*
Lille julaften
23 desember 2017
Julens utskeielser
Av Jan Pedersen, Søgne
Selve førjulsfeiringen og julefeiringen var på mange måter verre på begynnelsen av 1700-tallet, enn i dag. Da var det en eneste stor orgie av drikk og hor. Og vår norske Ludvig Holberg har skildret det hele i komedien "Jule-stue" omkring 1724. Folk moret seg over komedien der de kjente igjen sine utskeielser. Det hele ender med at politiet arresterer hele juleselskapet.
Samtidig fikk vi en prest som var pietist. Hans navn var Hans Adolf Brorson. I 1732 ga han ut ti julesalmer. Da var han prest i Tønder på grensen mot Tyskland. Senere ble han kalt julens dikter.
Han ville ha bort tidens julefeiring. Bort med verdslig julefeiring og de såkalte "Julestuene", arenaen for hor og drikk, dans og kortspill. Han gikk altså i rette med Holbergs komedie. I stedet ville han rette oppmerksomheten mot Jesu fødsel og selve Kristus-mysteriet. I den ene av de ti første julesalmene skrev han: "Bort verdens juleglede….", og i vers 2 står det:
"Hvor kunne noen mene
som har naturlig sans
at vi vår Gud kan tjene
med syndig drikk og dans;
Skal julefesten være
til Jesu lov og pris,
så la han få sin ære
på lovlig kristen vis".
På denne tiden hadde Brorson hatt en vond tid. Han slet med prøvelser og tungsinn, da han på denne tiden mistet 3 av barna sine og moren. Hun hadde betydd svært mye for ham. Han ble ikke bitter, men holdt fast på troen og dermed fikk han senere være en styrke for andre gjennom de mange salmene han skrev. Selv måtte han lide over sin sinnssyke sønn, som måtte låses inne i et eget rom i bispegården.
Av kjente julesalmer han skrev, må vi ta med "Her kommer dine arme små", "I denne søte juletid", "Den yndigste rose er funden", og ikke minst "Mitt hjerte alltid vanker".
Etterhvert tok det slutt på de ukristelige julefestene i Danmark/Norge. Pietismen fikk fotfeste. Kongen skrev ut lov om allmueskoler, og den første kom i Bergen i 1739. Biskopen, Erik Pontoppidan, skrev katekismen til Luther med over 600 spørsmål og svar, som var opplegget til skolens konfirmantopplæring. Hans Nielsen Hauge ble sterkt påvirket av læreboken og pietismen, og la grunnen til kristendommens betydning i Norge ved selv å satse på det skrevne budskap.
Utover til 1850 hadde fremdeles alkoholen et sterkt grep på befolkningen og ikke minst i juletiden, der julemjøden ble drukket daglig nesten overalt, og bønder hadde rett til å produsere brennevin.
I 1844 kom den organiserte avholdsbevegelse på plass. Hele den åndelige situasjonen med vekkelse på denne tiden, og med presteutdannelsens primus motor Gisle Johnson i spissen, var medvirkende årsaker til å stanse julefylla.
Helt frem til vår tid har den kristne julefeiring vært en demper på den moderne utskeielse med ete- og drikkegilde i hele adventstiden.
Så skal vi ha håp om å få kristen julefeiring, må vi gjøre som Brorson: tilbe julens under: Jesusbarnet. La det være det som fyller oss når vi synger:
Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderom,
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum,
Der er min lengsel hjemme
Der har min tro sin skatt,
Jeg kan deg aldri glemme,
Velsignet Julenatt!
Da kan vi lytte til Kaj Munk, som fikk noen få juleferinger under krigen. I hans preken siste søndag i advent i 1941 sa han: Herre Jesus, det ser ut til at jeg jeg enda en gang får feire en velsignet jul med mine kjære. Ingen vet om det er den siste. Jeg er som en gnier. Jeg samler på jul. Og jeg har ikke råd til at noen av dem slår feil. Barn Jesus, vil du la denne lykkes?
Da ber vi med den 2000 årige kirke: Kom Jesus, kom her inn!
**
**