*
30. november 2012
Marianne Haslev Skånland:
Nye utviklinger i Norge, og andre lands begynnende aksjoner mot vestlig barnevern
Det har vært en del utviklinger i den senere tid som er til dels interessante.
Negativt:
På hjemmefronten bruker barnevernet og andre myndigheter svimlende summer i reklame, invitasjoner til bevertning og oppvartning på hotell etc, for å rekruttere flere foster"foreldre". Det skyldes sannsynligvis to ting: Det ene er: fosterfolk går lei og fosterforhold går regelmessig i vasken, langt hurtigere enn barnevernet fabler om. "Tilknytningen" mellom fosterpersoner og barn som blir tvangsplassert hos dem er det så som så med, konflikter og vantrivsel er det mye av; i det hele tatt ligger virkeligheten langt fra idealet. Penger til denne slags konstruerte "familier" er det eneste det er flust av. Det andre er nok at myndighetene planlegger neste års endringer i lov og praksis. Som vi vet skal barn og foreldre skilles enda bastantere på et tidlig stadium. Det skal kort og godt bli enda langt flere tvangsfjerninger og familiesprengninger.
Selvsagt er utviklingen svært så negativ, men vi har visst lenge at dette kommer, og tvangsfjerningene er allerede begynt å bli kraftig trappet opp. Samtidig er barnevernet like lite som før i stand til å bedømme barn, foreldre eller fosterpersoner realistisk, og barn som i høy grad trenger hjelp får derfor stener for brød av barnevernet. Kun hvis barnevernet kan gå løs på foreldrene, er de interessert.
Positivt:
Internasjonalt er flere land begynt å røre litt på seg.
En del eldre og nyere saker er beskrevet her:
Internasjonale konflikter og skade på Norges renommé
Direkte aktuelt er nå:
*
Russland går ut mot finsk barneverns beslagleggelser av barn av russere bosatt i Finland.
Russland protesterer mot finsk barnevern
*
Slovakia går sterkt ut mot Storbritannias aksjoner mot slovakiske familier bosatt i Storbritannia, og Slovakia har visst allerede lykkes i å få tilbake 5 slovakiske barn til eget territorium.
Protester i Storbritannia, og Slovakia har suksess
*
Folk i Sri Lanka har demonstrert mot norsk barnevern utenfor den norske ambassade der.
– Demonstrasjon utenfor den norske ambassaden på Sri Lanka
*
I India har en gruppe av borgere, mange av dem aktive i kvinnebevegelser og barnerettighetsorganisasjoner, noen parlamentsmedlemmer, dommere og andre jurister, presentert en petisjon til den indiske menneskerettighets-kommisjonen hvor de beskriver detaljert hvor utilbørlig vestlig barnevern går frem, med den indiske familien Bhattacharya i Stavanger og rammet indisk familie i USA som eksempler. De ber kommisjonen få den indiske stat til å plassere en person ved alle indiske ambassader, konsulater o.l. i utlandet, en person som skal være fullstendig orientert om vestlig barneverns fremgangsmåte og som aktivt skal assistere indere hvis barn blir truet av barnevernet. De vil også at staten skal utarbeide opplysningsmateriell om farene vestlig barnevern utgjør, materiale som skal formidles til alle indere som bosetter seg eller besøker vestlige land.
Da denne petisjonen ble offentliggjort, ble det holdt en pressekonferanse i New Delhi, og der var offisielle representanter for flere andre land til stede: Pakistan, Afghanistan, Sri Lanka, Myanmar, Bhutan og Russland. Det har vært bra pressedekning i India og andre land av petisjonen og pressekonferansen, og dertil i The Telegraph i England. Der er en senior-journalist og et medlem av parlamentet aktive med å tale det britiske barnevernet midt imot.
