*





22. februar 2013 –



Marianne Haslev Skånland:

En uavsluttet liste over grunner gitt av nordiske barnevernstjenester for å berøve barn deres foreldre

*
En engelsk versjon av denne oversikten ble først publisert 14. mars 2012, med tilleggs-punkter føyet til etter hvert. Det vil tilsvarende bli føyet nye punkter til etter hvert i denne norske utgaven.
*


Listen nedenfor inneholder argumenter som alle har vært brukt av nordisk barnevern (bv) og/eller allierte profesjoner og folk i faktiske saker, så som i rapporter og i retten når barnevernet argumenterer for at det er nødvendig å fjerne barn fra foreldrene og plasere dem i fosterhjem eller institusjoner. Samme type argumenter bruker barnevernet for å hindre at fosterbarn får lov til å komme hjem i saker der både foreldre og barn sier klart at de ønsker å gjenforenes. Et par standard-argumenter legges da til: Fosterbarnet 'har nå utviklet tilknytning til sine fosterforeldre' (selv når barnet sier nei) og 'barnet må ha rutiner og stabilitet og må ikke flyttes' (selv når barnevernet har flyttet fosterbarnet mange ganger).

Det er alvorlig at argumenter av en slik sort tillates i våre rettssaler og til og med aksepteres av våre dommere. Mest avslørende av alt er det at slike argumenter overhode fremsettes av barnevernet. Hvis det virkelig er så mange barn som barnevernet hevder, som lever under så dårlige forhold at de helt klart må tas ut av sine hjem, hvorfor blir da argumenter som de som følger nedenfor brukt i det hele tatt, og i sak etter sak?

Og hvorfor er det virkelig noen som tror at 'barnefaglige eksperter' som kommer med slike argumenter – om det så var i bare en eneste sak – er å stole på i sin 'diagnostisering' i andre saker?

Det fins derfor ingen annen mulig konklusjon enn denne: Barn tas fra sine foreldre uten noen
akseptabel grunn. Sosialarbeidere og psykologer som ivrig argumenterer for å berøve barn deres foreldre, har sine grunner, men de er ikke akseptable og er slett ikke til barnets beste.


*

(1)  
Faren er arbeidsløs og kan ikke forsørge familien.

(2)  
Faren er syk og moren kan ikke få betalt arbeid. Derfor har familien for dårlig økonomi til å betale for leker og skole-aktiviteter og fritids-aktiviteter for barna. [Fosterhjemmet mottok mange tusen kroner per måned for hvert fosterbarn.]

(3)  
Rene klær er ikke lagt i 'militær orden' i skapet.

(4)  
Psykologen registrerte at moren ikke kunne lage en omelett til hans tilfredshet og at hun skjærer for tykke brødskiver.

(5)  
Barnet ser nysgjerrig på fremmede rundt seg og smiler til dem. Dette betyr at det ikke har tilknytning til sin mor. [Moren sto og snakket med noen etter at hun hadde vært på trygdekontoret, mens babyen i barnevogn så seg ivrig rundt.]

(6)  
Babyen snur ansiktet feil vei når faren vasker den. [Antagelig en insinuasjon om at barnet ikke ville se på faren fordi det mislikte ham. I virkeligheten kan det være at barnet slik unngikk å få såpe i øynene, så hva er 'gal' og 'riktig' måte å unngå det på?]

(7)  
Moren bruker for mye såpepulver når hun vasker. [Rapportert til barnevernet av en 'hjemmehjelp' som var blitt instruert av barnevernet til ikke å hjelpe med praktisk arbeid men å 'observere' familien.]

(8)  
Faren er for aktiv, og moren er for passiv. [Barnevernets observatører er skremmende nok til å få hvem som helst til å bli både det ene og det andre, av ren nervøsitet.]

(9)  
Faren har en skade i foten og kan ikke stå på stige. Derfor kan han ikke rengjøre øverst over vinduene.

(10)  
Huset har ikke innlagt toalett men utedo. [Denne vurderingen fra barnevernet får en til å lure på hvordan de tror generasjoner av mennesker har overlevet i Skandinavia i tidligere århundrer, da alle hadde utedo (selvsagt ikke under åpen himmel men i et skjul utenfor huset og uten oppvarming) og intet barnevern til å 'verne' barn mot slike. De var til og med i bruk i noen områder av det sentrale Oslo for 60 år siden og er fortsatt vanlige ved sommerhytter og også ved mange vinterhytter på høyfjellet, hvor det kan bli bitende kaldt.]

