*
16 april 2018
Dagbladet; god journalistikk – meningsløs lederkommentar
Av familien-er-samlet
Det er bare å konstatere at Dagbladet med denne lederen plasserer seg selv helt ute på viddene i barnevernsdebatten:
Vi trenger en ny barnevernsdebatt
Dagbladets lederartikkel, 14 april 2018
De er uvitende, intetsigende og irrelevante.
•
Men så kommer kontrasten til lederen, i form av en reportasje:
15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon
Dagbladet, 15 april 2018
Her avslører Dagbladet en institusjon som neppe tilfører barna noe positivt, men som bidrar til deres undergang. To av jentene i reportasjen er i dag døde. Realistisk, men kanskje ikke sjokkerende for alle de foreldre som ser barna gå til grunne eller lide i offentlig omsorg.
Samtidig er det litt rart at Dagbladet, som her leverer beinhard og genuint undersøkende journalistikk, kan ha en så tannløs og fordummende holdning til temaet på lederplass.
Forøvrig en liten og viktig detalj i reportasjen: "Dagbladet har tilgang på Patriks barnevernspapirer som omhandler Vestlundveien. De viser at han snakker sant, både når det gjelder jobb og den tunge rusbruken."
Netopp, Dagbladet! Det er mulig å drive journalistikk selv om barnevernet måtte skjule seg bak taushetsplikten. Vi foreldre er ofte mer enn villige til å la journalister lese gjennom sakspapirene!
Og her en typisk kommentar fra assisterende direktør Bufdir, Kjetil Ostling: "- Barn og unge som kommer inn under barnevernets omsorg kan ha med seg store belastninger og svært sammensatte behov. Vi får til veldig mye med veldig mange barn, men noen barn har med seg så sammensatte traumer at vi ikke alltid lykkes, sier Ostling."
Når Bufdir hevder at de får til veldig mye med veldig mange, er det en ikke-dokumentert påstand, som ikke lar seg verifisere i offentlig barnevernsstatistikk, eller levekårsundersøkelser som omhandler barnevernsbarn. Dette er selve absurditeten innenfor barnevern, - at en etat får lov til å drive med omfattende tiltak overfor barn uten å dokumentere at hjelpen faktisk hjelper, noe den svært ofte ikke gjør! Fylkesnemndene omplasserer barn over en lav sko på grunnlag av barnevernsteorier om hva som skader barn, men unnlater å ha som et krav at tiltakene beviselig skal være til hjelp.
Ingen andre etater hadde fått fortsette om de ikke klarte å levere resultater. Norsk barnevern oversvømmes med penger når de fremdeles - etter hundre år - ikke får det til!
Vi ser også at man skylder på de problemene barna hadde før de kom i institusjon. Dette er en gjenganger i barnevernsargumentasjonen, og så godt som alle problemer som barn opplever i offentlig omsorg påstås å skyldes biologiske foreldre eller "bagasje" barna hadde med seg fra før.
**
*