*
20 oktober 2014
Marianne Haslev Skånland:
Ikke populært å si høyt hva barnevernet er
og hva man mener regjeringen gjør
En "rettssikkerhetsgruppe" på Stortinget blir nedlagt av Ulf Leirstein, som har opprettet gruppen:
Frps Ulf Leirstein la ned utvalg på flekken under TV 2-intervju:
«Håper Stoltenberg og co (...) lider et smertehelvete til de dør»
Frps justispolitiske talsmann Ulf Leirstein hadde opprettet et utvalg som skulle gi ham råd i utformingen av lover og regler på Stortinget. Det gikk ikke helt etter planen.
tv2, 18 oktober 2014
Leirstein legger ned «rettssikkerhetsgruppe»
Nettavisen, 19 oktober 2014
Leirstein er FrPs justispolitiske talsmann på Tinget. Nå har noen av gruppens medlemmer kommet med uttalelser som han (og FrP) tar avstand fra, blant annet følgende:
"Et medlem i gruppen som selv er involvert i en barnevernssak, skriver på nett at regjeringen deporterer barn til barnevernets interneringsleire og tvangsplasserer dem i nazimarxistiske fosterhjem."
Hysj hysj! Sånt må man ikke si! Når noen i en gruppe man konfererer med sier det, så er det over og ut med vedkommende og med hele gruppen.
".. det må jeg virkelig si, at hvis man har den type meninger, så vil jeg selvfølgelig ikke ha noe råd fra den type mennesker, selvfølgelig ikke, sier Leirstein til TV 2s journalist."
Nå er ikke jeg enig i at barnevernets teori og praksis har mer å gjøre med nazismen eller marxismen enn med almindelig sosialdemokratisk eller konservativ-borgerlig innsiktsløshet og almindelig skjult maktglede og almindelig skadefryd. Men det den norske stat påfører mennesker gjennom barnevernet er like ille uansett hvilken ideologi det passer i.
En mere fornuftig reaksjon fra Leirsteins og FrPs side, en som ville ført til mere kunnskap, ville vært om man sa som så: "Når dette medlemmet i gruppen for rettssikkerhet som selv er involvert i en barnevernssak, sier dette, bør vi undersøke om det kanskje er noe i det. Hva driver egentlig barnevernet med bak sin mur av taushet og fløte-uttalelser om seg selv? Har vi politikere bidratt til overgrep istedenfor å verne folks frihet? Bør vi ikke gå tilbake litt og se hva John Alvheim visste og sa?"
*
Men Høyre/FrP-regjeringen gjør det motsatte. Solveig Hornes departement, som er dekket vegg-til-vegg med barnevernsfolk, må være henrykt over å ha fått henne som statsråd. Der gives ikke den styrking av barnevernets ressurser og makt hun ikke går inn for. Noe av det nyeste er at det nå skal bli tvang for foreldre til å 'motta hjelpetiltak' fra barnevernet. Angivelig gjøres dette for å gi et 'alternativ' til omsorgsovertagelse:
Vil pålegge foreldre urinprøver og meldeplikt
I dag kan foreldre nekte hjelp fra barnevernet. Det vil barneminister Solveig Horne (Frp) ha en slutt på. Målet er å hindre vold mot barn.
nrk Rogaland, 20 oktober 2014
Horne vil påleggje foreldre å følgje tiltak frå barnevernet
Barneminister Solveig Horne (Frp) vil påleggje foreldre urinprøvar og meldeplikt for å hindre vald mot barn. I dag kan foreldre nekte å ta imot hjelp frå barnevernet.
... – Forslaget gir barnevernet eit nytt verkemiddel og gjer det enklare å påleggje hjelpetiltak der foreldra nektar å samarbeide, seier Solveig Horne.
Hordaland, 20 oktober 2014
De av oss som kjenner til hva slags hjelpeløse og feilrettede tiltak barnevernets 'hjelp' dreier seg om og hvordan den 'fungerer', vet nok bedre enn å ha noen tiltro til dette 'alternativet'. Hvordan skal forøvrig urinprøver og annen tvang 'hjelpe' på barneverns'diagnoser' som:
'Moren vil ikke komme til å utvikle tilknytning til barnet',
'Barnet er selektivt til hvem hun vil leke med i barnehagen',
'Noen par barneski lå på bakken og var ikke stilt i sirlig orden opp mot veggen. Det viser at familien mangler orden og struktur',
'Barnet spiser så fort at det må ha vært utsatt for incest',
'Barnet spiser så langsomt og uvillig at det må være offer for incest'.
? (jf En uavsluttet liste over grunner gitt av nordiske barnevernstjenester for å berøve barn deres foreldre)
Noen hver burde lese Jon Knut Bergs artikkel "Sosialomsorgens brustne illusjoner" fra 1991. Den står i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten, redigert av Anne-Hilde Nagel (Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0077-5). Artikkelen beskriver hvordan sosialvesenet i Oslo var lei av å sitte og utdele penger til folk som søkte dem. I tråd med filosoferinger i psykologi og andre sosialfag mente de at folk ikke hadde praktiske problemer og slett ikke hadde innsikt i sine egne og sin families behov. De var syke! Og sosialarbeiderne hadde kompetansen! Nå ville sosialarbeiderne 'behandle', de ville ikke utdele penger som kunne gi folk selvstendighet til å råde seg selv! Resultatet ble som man kan tenke seg. Prosjektet var feilslått, fordi folk ikke var syke eller trengte behandling, de trengte penger.
Minst like ille er barnevernets foretagender når det dreier seg om virkelig sykdom hos barn eller foreldre. Barnevernet og andre psykobablere sverger til 'diagnoser' som er spekulative eller beviselig falske - ofte kommet fra psykoanalysen, som er direkte anti-vitenskapelig - fordi slike diagnoser gir psykobablere makt. Det er naturligvis uvirksomt, men det er også farlig; det er ikke få barn og foreldre som har fått liv og helse ødelagt - noen har også mistet livet - fordi de er kommet i hendene på disse psykobabbel-kvakksalverne og har gått glipp av fornuftig og effektiv behandling for sine sykdomstilstander.
Det er ikke så rart at man minnes om nazistisk- og marxistisk-inspirert samfunnstvang, og noen som opplever det nært, er altså så politisk ukorrekte at de sier og skriver det.
*