(11)  
En tidligere husvert ble sint fordi kattene til moren hadde tisset på gulvet. [Dette hadde inntruffet flere år før datteren ble født, men ble brukt som bevis for at moren ikke sørget for et godt miljø for sin datter.]

(12)  
Barnet er ikke interessert i barnehagens 'begrepstrening'.

(13)  Moren vil la barnas bestemor følge dem til og fra fysioterapi og annen medisinsk behandling de trenger, istedenfor å følge dem selv. Her setter moren sine egne interesser foran barnas. [Moren, som er enslig forsørger, har startet på en utdannelse og har undervisning på de relevante tidene. Bestemoren er mer enn villig til å følge barna til behandlingen. Barnevernet arbeider for å presse moren til å gi opp yrkesutdanningen hun holder på å skaffe seg – noe som ville holde henne fanget i sosialkontorets makt av økonomiske grunner – for selv å følge barna til behandling, og de prøver å forby bestemoren å følge.]

(14)  
Sønnen skulker skolen. [Moren tok til og med ubetalt permisjon fra sitt arbeid for å følge ham til og fra skolen. Barnevernet klandret henne allikevel for at gutten ikke likte skolen.]

(15)  
Foreldrene har bedt barnevernet om hjelp fordi barnet deres ikke holder tritt med det han skulle lære på skolen. [Faktisk starter mange barnevernssaker med at foreldre spør barnevernet om ulike typer hjelp. De blir da stemplet som dårlige omsorgspersoner.]

(16)  
Moren er svært liten. Når datteren vokser opp til å bli tenåring, vil ikke moren være i stand til å mestre henne.

(17)  
Bestemoren er 54 år. Hun er for gammel. Morens søster er 28. Hun er for ung. [Guttens mor var død og familien ønsket å ta seg av ham. Han var 12 år.]

(18)  
Når de besøker barna, vil bestemoren omfavne dem. Barnevernet måtte stoppe det, siden det kan skape en uønsket tilknytning.

(19)  
Da dommeren spurte om hun ønsket å flytte hjem til sine foreldre, svarte piken 'ja', men det er jo det alle fosterbarn sier. Hun angav ingen grunn til at hun ville hjem. [Fra et fylkesnevnds-dokument. Det at alle/mange vil hjem, blir med andre ord snudd til et argument for å nekte dem retten til å gjenforenes med sine foreldre. Piken var 13 år. Hun sa senere at grunnen til at hun ikke hadde svart da de spurte 'Hvorfor?', var at hun trodde dommerne var sinnssyke når de kunne spørre om en grunn til at hun ville hjem til sine elskede foreldre.]

(20)  
Vel, piken sier at hun vil hjem, men hun må selvfølgelig få lov til å fortsette å bo i fosterhjemmet. [Uttalt av pikens advokat, som var oppnevnt av myndighetene, fullstendig imot pikens egne ønsker, til å representere pikens interesser. Slike advokater 'representerer' rutinemessig private klienter men sier det som barnevernet vil høre.]

(21)  
Moren lider av depresjon så én baby er nok for henne å klare. [Moren hadde tvillinger og barnevernet tok den ene.]

(22)  
Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke ta seg av mer enn ett barn. [Barnevernet tok det andre barnet.]

(23)  
Moren er fysisk handikappet og har ikke bena under full kontroll. Derfor kan hun ikke leke med barna i sandkassen eller gå på ski med dem om vinteren.

(24)  
Moren er pille-misbruker. [Pillene var et legemiddel foreskrevet av lege for en rent fysisk sykdom.]

(25)  
Foreldrene vil ha barnet hos seg og vil ikke at det skal plaseres i fosterhjem. Dette viser at de ikke kan samarbeide med barnevernet om barnets beste.

(26
)  Faren har negativ holdning til barnevernet.

(27)  
Foreldrene vil ikke la psykologen filme dem hjemme for å vise dem hvor dårlig samspillet deres med barnet er. [Slik filming kalles ofte 'Marte Meo-metoden'. Imidlertid eksisterer det ikke noen spesiell metode for å velge ut situasjoner som skal filmes, og heller ikke for å analysere det som er filmet eller analysere hva som er 'galt'. Vi husker tyske nazister, som pleide å filme de hjelpeløse ofrene for deres medisinske eksperimenter.]

