*
23 januar 2018
Om fylkesmennene og deres personale
Av Marianne Haslev Skånland
Mange ofre for det de synes er uventet og himmelropende gal fremferd av et barnevern, prøver å ta saken til fylkesmannen. De tror han/hun vil ordne opp med det de anser som direkte feilaktig behandling fra barnevernet.
Men en fylkesmann er statens representant i fylket, og skal påse at lover og regler – det staten ønsker – blir overholdt i fylket. Riktignok blir fylkesmenn normalt utnevnt blant politikere som vil over på annet beite, men som fylkesmenn skal de ikke drive politikk på selvstendig måte – ingen ny tankegang eller lansering av helt ny ideologi. De skal administrere.
Opplysning i forbindelse med annonsen nedenfor:
"Fylkesmannen er statens representant i fylket, og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og Regjeringa."
Fylkesmennene har en hel stab tilknyttet sitt kontor; de tar seg av forskjellige typer saker. Men igjen bestyrer de saksgang gjennom formalia – er alle regler fulgt, er saksbehandlingen slik staten har bestemt at den skal være?
Så barnevernsofre, som ofte tror at fylkesmannen vil valse opp med innholdet av barnevernets påstander og meninger og bedømmelser, møter igjen at ingen der i gården heller "går inn i enkeltsaker" - ikke i det som nesten alltid er det viktigste i sakene. Man kan få påvist at barnevernet har brutt noen lovbestemmelser eller regler, men om de ikke har lov, så får de lov allikevel, for det er jo "til barnets beste" i alle administratorers øyne. Så fylkesmannens behandling av saker skaper ingen ny retning. I høyden kritiserer han at barnevernet ligger så og så mange måneder etter lovfestet saksbehandlingstid e.l.
Riktignok står det i fortsettelsen av samme orientering:
"Fylkesmannen skal dessutan fremje fylket sine interesser, og kan dermed ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styresmakter."
Men det gjelder "fylkets" interesser, og de er knapt, i fylkesmannsembetets tankegang, sammenfallende med innbyggernes.
Man skal også huske to ting til:
Fylkesmenn er "pensjonerte" politikere. De har gjerne tidligere vært med på å kjøre igjennom lovgivning som er skadelig for familiene som stortingspolitikere, og/eller deltatt i å forsvare kommunens barnevern i en kommune. De har ikke tenkt å lære noe nytt nå.
For det andre ansetter fylkesmennes kontor gjerne barneverns-utdannede folk. Det man møter når man klager til fylkesmannen, er altså et kontor med barnevernere til å behandle akkurat de sakene. Her er et eksempel:
Fylkesmannen søkjer rådgjevar til barnevern
Vi har ledig ei fast stilling som rådgjevar med kontorstad på Leikanger.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, januar 2018
Om ønsket ballast står det:
"Kvalifikasjonar:
• Minimum bachelorutdanning innan barnevern, sosialt arbeid eller annan relevant høgskule- eller universitetsutdanning, t.d. jurist
• Relevant praksis frå arbeid med barnevern"
§ § § §
*