Petisjon til den indiske National Human Rights Commission (nasjonal kommisjon for menneskerettigheter): Indere vil at deres regjering skal beskytte mot vestlig barnevern
Christopher Booker:
Indians join Slovaks in protesting against UK child snatchers
En meget viktig utvikling i Bhattacharya-saken er beslutningen til indisk barnevern i Burdwan, distriktet hvor barnas mor Sagarika bor: Barna skal tilbake til moren.
Child Welfare Committee's press release on its order
Mor vinner i India
Flere presseoppslag
Klokt nok avslo Sagarika å la norsk barneverns psykologer maltraktere henne. Men tilbake i India er hun blitt skikkelig vurdert av psykologer og psykiatre, og der har visst psyko-profesjonene og barnevernet, Komitéen for barnevelferd, ennå bevart fornuft og tilknytning til virkeligheten. De slår fast at hun er helt normal og fullt i stand til å ta seg av sine barn. Burdwan barnevern konstaterer også at den nåværende foster"faren" - barnas farbror, som Stavanger barnevern hadde til "opplæring" et par måneder og så tildelte omsorgen - har sviktet sine plikter overfor dem - antagelig har han lite med barna å gjøre, det ser ut til at de oppholder seg hos hans foreldre og ikke hos ham, og disse opptrer fiendtlig overfor Sagarika. Det foreligger ingen klare uttalelser om hvorfor farbroren og hans familie med nebb og klør nekter å utlevere barna slik at de kan komme til moren, eller hvorfor barnas far fremdeles er i Norge, men de har kanskje inngått noen slags avtale med Stavanger barnevern om å holde moren borte fra barna, etter at faren sist vår tverrsnudde og allierte seg med barnevernet mot sin kone? Nå slår altså indiske myndigheter skåret igjennom galskapen og sagt hva virkeligheten er.
*
Man skal naturligvis ikke overdrive betydningen av denne oppvåkningen i flere land. De skal komme til å måtte stå på kraftig, og de vil måtte skjære igjennom all den villedende og uriktige barnevernspropagandaen som Norge og andre vestlige land prøver å avspore med.
Men det er allikevel en god utvikling, især at det gjelder flere land og at de begynner å vite om hverandre. Polen har tidligere rørt på seg, og kjenner naturligvis godt til hva som foregår i Russland og Slovakia. Det ville være utmerket hvis man også kunne få Tyrkia i tale. Det Norge presterte av ulovligheter mot tyrkisk rett i Manavgat-saken, var utrolig. Og i Stavangers ulovligheter sto Gunnar Toresen sentralt, han som også styrte saken mot den indiske familien Bhattacharya.
Stavanger/Tyrkia-saken
Tyrkia-saken
**
Jeg har i flere år tenkt at hvis noe i det hele tatt skulle kunne stoppe katastrofen med norsk barnevern som velter frem som en tsunami, så måtte det være om vi fikk hjelp i form av publisitet i utlandet og reaksjoner der. Riktignok tror jeg ikke det er håp for den norske befolkningen på flere tiår. Barneverns-propagandaen og likegyldigheten sitter dypt og ødeleggende i en så stor del av befolkningen at det nok først må enda mere omfattende tragedier til for at det skal bli synlig for alle, og så et par nye generasjoner som vokser opp uten å ha latt seg dupere av løgn. Bare da kan vi håpe på friske blikk, utlufting og oppreist reaksjon som setter en bom for fortsatt barneverns-galskap.
Men for alle de andre nasjonene i Norge, de som rammes enda sterkere enn etniske nordmenn av barnevernet i vårt land, ligger det håp i at deres hjemland reagerer med harme. Hvis de får hjelp hjemmefra, kan det redde mange familier, redde deres samhold, sjelefred og sunnhet. – Da vil de og deres land kanskje også få noen i Vesten til å se i øynene hvilken skam vi driver med her.
Kanskje vi burde bruke vesentlig mere tid på å få kunnskap om alt vi vet om norsk og annet vestlig barnevern ut til andre land?
*