(28)  
Barnevernet har tilbudt moren en 'miljø-terapeut' til å komme hjem til henne. Moren ville ikke motta denne hjelperen, hun sa hun ikke forsto hva det var meningen terapeuten skulle gjøre. Derfor har barnevernet ikke kunnet avdekke graden av omsorgssvikt som barna lever under. [Så klar en avsløring som noe kan være av barnevernets virkelige hensikt med å sende noen inn i hjemmet.]

(29)  
Foreldrene har klaget over at deres sønn blir mobbet på skolen og at skolemyndighetene ikke gjør noe for å stoppe det. Dette viser at foreldrene ikke klarer å samarbeide med skolen.

(30)  
Foreldrene har offentliggjort saken sin i media for å få datteren hjem fra barnevernets omsorg. Dette er så sensitivt for datteren at hun ikke ville være i stand til å fungere i lokalsamfunnet utenfor deres eget hus. [Tvert imot: Lokalsamfunnet var i virkeligheten solid på familiens side. Etter at piken hadde flyktet fra fosterhjemmet og satt seg plent imot å bli fraktet tilbake til fosterhjemmet enda en gang, fungerte hun naturligvis utmerket både i foreldrenes hjem sammen med vennene sine, på skolen, og i lokalsamfunnet generelt.]

(31)  
Datteren liker ikke fiskeboller. Dette er et klart tegn på incest.

(32)  
Barnet spiser så fort at det må ha vært utsatt for incest. [Rapportert av personalet i en barnehage, som er opplært – akkurat som barneverns-arbeidere er – til å speide etter 'tegn' på overgrep eller vanskjøtsel.]

(33)  
Barnet spiser så langsomt og uvillig at det må være offer for incest.

(34)  
Det drikkes alkohol i hjemmet. [Barnas bestefar hadde sittet med en øl mens han så en fotballkamp på tv. Når en slik helt normal situasjon i svært så mange norske hjem nevnes i barnevernets rapport, er det med én gang en insinuasjon om at alkoholvanene i hjemmet er ut over det akseptable.]

(35)  
Barnet er selektivt i hvem hun vil leke med i barnehagen. Hun leker mye med små steiner. [Påstand fra barnehagen fremsatt som en av grunnene til at barnehagen sendte 'bekymringsmelding' til barnevernet rettet mot foreldrene. Piken var 6 år gammel. Alle lekekameratene hennes hadde vært litt eldre og hadde sluttet i barnehagen og begynt på skolen. Ikke så unaturlig kjedet hun seg ved bare å være sammen med de yngre barna.]

(36)  
Barnets språkutvikling er forsinket, på grunn av utilstrekkelig stimulering fra foreldrene. [Barn varierer med opptil flere år i hvordan språket deres utvikles. Ingen spesiell stimulans trengs imidlertid. Utviklingen opp til full språklig kompetanse er biologisk styrt og klarer seg selv, med mindre alle i barnets omgivelser er hundre prosent tause.]

(37)  Moren setter sine egne behov foran døtrenes. [En av barnevernets psykologer hevdet i retten at dette var et generelt trekk ved morens adferd. Da psykologen ble spurt om i det minste ett eksempel på dette, tenkte hun i flere minutter, og sa til slutt at moren hadde tatt et kvarter i et samvær med døtrene for å gå ut, vekk fra døtrene, og røyke en sigarett utenfor. – Samværet strakte seg over en hel dag. Både moren og døtrene lengtet etter å gjenforenes, og døtrene lengtet hjem. Moren var på et tidspunkt på gråten fordi hun ikke hadde lov til å la dem bli med hjem sammen med henne. Hun ville ikke at pikene skulle se henne gråte, for hun var redd at barnevernet da ville beskylde henne for å 'utsette barna for følelsesutbrudd'. Hun visste av erfaring at det ville barnevernet gjøre. Det å gå ut for å røyke hjalp henne å mestre følelsene. Hun gikk også ut fordi hun ikke ville røyke innendørs og utsette døtrene for passiv røyking. – Døtrene var i realiteten ikke urolige eller bekymret ved å være alene i 15 minutter, for de visste at moren var rett utenfor og de visste at man ikke burde røyke inne.]

(38)  
Foreldrene har prøvet å få fylkesmannen og politikere til å ta opp saken deres for å få datteren hjem fra fosteromsorg. Dette beviser at de ikke har omsorgsevne.

(39)  
Ta passene fra dem! [Anbefalt av en barnevernssjef som ville hindre foreldre som barnevernet ønsket å 'undersøke', i å dra til utlandet. Hun ville øyensynlig ha norsk politi til å utføre disse konfiskasjonene på vegne av den norske stat, men hadde likevel tenkt at ikke bare nordmenns pass skulle taes men også pass som andre land hadde utstedt, dvs passene til utlendinger i Norge som hadde pass utstedt av sine egne hjemland.]

