*
19 desember 2018
Hvorfor ingen svar fra barnevernet?
Av Øistein Schjønsby
• • •
Artikkelen ble publisert som leserinnlegg i Oppland Arbeiderblad (OA) den 10 desember 2018.
Den er trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •
Jeg har hatt en del innlegg om barnevernet i OA hvor jeg spør om hvorfor barnevernet alltid bruker den dyreste løsning når de skal plassere barn de overtar omsorgen for. Plassering hos ukjente koster store beløp i året.
Jeg har etterlyst svar fra barnevernet på hvorfor man helt ser bort fra Forskriften om fosterhjem, hvor man først skal undersøke om noen i barnets familie kan være fosterhjem før man går til ukjente. Hvis barnevernet fulgte loven og plasserte barnet hos dets familie, ville man unngå at barnet mister forbindelsen til hele sin familie, slik dagens ordning er. Dessuten er det grunn til å tro at familieplassering ville bli mye billigere fordi familien ville nøye seg med mindre enn betalte fosterforeldre ellers. (Ofte er betalte fosterforeldre å betrakte som fullt ansatt av barnevernet. Dette koster full lønn.)
Men mye viktigere enn pengespørsmålet for barnet er at tilknytningen til barnets familie kan beholdes ved en familieplassering. Det er helt på det rene at barnet svært ofte lider skade ved at barnet rives vekk fra sine foreldre og sin øvrige familie i en sårbar alder. Hvilke følger dette har for barnet, burde de sakkyndige psykologer i slike saker utrede og meddele partene.
Men dette gjøres heller ikke. Psykologene meddeler stort sett alltid at barnet vil få det bedre i et fosterhjem fjernt fra foreldrene og barnets familie. Hvilken skade barnet lider ved denne hardhendte fjerning fra familien sin, får vi aldri greie på fra de samme psykologer.
Det foreligger forskning som viser at barn som har vært i barnevernets fosterhjem får store vanskeligheter senere i livet på alle måter og at dette ikke skyldes foreldrene, men selve fjerningen som innebærer total atskillelse fra familien. (Noen kommuner har nå hatt erstatningsordninger for slike barn.) Jeg har aldri fått noe svar fra barnevernet på noen av mine innlegg i de siste år.
Nå må det være riktig å kreve en redegjørelse fra barnevernet om:
• Hvorfor velger man alltid den dyreste fosterhjemsordning?
• Hvor mange barn har barnevernet plassert i de dyreste fosterhjem i de siste år?
• Hvorfor utredes ikke hvilke skader selve fjerningen av barnet fra familien medfører?
I de kommuner hvor barnevernet gir sine grunner for budsjettøkningene, heter det seg at «barnevernets virksomhet er lovpålagt» og dessuten er det «taushetsplikt» som gjør at barnevernet ikke kan si noe om sin virksomhet. Dette er bare hemmelighetskremmeri, og barnevernet kan godt klare å redegjøre for sin virksomhet uten å krenke taushetsplikten. (Se bare på hva som skjedde i Land.)
Får vi nå noe svar fra ansvarlig hold? Svar utbes før vedtagelse av budsjettet for 2019.
**
Bjørn Bjøro:
Dyrt og dårlig barnevern
13 desember 2018
Arnfinn Wiksaas:
Barnevern og økonomi
11 desember 2016
Arnfinn Wiksaas:
Barn som melkeku
15 januar 2017
Arnfinn Wiksaas:
De tjener godt
14 januar 2017
Morten Ørsal Johansen:
Barnevernet, en stat i staten?
7 september 2017
Peder Aresvik:
Jeg bor deler av året i Serbia
20 februar 2017
Marianne Haslev Skånland:
Barnevern i Østre Totens budsjett
24 oktober 2014
Marianne Haslev Skånland:
Mislykket sak brukt som argument for "mere barnevern" og "mere penger til barnevern"
23 desember 2014
*