°
27 februar 2014
Et barneverns argumenter:
Hjemmefødsel og sjalusi og mystiske forbokstaver og vagabondering
Av Marianne Haslev Skånland
En artikkel i Nettavisen handler om et vanlig fenomen: Det innløper en anmeldelse til barnevernet, og barnevernet innkaller den blivende mor.
Greta og Italo ble meldt til barnevernet fordi de planlegger hjemmefødsel
- En hevnaksjon fordi vi har kritisert kommunen.
nettavisen - side 2, 26 februar 2014
Det mange i Norge kanskje ikke er klar over, er at allerede dette første brevet fra barnevernet i Dyrøy kommune inneholder et par klare tegn på at barnevernet legger det opp slik at de skal kunne rasere familien hvis de tør.
Det dreier seg om hjemmefødsel, og en "sjalu og kontrollerende" ektefelle, begge argumenter som barnevernet bruker jevnlig. De hevdes å være basert på faglig innsikt.
Hjemmefødsel
Det å ville føde hjemme betyr å være uavhengig av "hjelpeapparatet", som på alle sykehus alltid gransker fødende, på jakt etter "symptomer" på at moren ikke kommer til å gi barnet god omsorg, særlig at det er noe i veien med "tilknytningen" mellom moren og det nyfødte barnet. Da spiller den fagkompetansen denne moren har: at hun ikke bare har født hjemme før, men er lege, ingen rolle. Barnevernets "faglige" forestillinger lever videre uansett hvor klart det gjøres at det er kvakksalveri.
Ektemannen ikke bra nok?
Det er også velkjent at barnevernets ivrige agenter tar alle antydninger om motsetninger mellom foreldrene - slikt som sjalusi - som meget alvorlige bevis på utilstrekkelighet. Barnevernet er glad i å overdramatisere og produsere elendighetsbeskrivelser, det gir dem påskudd til å ta barna. Der hører det vel også hjemme, argumentet om at forbokstavene i familiens navn danner et eget ord - det viser naturligvis en urimelig selvstendighet som irriterer barnevernet når man ikke er A4 og kanskje til og med selvbevisst.
Aha, flytting!
Og så kommer et tredje "argument": "Familien har flyttet mange ganger, kommer opprinnelig fra Italia." Dette er barnevernets kjente argument om "vagabondering", et meget "alvorlig symptom" og mye brukt i deres opplæring om "utilstrekkelige" foreldre. I gamle dager ble det rettet mot nomader, sigøynere, tatere; jeg har også sett det brukt mot sirkusfolk. Også andre "barnefaglige" profesjoner forer barnevernet med opplysninger om flytting, se f.eks Barnehagepersonale på Ørlandet med spørreskjema à la barnevernet.
Disse fordommene fortsetter naturligvis, blant annet gjennom at barnevernet og andre myndigheter lager trøbbel hvis barn ikke går fast på én og samme skole eller hvis de får hjemmeundervisning. Men det brukes også som et "tegn" på omsorgssvikt rett og slett hvis en familie flytter, og naturligvis hvis de flytter for å komme seg vekk fra en ødeleggende barnevernsetat. I en barnevernssak ble det anført mot en ung mor at hun hadde flyttet, og kritikken rammet også det at hun hadde flyttet fra en leilighet i underetasjen, hvor det var lite sol, til en varmere og mere solfylt leilighet et par tre etasjer lenger oppe i samme boligblokk.
Ny ordning fra i år er at samme barnevernskontor som har begynt saken, fortsatt skal drive den selv om familien flytter til en annen kommune. Det heter seg at det vil være så mye bedre, for den gamle kommunen "kjenner" jo familien og saken så godt, og kan spare den nye kommunen for å begynne på nytt; dermed kan barna "som står i kø for å få hjelp fra barnevernet" tas desto kvikkere.
Ryste Norges støv av sine føtter? Helst vil barnevernet beslaglegge folks pass og hindre familier i å flytte til utlandet med mindre barnevernet etter lang "granskning" gir godkjennelse.
Bare å le av?
Det italienske ekteparet i Dyrøy reagerer på urimelighetene og innblandingen i sitt liv med latter, og med å si at de vil vekk fra kommunen. Slike beskyldninger burde jo ikke være farlige. Men det er mange foreldre i Norge som har ledd av sinnssvakt tøv fra barnevernet, bare for å erfare at barnevernet når igjennom i fylkesnevnd og rettsapparat med å ødelegge familien, på basis av det sinnssvake tøvet pluss annet de finner på underveis. Farlige er barnevernets standard-beskyldninger, i alle deres varianter, alltid.
Vi får derfor håpe familien i Dyrøy tar affære hvis barnevernet ikke blir satt på plass. Og det gjør de nok ikke. Rådmann Anne Kristin Trondsen støtter dem naturligvis: "Det er opp til barnevernet å vurdere meldingen og hva som eventuelt skal gjøres videre." Og ordfører Randi Lillegård følger opp i samme stil. De har nok full tillit til barnevernet, ikke tale om at barnevernet selv kan skape stress og belastninger for en familie gjennom sine aksjoner. Det høres omtrent ut som rådmann og ordfører i Samnanger:
Hvem vurderer barnevernet i Samnanger riktig?
– Folkefornuft mot politisk og byråkratisk galskap
°