(40)  
Moren vil ikke gi oss innsikt i sitt privatliv. Dette tyder på at hun har noe å skjule. [Barnevernsarbeidere er alltid på jakt etter noe – hva som helst – å bruke mot foreldre. Hvis foreldre er åpne om private ting, vil ethvert problem, uansett hvor normalt, som de har eller har hatt på ett eller annet tidspunkt i sitt liv, komme til å bli brukt mot dem i saksdokumenter og i retten. Hvis foreldrene velger å si 'Mine helt private saker har ingen ting å gjøre med barnevernet', blir også dette, som i denne saken, brukt av barnevernet.]

(41)  
Guttens foreldre svikter i omsorgen; de gir ham ikke nok å spise. [Moren til en av guttens venner la merke til at han spiste mye kake da han var på besøk hos hennes sønn i deres hjem, og hun sendte bekymringsmelding til barnevernet om dette.]

(42)  
Foreldrene vil ikke ha vår terapi. De sier de er deprimerte etter at deres barn er overført til barnevernets omsorg, men de avslår å få terapi som ville få dem til å forstå at de må sette sine egne behov bak det som er best for barnet.

(43)  
Dere må skrive helt annerledes dersom vi skal få igjennom at barnet blir overført til barnevernets omsorg. [Sagt av en lærer for en klasse studenter som skulle bli sosionomer. I opplæringen hadde de fått som en oppgave å lese saksdokumentene i en sak og skrive en rapport som oppsummerte informasjonen, som en forberedelse til videre saksbehandling. De hadde skrevet en realistisk rapport, som tok med i vurderingen både gode og dårlige ting i familiens situasjon.]

(44)  
Ved en anledning fant barnet en bit papir og startet å spise på det. Moren oppdaget ikke dette. [Hevdet av en sosialarbeider i hennes rapport om en inspeksjon (hjemmebesøk) hun hadde gjort i hjemmet. Moren innvendte at hun faktisk hadde oppdaget det og hadde tatt papiret fra barnet. Siden hun ikke hadde noe video-opptak av hjemmebesøket, ville barnevernskontoret ikke godta hennes opplysning men hevdet at hun ikke kunne bevise det.]

(45)  
Moren er dypt ambivalent når det gjelder å inngå mellom-menneskelige forhold. [Uttalt av barnevernet i noe som skulle være en 'evaluering' av hennes evne til å 'danne et forhold' til sitt barn så vel som til andre personer. Morens partner sa at han aldri hadde sett noen slik ambivalens.]

(46)  
På grunn av hennes gode intellektuelle fungering og verbale evner er vi av den oppfatning at moren er blitt bedømt å fungere bedre enn hun egentlig gjør.

(47)  
Moren vil bli liggende i sengen om morgenen. [Barnet våknet vanligvis mellom halv 7 og 7 om morgenen. Moren sto da opp, skiftet på barnet og ammet det. Omtrent klokken 10 pleide barnet å sovne igjen. Moren, som da var blitt trett, ville gjerne hvile mens barnet sov. Dette ble hun nektet av personalet på mødrehjemmet, drevet av barnevernet, hvor hun bodde.]

(48)  
Barneverntenesta er generelt bekymra for barn som veks opp hjå foreldre med psykiatriske lidingar. [Barnevernet gjør intet forsøk på å skille mellom tilstander som ikke skader forholdet foreldre-barn og tilstander som gjør det. 'Psykiatriske lidingar' her inkluderer alt fra tunge psykoser til lette, forbigående følelser av depresjon eller nedslåtthet eller bekymring over praktiske problemer. Noen psykologer/psykiatre regner at omkring 800.000 nordmenn rammes av slike tilstander.]

(49)  
Foreldre vil aldri klare å fylle foreldrerollen dersom de for eksempel forteller sitt barn som kommer hjem fra skolen: "I morgen skal vi flytte." [Uttalt av en sosialarbeider i en avisartikkel hvor det ble hevdet at barnevernet var en meget bedre omsorgsgiver for barn. – Barnevernet går i realiteten enda mer drastisk frem enn foreldre som de fordømmer på et slikt grunnlag: De tar barn ut fra klasserommet og sier på stedet "Du blir flyttet vekk fra din familie nå."]

