*
21. februar 2013
Barnevern i gåseøyne
Av Marianne Haslev Skånland
******
Tidligere publisert den 23.07.2009 som kommentar til artikkelen
Barnepolitistaten av Onar Åm på hans Lillablogg.
Den foreliggende versjonen har fått noen små tillegg og modifikasjoner, og én setning er endret fordi den var bundet til konteksten i den opprindelige debatten.
******
Når det gjelder norsk barne"vern", må dessverre det meste settes i gåseøyne, for ordene dekker ikke realiteter.
Den etaten som går under navnet "barnevernet" i vårt land er absolutt ikke den rette instans til å ta seg av noe som helst av saker. Skal folk som mishandler normale, kjærlige barn og foreldre og skaper florerende kriminalitet og selvmord blant både barn og voksne, "ta seg av" saker som involverer rus eller vold? Hvorfor i all verden tror noen at barne"vernere" som tar del i grusomheter overfor barn som de meningsløst berøver deres foreldre, tar seg godt og innsiktsfullt av barn hvis foreldre virkelig oppfører seg slik at det er umulig å la barna være hos dem? Hvorfor i all verden har noen "tillit" til slikt barne"vern"? Hva slags "tillit" kan dette være?
Barne"vernet" er en industri. De verner ikke barn, men utøver det som en sindig kommentator sa en gang jeg holdt foredrag: industriell ondskap. En eneste en av de tusener sakene hvor barnevernet lyver om barn og foreldre for å oppnå makten til å sprenge familien og ødelegge barna, burde være nok for snusfornuftige til å forkaste en organisasjon som handler slik. Og slik har de vært i de over 100 år de har eksistert (navnet var først 'vergerådene', og også de fortsatte en tidligere praksis, jf Barnehjem og spesialskoler under lupen, kap 7.2. Selvforsikringer og påstander og bortforklaringer fra barnevernet selv og deres samarbeidspartnere hjelper ikke, heller ikke all skittkastingen og mistenkeliggjøringen av familier som de tar barna fra. Støtte-propagandaen for barne"vernet" minner påfallende om propagandaen fra all verdens regimer som nordmenn tror seg høyt hevet over.
Som John sier (tidligere kommentar til Åms artikkel): Våkn opp! Dere som IKKE selv tar del i profitten fra barne"verns"industrien og derfor forsvarer den med nebb og klør:
• Begynn å se hva som skjer! Det er tilfeldig hvilke familier som rammes, det kan skje med hvem som helst. Men barne"vernet" er feige, så de hiver seg helst over mennesker som er lette å angripe.
• Les de forfulgte og trakasserte familienes egne beretninger! Søk kontakt med dem!
• Les barne"vernets" lærestoff! Det viser til fulle meningsløsheten i psykobablernes "utdannelse".
• Se hva barne"vernets" "omsorg" presterer av resultater: den er ikke tilfeldig, den påfallende hyppigheten av barneverns"omsorg" blant ungdomskriminelle. Den er skapt av barne"vernet" selv, som dertil skylder på foreldrene.
• Les hva barne"vernet" og deres barne"faglige" kumpaner og medhoppere blant psykologer, helsesøstre, bup, ppt og fylkesnevnd presterer av påstander: at foreldre er uegnet som omsorgspersoner fordi de fortvilet ikke vil skilles fra sine barn.
Fylkesnevndsbehandlingene og rettssakene hvor familier knuses, er skinn-retterganger uten sammenheng med beviser eller realiteter. Vedtak og dommer er ditto.
• Les saksdokumentene med barne"vernets" ubegrunnede påstander! Påstander som de jevnlig kommer med uten å kunne gi eksempler eller begrunnelser i det hele tatt (og uten å avkreves den fjerneste dokumentasjon): at foreldrene "ikke ser barnas behov", at foreldrene "setter egne behov foran barnas" når foreldrene sier at de ikke kan leve uten barna og at de vil ha barna tilbake. Dette sandpåstrøes av fylkesnevnder og rettsinstanser, og gjennom en lovgivning som over de siste 25 år har kjørt familiekjærligheten ut i den ytterste nød. Det burde ikke kreve svær intelligens å forstå at når barnevernet kommer med påstander av en slik kaliber, så skyldes det at det ikke finnes virkelige grunner til å skille barna fra familien. Sentralt i barne"verns"galskapen står ymse teorier og forestillinger som de opplæres i, for tiden særlig "tilknytningsteori", som prediker at kjærlighetsbånd mellom barn og egne foreldre er arbitrære og uten betydning.
• Les Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon! Det er faktisk en definert menneskerett å ha sine egne foreldre, sine egne barn, hos seg i trygghet; det er en krenkelse av en grunnleggende rettighet at andre skal "vurdere" på "faglig" grunnlag om foreldre er "verdige" til å ha sitt familieliv med sine barn i fred, og "vurdere" om barna er berettiget til å være i fred hos foreldrene.
Det er alvorlig kriminalitet vårt land utøver gjennom sitt barne"vern".
*