvordan familieterapeuter arbeider i tilnærmingen til familier som trenger bistand, kanskje i en krevende fase av livet. Flere av disse har høy kompetanse på barn, ungdom, voksne og skal ha et fokus på familien – der selvsagt barnet er en del av helheten – for uten det biologiske prinsipp rakner hele velferdsstaten, barn og voksne lider.

Avslutningsvis: Jeg har ikke enda nevnt den ideologiske siden av denne saken. Kulturmarxismen, med sine røtter i Frankfurterskolen, har i mange generasjoner arbeidet hardt med ideologisk samfunnsendring, en stille kulturrevolusjon gjennom landets mange institusjoner. Familien er et sentralt hatobjekt fra deres side, søk på nettet så finnes mye stoff. Bruk så videre studiet dere nå går på til å gå inn i punktene over. Det er heller ikke veldig komplisert å finne familier presentert på nettet som dere sikkert kan besøke og få historien fra grasrota. Historien fra Stortinget, Regjeringen og Bufetat regner jeg med dere får gjennom studiet. 

Det kan ikke være personlig tilfredsstillende å bli lurt! Våkn opp du som sover! Og helt sist: Hva gjør de ulike kommunestyrene (arbeidsgiver for Råmann/Barnevernet) i landet som sitter med Ansvaret her for ødelagte barn og familier? Det kan komme til å rulle ut hundrevis av millioner fra kommunale budsjetter fremover i erstatninger.


*


Marianne Haslev Skånland:
Kommentar

Flere viktige punkter fra Høgetveit her. Jeg vil gjerne få tilføye ett, som vi alle kanskje bør tenke over: 

Vi hører stadig, fra både barnevernssystemet selv og fra mange som samarbeider med dem og støtter dem, at barnevernet er avhengig av tillit for å gjøre sitt arbeid. Ja, men dette rettes mot befolkningen: Vi skal værsågod ha tillit til barnevernet, ellers kan de ikke hjelpe barn!

Sies det. Men da er jo virkeligheten snudd på hodet og fornuften sparket ut.

Mennesker og etater som er avhengig av tillit for å utføre noe, de må selv opparbeide den, gjøre seg fortjent til den, vise gjennom alle sine handlinger over lang, lang tid at de er å stole på.

Ikke bare er familiers redsel for barnevernet reell, den er velbegrunnet. De punktene Høgetveit nevner, er alvorlige. Barnevernets skadeverk er alvorlig. Det er også internasjonalt et meget farlig diktatur som herjer i barnevernsetater, se f.eks senior-journalist Christopher Booker's nye artikkel – alle elementene i Storbritannia er velkjente fra Norge også:
Corrupt practices disguised as child-welfare campaigns


**







*