(50)  
Nei, det er du som er gal. [Uttalt av en barnevernsarbeider til en meget alarmert mor som sa om sin sønn: "Åå, han er jo syk!" Gutten var tatt av barnevernet, og da hans mor etter mange måneder fikk lov til å treffe ham, hadde han gått ned 10 kilo. Han var omtrent 12 år gammel.]

(51)  
Gutten er tørst og drikker mye. Det er morens feil. Hun har gitt ham dårlige mat-vaner i hjemmet. [Uttalt av fosterforeldre (om samme gutt som i nr (50) ovenfor). Til slutt måtte gutten bringes til sykehus og det ble endelig diagnostisert at han led av diabetes. Hans mor ble jaget vekk fra sykehuset da hun ville besøke ham der. Selv etter denne vanskjøtselen fra barnevernets og fosterforeldrenes side fikk han ikke komme hjem, men ble sendt tilbake til fosterhjemmet. Han forsøkte å begå selvmord der ved å sette en overdose insulin på seg. Da han fortalte fosterfaren at han hadde gjort dette, ble fosterfaren irritert og sendte ham til sykehus alene i en taxi.]

(52)  
Moren har vært under barnevernets omsorg selv. [Man skulle tro at barnevernet, som hevder at deres 'omsorg' er utvilsomt god og alltid redder barn, ville regne det som et gode at en mor hadde vært under offentlig omsorg. Men nei, til og med mennesker som har vært under barnevernets omsorg i 10 år eller mer i sin barndom, betraktes med mistenksomhet når de blir foreldre. Plutselig kan barneverns-omsorgen de har vært gjenstand for, ikke stoles på til å ha vært til deres fordel i det hele tatt. En hvilken som helst feil eller mangel i deres foreldre-funksjon blir stemplet som 'omsorgssvikt' og blir regnet å skyldes at deres egne foreldre har 'sviktet' dem og har overført denne defekten videre som 'sosial arv'. Det selvmotsigende i barnevernets handlinger som denne argumentasjonen viser, blir aldri erkjent av barnevernet, domstolene eller byråkratene og politikerne som støtter barnevernet.]

(53)  
Da barnet falt, løftet moren henne bare opp og satte henne ned igjen på bena, uten å trøste henne verbalt. [Den lille piken hadde ikke grått og var ikke ulykkelig. Hun hadde akkurat begynt å lære seg å gå, og falt ofte over ende uten å slå seg.]

(54)  
Foreldrene har veldig lite nettverk. [Brukt i svært mange saker, for å insinuere at foreldrene hverken er omgitt av mange slektninger og venner som kan gi hjelp hvis det trengs, eller er sympatiske personer som gir sine barn et godt sosialt miljø.]

(55)  
Det faktum at moren, i en alder av 38 år, flytter tilbake for å bo i huset til sin mor som er enke, er ikke egnet til å overbevise oss om at hun er i stand til å ta vare på sin sønn slik en ansvarlig voksen skal. [Anført i et prosesskriv til retten av kommunen som hadde tatt hennes sønn. Kommunen/Barnevernet ble konfrontert i retten med det faktum at de på denne måten hadde prøvet å latterliggjøre moren for å ha valgt en bo-form som er særdeles vanlig i samfunn over hele verden. Hun var enslig mor, og hadde flyttet fra Oslo, hvor hun ikke lenger hadde noen grunn til å bo hva angikk arbeid eller venner. Hun hadde flyttet tilbake til sin hjembygd både av fornuftige økonomiske grunner og for å være nær sine slektninger og noen venner. (Tilstedeværelsen av et nettverk blir med andre ord ikke regnet som positivt her, jf (54) ovenfor.) Til å begynne med bodde hun i sin mors hus med sitt barn, som ble gitt tilbake til henne av retten, og hun ble senere i stand til å bygge sitt eget hus i nabolaget.]

(56)  
Hvis gutten ikke blir holdt under fast barnevernsstyring til han er voksen, men blir tillatt å flytte hjem til sin mor, vil han sannsynligvis utvikle seg til en farlig kriminell. [Hevdet i et brev til retten skrevet av en psykolog barnevernet ville bruke mot gutten i retten, selv etter at de var blitt stoppet i å bruke denne psykologen i rettssaken hvor gutten og moren prøvet å få ham fri fra barnevernet. Gutten var blitt tatt fra sine foreldre da han var fem år, på basis av en uriktig incest-anklage. Foreldrene hadde forlengst blitt funnet å være uskyldige og var blitt tilkjent erstatning i retten. Allikevel var gutten blitt holdt borte fra sin familie med tvang av barnevernet, i fosterhjem og institusjons-tilværelse, i mer enn 10 år i alt. Begge deler hadde gjort ham vilt ulykkelig. – Det er statistisk sett faktisk ganske sannsynlig at barn som har vært 'behandlet' av barnevernet blir kriminelle, og mange av dem synes til og med de fengselsaktige forholdene under barnevernet er verre enn almindelig fengsel. Men barnevernet unnlater fullstendig å se i øynene hva virkeligheten kan si om årsak og virkning her.]

