*
20 februar 2019
Olav Terje Bergo:
Selvpålagt blindhet hos tre barnevernsforsvarere
• • •
Artikkelen har tidligere vært publisert på Olav Terje Bergos facebook-side den 13 februar 2019, og ble tatt opp på facebook-siden Barnevernskritikk samme dato.
Den er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • •
I et innlegg i Bergens Tidende 7 februar, med kritikk av Eivind Meland, skrev professorene Dag Nordanger, Elisabeth Gording Stang og forsker Elisabeth Backe-Hansen, alle fra OsloMet, følgende:
«Helsetilsynets nye barnevernsundersøkelse bekrefter at omsorgssakene omhandler barn i svært alvorlige situasjoner.»
Denne upresise påstanden er det ikke grunnlag for i Helsetilsynets rapport: «Det å reise vasker øynene», presentert i januar. Det er rett og slett en bløff.
Helsetilsynets undersøkelse, bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet i 2016, er en gjennomgang av skriftlig materiale fra barnevern og fylkesnemnder i 106 barnevernssaker som gjelder 129 barn. Helsetilsynets utredere har ikke faktasjekket barnevernets og fylkesnemndenes dokumenter mot oppfatningene til barna og foreldrene sakene handlet om. Mandatet åpnet en mulighet for det. Men muligheten ble ikke brukt, med en begrunnelse som ikke virker troverdig.
For alle med erfaring fra nyhetsjournalistikk, virker det utrolig at en utredning av stor samfunnsinteresse, ikke har tatt kontakt med noen av sakens hovedpersoner. Ikke nok med det. Hovedpersonene som har fått sine saker gjennomgått av Helsetilsynet, er ikke engang blitt informert.
Denne fundamentale svakheten ved Helsetilsynets utredning, burde ha fått forskeren og professorene til å tenke seg om, før de tok Helsetilsynets rapport til inntekt for sin kritikk av Meland.
Men det er flere blinkende røde lys, som Melands tre kritikere ikke har sett: De 106 sakene Helsetilsynet har gjennomgått, er ikke et representativt utvalg. I utredningen redegjøres det greit for dette. Begrunnelsen for at de ikke har gjort et representativt utvalg, er også grei. Selv om det hadde vært et representativt utvalg, ville 106 saker vært alt for lite til å gi grunnlag for å trekke sikre konklusjoner.
Helsetilsynets undersøkelse gir heller ikke grunn for det motsatte av det professorene og forskeren hevder. Men den inneholder flere pekere som gir Meland rett: De aller fleste av de 129 barna har samvær med sine foreldre etter omsorgsovertakelsen, ifølge rapporten. Av disse har 37 samvær med tilsyn. Elleve av de 129 barna har blitt flyttet til skjult adresse. (side 63 i rapporten).
Helsetilsynets rapport reiser mange interessante spørsmål og problemstillinger, og forskere på barnevern svekker sin egen troverdighet ved å gi en uriktig framstilling av hva rapporten viser. I hovedsak er rapportens funn og vurderinger, kritiske eller sterkt kritiske til barnevernets saksbehandling. Det er svært mye å ta tak i, både for Helsetilsynet, Bufetat, fylkesnemndene og bystyrene. Men det visste selvsagt alle som vil vite det, også før Helsetilsynets dokumentgjennomgang.
Siden Bergens Tidende publiserte et innlegg med en usann påstand, synes jeg det var sløvt av avisen å avvise å ta inn en imøtegåelse og korrigering på sine debattsider. Etter råd fra BTs redaksjon, publiserer jeg derfor mitt innlegg på denne måten.
**
*