*
1. november 2011
Marianne Haslev Skånland:
Sukker og aggressivitet
ADHD eller normal fysiologi?
Er det noe som har øket de seneste tiår, så er det forbruket av sukker, blant annet gjennom sukkerholdige drikker. At dette fører til alvorlige sykdommer som diabetes for mange, er forholdsvis velkjent. Merkelig nok er det færre som er oppmerksomme på at det også skaper hyperaktivitet og aggressivitet. Det gjør også koffein. Her er en artikkel om en undersøkelse som trolig har vært bra gjennomført:
For meget sodavand gør teenagere voldeligere
Avisen.dk, 25. oktober 2011
*
(Mange tviler imidlertid på at sukker har noen slik negativ effekt, og kan også vise til undersøkelser, for eksempel
Tommy Mangerud:
Psykologimyter: Sukkerhøye barn
Psykologibloggen.no, 21. desember 2009 )
*
I en annen del av bildet av barn, unge og voksne ute av styring finner vi diagnosen adhd. Er adhd en sykdomstilstand og skal den medisineres? Diagnosen har eksplodert i løpet av få år. Det er imidlertid lite trolig at det dreier seg om en virkelig sykdomstilstand. Desto verre blir det å medisinere de diagnostiserte med slikt som ritalin, skulle man tro.
ADHD - en omstridt diagnose
Samlemappe, BarnasRett.no
Elsa Wendel Adalbéron (2008):
Alt du ikke får vite om ADHD og Ritalin
Revidert utgave. Eget forlag, ISBN 978-82-996849-3-4
Jeg har stor forståelse for foreldre som strever med sine uregjerlige barn, og mener deres adferd skyldes adhd. Naturligvis opponerer foreldre mot et barnevern som rutinemessig legger skyld på foreldrene for ethvert problem barna kommer opp i eller forårsaker. Å psyko-bable om omsorgssvikt, som barnevernet gjør, ta barna bort fra foreldrene, og underkaste dem forskjellige typer tvang av den sorten barnevernet liker, gjør situasjonen bare verre, og fører ofte direkte til et ødelagt liv for barna. Rent grotesk blir det når skolefolk kvitter seg med problemer som skyldes barnas liv og konflikter på skolen selv, ved å levere bekymringsmeldinger til barnevernet rettet mot barnas foreldre.
Ekstra absurd blir det også når barnevernet dels mener at nei, barnet har ikke adhd men lider av omsorgssvikt, dels at jo, barnet har adhd og det skyldes omsorgssvikt. Og med ritalin og bup og fosterhjem/barnevernsinstitusjon skal barnet "behandles" uansett.
*
Allikevel er adhd-diagnosen såpass upålitelig, og medisinering med tildels alvorlige bivirkninger så alvorlig, at man bør se etter andre mulige veier å gå enn å slå seg til ro med denne diagnosen og det den leder til. Flere ting er sikre: Barn av i dag spiser og drikker for meget sukker; maten og miljøet inneholder trolig mange andre tilsetningsstoffer/forurensninger som virker inn på følelser og adferd; de omgir seg med, og omgis av, altfor mye lyd (både musikk, "musikk" og annen støy) som setter kroppen i opphisset tilstand og hindrer indre ro og konsentrasjon; barn og unge mosjonerer for lite (i gamle dager var man utslitt ved sengetid hver dag etter å ha gått lange veier til og fra skolen og ha løpt og klatret mye i fri lek); de holdes altfor mange timer hver dag i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og annet organisert virksomhet; og de kjeder seg i lange baner på en skole som driver mere oppbevaring og mindre nyttig kunnskap enn før. (I min barndom var noen kanskje i barnehage 2-3 timer et par dager i uken, resten ikke i det hele tatt, skolen startet ved 7 år, og de første årene hadde vi 1 til 2 timers skole per dag, og var veldig stolte når vi avanserte til 3 timer om dagen.)
Det er vanskeligere å få til et fornuftig, mer naturlig liv for barn i dag; trafikken er for farlig, og mor og far er begge fraværende på arbeid. Innholdet av skolegang kan allikevel legges om, tilbake til tidligere tiders mer rasjonelle opplæring i reelt nyttige fag. Spillerne kan slås av. Og kostholdet er det mulig å gjøre noe med. Det er vanskelig for både voksne og barn å motstå fristelsen til å legge innpå med søtt, men det ville kanskje minske noe på aggressiviteten og problemene som ellers lett fører i barnevernets gap.
*