(57)  
Det fins nesten ingen ting av klær og leker for gutten i leiligheten. [Morens svar på denne påstanden i en barnevernsrapport var å le, åpne skap og skuffer, og vise dem at hennes sønn hadde plenty av leker og klær. Den neste rapporten fra barnevernet var da å hevde at moren var unaturlig opptatt av klær og leker.]

(58)  
Vi kan ikke vite hva slags liv barna har hos sine foreldre. [En grunn angitt av kommunekomitéen for å rettferdiggjøre at barnevernet hadde tatt barna fra familien og for å nekte dem å komme hjem, trass i det store bevismaterialet komitéen hadde fått for et meget godt familieliv. Etter at barna var tatt, ble de omgitt av vakter hvert eneste minutt på skolen for å hindre dem i å flykte hjem, og de fikk ikke engang lov til å lukke døren når de måtte gå på toalettet på skolen. Begge foreldre hadde yrker som de arbeidet med hjemme, og de ønsket å hjemme-skole barna, men barna hadde mye annen omgang med andre barn i nabolaget.]

(59)  
Noen par barneski lå på bakken og var ikke stilt i sirlig orden mot veggen. Det viser at familien mangler orden og struktur. [Brukt som argument i en rapport fra et 'hjemmebesøk' barnevernet hadde foretatt.]

(60)  
Moren sier nei til at den fjortenårige datteren skal dra på en fest. [Anført av PP-tjenestens psykolog i en rapport til barnevernet, som argument mot morens omsorg. Piken ville på stor heisa-fest. Moren hadde sagt "Nei, du får ikke lov til å dra på det fyllekalaset og være ute hele natten". Piken klaget så til psykologen. Han rådet henne til å spørre moren igjen, og utstyrte henne med argumenter hun skulle bruke overfor moren. Svaret var fremdeles nei. Psykologen skrev da en rapport til barnevernet der han hevdet at denne moren hadde vanskelig for å sette grenser for datteren.]

(61)  
Morens egne foreldre døde tidlig. Derfor vil hun selv ha vanskelig for å bli en god mor. [Et eksempel på en typisk, primitiv miljø-deterministisk oppfatning hos barnevern og deres psykologer, idet de frakjenner mennesker evnen til positiv, selvstendig livsstyring.]

(62)  
Nei! Det er ingen som selv arbeider seg ut av problemene. De blir bare en tyngre og tyngre bør, og til slutt knekker en. [Hevdet av en barnevernsleder i en erstatningssak mot barnevernet, som hadde påført en mor store påkjenninger med 'undersøkelser' da hun hadde en midlertidig vanskelig situasjon og hadde søkt råd for den. – Samme generelle oppfatning som den vist i (61).]

(63)  
Moren er klosset med boksåpneren. [Psykolog-uttalelse.]

(64)  
Faren virker stresset når barnevernet er til stede. [Knapt å undres på; det motsatte ville vært mere unormalt, slik som barnevernet farer frem.]

(65)  
Moren stimulerer ikke barnet verbalt i mat-situasjonen.

(66)  
En 12-årig sønn og hans mor spiser når de er sultne og ikke til en fast tid hver dag. [Barnevernet var ikke interessert i at de faktisk hadde sunt kosthold.]

(67)  
Foreldrene legger ikke merke til barnets behov. [Jf (68).]

(68)  
Foreldrene kretser for mye om barnet og overbeskytter det. [Jf (67).]

(69  Men du har jo søsken i fosterhjemmet? [Argument for at fosterhjemmet var et bedre sted enn foreldrenes hjem, fordi det også var andre fosterbarn i fosterhjemmet. Argumentet ble fremført av et medlem av en fylkesnevnd mot en pike som ville hjem til sine foreldre, og som hadde flyktet fra fosterhjemmet. Til argumentet om 'søsken' svarte piken med forakt: "Det bodde noen folk der. De er ikke mine søsken."]